Gjest gjestekvinne Skrevet 8. september 2009 #1 Skrevet 8. september 2009 Jeg møtte mannen jeg er sammen med for en liten tid tilbake. Vi har kjent og likt hverandre i mange år, men etter mange år uten å se hverandre sa det atter en gang klikk og vi bestemte oss for å satse på oss. Vi er begge 40+/-, jeg skilt og han separert (nei, vi har alsri hatt et forhold før eller vært utro i eksteskapene våre). Saken er at han tok avgjørelsen om skilsmisse etter at vi møttes og går nå gjennom hele prosessen as we speak. Ekteskapet hans var på ingen måter et du ønsker å leve livet ditt i, så jeg er ikke grunnen men heller katalysatoren. Jeg har vært igjennom en skilsmisse selv, og vet at det er kjemptøft. Han går igjennom det samme akkurat nå, og det er utrolig tøft for han. Mailer fra en sint og såret ekskone (forståelig), telefoner som klandrer og bebreider, økonomi som må ryddes , bo som skal deles. Bidrag og forpliktelser. Jeg husker jo hvor tøft alt dette var og merker på han hvor mye det sliter. Ser at han lar viktige ting ligge fordi han er sliten, og vet at det er ting han *burde* være on top of. Mitt problem er at jeg egentlig ikke vet min rolle i det hele. Skal jeg helpe han eller skal jeg bare trekke meg helt tilbake og la han gå gjennom det hele alene? Jeg mener ikke hjelpe som i å takle ekskone eller andre nære forbindelser, men tenker bidragsregler, deling, økonomi... Jeg har jo vært gjennom det samme selv og kan og vet endel som er verdt å få med seg.
Gjest Purple Haze Skrevet 8. september 2009 #2 Skrevet 8. september 2009 Hvor gjerne vil du være i et forhold med denne mannen? Er du interessert i å være terapeut, gråtekone og søpppelbøtte for hans følelser og tanker i denne tiden? Har du kapasitet til å være den som ordner opp i praktiske ting for han? Syns du det er riktig at du gjør disse tingene? Min erfaring er at det sjelden er lurt å gå rett fra et forhold til et annet. Man trenger tid til å bearbeide alt som har skjedd. Helt generelt sett, selvfølgelig. Jeg vet for lite om deres forhold til å vite hvordan dere har det.
Gjest Gjest Skrevet 8. september 2009 #3 Skrevet 8. september 2009 Skummelt. Så han hadde altså IKKE forlatt sin kone om han IKKE hadde møtt deg...? Utroskap er så mangt gitt.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #4 Skrevet 9. september 2009 Skummelt. Så han hadde altså IKKE forlatt sin kone om han IKKE hadde møtt deg...? Utroskap er så mangt gitt. Her er det alltid noen som klarer å vrenge ut noe eder og galle.... Utroskap er da vel å starte et nytt forhold mens man er i et annet trodde jeg.... Denne mannen rydder opp i det han har, d.v.s. han tar ut separasjon FØR han starter et forhold med en ny person. Skal man bli hos den man er gift med for enhver pris ???
Snipa Skrevet 9. september 2009 #5 Skrevet 9. september 2009 Hvorfor ikke spørre han om han vil du skal hjelpe han med praktiske ting og råd? Jeg ville snakket med han om din rolle i dette. Lykke til, jeg kjenner et par par som har en historie som du og kjæresten, og de har endt med å gifte seg med hverandre.
leirbål Skrevet 9. september 2009 #6 Skrevet 9. september 2009 Hei. Jeg ville hjulpet ham med navn og adresser til steder han kan få hjelp og råd. Hvis du skal være rådgiveren hans i tillegg til kjæreste kan det bli litt rot i rollene deres. Det virker litt skummelt så tidlig i forholdet deres. Så på dette området ville jeg latt ham gjøre jobben selv. Bli kjent med ham og støtt ham som mann og kjæreste. Men ikke bland rollene for mye.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #7 Skrevet 9. september 2009 Bare møt ham på det han forteller. Vis at du er der dersom han trenger det. Utover det. Vær deg selv. Du vet jo at han trenger lang tid å jobbe seg igjennom det han forlater