Gjest Gjest_Forvirret_* Skrevet 9. september 2009 #1 Skrevet 9. september 2009 Bestevennen min ble skilt fra kona si for 6 måneder siden. Vi har kjent hverandre i 4 år, og er gode venner, har god kjemi osv. Vet at han alltid har likt meg mer enn en venn, selv om han har vært gift. Det har aldri skjedd noe mellom oss, og har ikke hatt følelser for han heller - noe han vet. Når han ble singel konfronterert han meg med dette på nytt, og etter hvert føler jeg at jeg har sterke følelser for han, men vet ikke om dette er "ekte". Han har 2 barn på 11 og 8 år, som er verdens søteste, men uansett. Han er skilt og det er kanskje tøft å innlede et forhold og bli stemor. Jeg har ingen barn enda. Vi har klina litt nå, men ikke noe mer. Vet ikke om jeg skal gå videre med dette pga barna hans, siden han er skilt, siden han likte meg når han var sammen med en annen (vet han hadde gjort noe om jeg ville da), og at jeg ikke liker utseendet hans veldig godt. Synes ikke han er kjekk. Kanskje teit å si det, men må være ærlig. Ellers kysser han fantastisk bra, vi kan snakke om alt, vi har en god kjemi, han har en bra jobb, hus osv, er verdens beste far, morsom, snill og setter meg høyere enn alt. Jeg liker vennene og familien hans som jeg har møtt, og han vil gjerne ha flere barn. Er veldig forvirret på hva jeg skal gjøre. Er jeg overfladisk at jeg er så opptatt av utseendet eller lurer jeg meg selv? Håper på noen råd her
Rioja Skrevet 9. september 2009 #2 Skrevet 9. september 2009 Det høres ikke ut som du er klar for dette!
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #3 Skrevet 9. september 2009 La det ligge. At du ikke liker utseendet hans vil gjøre at du etterhvert får så avsmak at du ikke orker å ta i ham. Det blir jævlig for ham å oppleve.
Gjest TS Skrevet 9. september 2009 #4 Skrevet 9. september 2009 er det helt sykt å si det med utseendet? føler meg så slem, men synes ikke han er noe kjekk, og ikke kroppen er noe fin heller. Om det hadde vært på plass hadde jeg nok kunne likt han bedre. Er så forvirret nå
Gjest KateW Skrevet 9. september 2009 #5 Skrevet 9. september 2009 Hvor gamle er dere? Beklager å måtte si det, men det at du er så opphengt i at han ikke er fin nok for deg, får meg til å lese at du er ganske umoden. Eller, som Rioja sier, så er du ikke klar for det, og bruker utseendet og barna hans som grunn. Enten er du forelska eller så er du det ikke...
Gjest TS Skrevet 9. september 2009 #6 Skrevet 9. september 2009 Hvor gamle er dere? Beklager å måtte si det, men det at du er så opphengt i at han ikke er fin nok for deg, får meg til å lese at du er ganske umoden. Eller, som Rioja sier, så er du ikke klar for det, og bruker utseendet og barna hans som grunn. Enten er du forelska eller så er du det ikke... Jeg er 30 og han et par år eldre. Det høres sikkert kjempe dumt ut, og jeg synes det er rart selv at jeg tenker sånn. Høres sikkert umodent ut - og aner ikke hvorfor jeg har de tankene heller. bare litt forvirret av alt dette her
Gjest KateW Skrevet 9. september 2009 #7 Skrevet 9. september 2009 Jeg er 30 og han et par år eldre. Det høres sikkert kjempe dumt ut, og jeg synes det er rart selv at jeg tenker sånn. Høres sikkert umodent ut - og aner ikke hvorfor jeg har de tankene heller. bare litt forvirret av alt dette her OK, da tror jeg faktisk at det handler om at du ikke er klar for et forhold med mannen. Hadde du vært det hadde ikke de tingene du nevner betydd noe. Hadde du vært forelska hadde du følt han var fin. tenker jeg... Barn kan selvsagt være krevende, og det skal man tenke igjennom, men det var spesielt det med utseendet jeg hang meg opp i.
Hanselot Skrevet 9. september 2009 #8 Skrevet 9. september 2009 Jeg er 30 og han et par år eldre. Det høres sikkert kjempe dumt ut, og jeg synes det er rart selv at jeg tenker sånn. Høres sikkert umodent ut - og aner ikke hvorfor jeg har de tankene heller. bare litt forvirret av alt dette her Du høres umoden ut javisst, selv om du sikkert har flere tanker rundt dette enn hva som kommer frem. Man har sine preferanser og tenner du ikke på ham, eller ikke liker utseende så mener jeg du ikke er forelsket, og du bør gå videre, for din del, men aller mest for hans skyld.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #9 Skrevet 9. september 2009 Du er ikke forelsket. Det går an å forelske seg i mindre pene mennesker, men det er et risky prosjekt å forsøke å føle noe når ens mening om utseendet hans/hennes står i veien. Sjansene er der for at du etterhvert vil føle avsky, og i hvertfall at sexlivet ikke blir det det kunne vært om du var sammen med en som tente deg. Fysisk tiltrekning har ikke bare med utseendet å gjøre, men med ubevisste reaksjoner på duftstoffer og smaksstoffer som vi ikke merker, men som forteller kroppen om man er biologisk god match eller ikke. Hvis du i disse 4 årene aldri har følt deg tiltrukket av ham, så vil ikke naturen at det skal bli dere to. Vi er nå ikke engang sånn at vi forelsker oss i alle, selv om de er flotte personer, ikke engang de vakre.
PiriPiri Skrevet 9. september 2009 #11 Skrevet 9. september 2009 Jeg tror kanskje heller ikke at du er klar for dette... Kanskje teit, men dette minner meg litt om det vi pleide å si da vi var unge... at det alltid er forvirrende når feil mann sier de riktige tingene:) men nei, jeg hadde latt det ligge hvis jeg var deg...
attegløyma Skrevet 9. september 2009 #12 Skrevet 9. september 2009 Jeg tror kanskje heller ikke at du er klar for dette... Kanskje teit, men dette minner meg litt om det vi pleide å si da vi var unge... at det alltid er forvirrende når feil mann sier de riktige tingene:) men nei, jeg hadde latt det ligge hvis jeg var deg... Einig med siste talar. Ein blir litt betatt når nåken er så interessert, men ikkje la deg forføre av det, då blir alt feil. Ikkje la deg forelske i at han er forelska i deg Dessuten kjenner eg meg igjen. Dersom eg ikkje tykkjer ein fyr er kjekk, så tykkjer eg ikkje han er kjekk. Det betyr nok alltid også at eg ikkje er forelska. Og eg er god, gammal årgang, må likevel vere fysisk tiltrekt av ein mann skal det bli noko
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #13 Skrevet 9. september 2009 La det ligge. At du ikke liker utseendet hans vil gjøre at du etterhvert får så avsmak at du ikke orker å ta i ham. Det blir jævlig for ham å oppleve. Det tror jeg ikke stemmer helt. Når man har vært sammen en stund og utviklet sterke følelser og forelskelse, bryr man seg lite om utseende..da er det det man har sammen og det indre som teller.
Lidli Skrevet 9. september 2009 #14 Skrevet 9. september 2009 Jeg forstår ikke hvorfor du i det heletatt vurderer å gå inn i et forhold med denne mannen? Om du ikke er fysisk tiltrukket av han, og ikke er klar for barn så er det vel ikke noe å tenke på? Det virker til at dere har et veldig bra forhold på et vennskaplig plan - så dere burde kanskje fortsette med det?
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #15 Skrevet 9. september 2009 Det tror jeg ikke stemmer helt. Når man har vært sammen en stund og utviklet sterke følelser og forelskelse, bryr man seg lite om utseende..da er det det man har sammen og det indre som teller. Hvor har du det fra at trådstarter kommer til å utvikle sterke følelser og forelskelse for denne mannen? Hun vurderer et forhold til ham fordi HAN er forelsket. Hun er ikke forelsket, men glad i ham som venn.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #16 Skrevet 9. september 2009 Det tror jeg ikke stemmer helt. Når man har vært sammen en stund og utviklet sterke følelser og forelskelse, bryr man seg lite om utseende..da er det det man har sammen og det indre som teller. Feil Man orker ikke ha sex etterhvert, og føler ingen tiltrekning. Dermed ender man med å bo sammen med sin beste venn. Og sliter med samvittigheten resten av livet.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #17 Skrevet 9. september 2009 Jeg traff en mann hvor utseende ikke var det jeg falt for. Jeg falt for personligheten og dermed så fikk jeg resten på kjøpet. Jeg tenkte aldri at han ville jeg ikke ha pga utseende. Jeg tente på ham, men nå tenner jeg mer på personlighet enn kropp. Høres ut som du ikke er klar.
attegløyma Skrevet 10. september 2009 #18 Skrevet 10. september 2009 Jeg traff en mann hvor utseende ikke var det jeg falt for. Jeg falt for personligheten og dermed så fikk jeg resten på kjøpet. Jeg tenkte aldri at han ville jeg ikke ha pga utseende. Jeg tente på ham, men nå tenner jeg mer på personlighet enn kropp. Høres ut som du ikke er klar. Eg har også møtt menn som eg ikkje har funne estetisk vakre, men som eg har tent på eller reagert positivt på likevel, og som eg har hatt heilt fine forhold med. Men då har eg jo tent på utsjånaden, samma koss den var. Her snakke vi om ei som ikkje finn utsjånaden attraktiv, og det er noko anna. Eksen min var ganske overvektig, plagde meg lite, ein annan var skinnmager, plagde meg lite. Medan eg no nyleg møtte ein som ville ha ein date, som er på alle måtar flott og veltrent, men det var absolutt ingen tiltrekning eller fysisk reaksjon. Eg meinar at eg MÅ ha ein form for tenning for å kunne ha eit forhold. Men eg trur også dei fleste har opplevd å møte nokon dei ikkje tykkjer er estetisk vakre, men som dei har tent på likevel, og omvendt. For TS vil eg påstå at dette ikkje handlar om å vere klar, men om at det ikkje er romantisk/ seksuell kjemi der slik eg les det i alle fall.
Gjest Gjest Skrevet 10. september 2009 #19 Skrevet 10. september 2009 Hvor gamle er dere? Beklager å måtte si det, men det at du er så opphengt i at han ikke er fin nok for deg, får meg til å lese at du er ganske umoden. Er ikke enig ...det er mange modne mennesker som ikke liker utseendet til en potensiell partner. Det må jo være en helt ærlig sak og har ikke med modenhet eller alder å gjøre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå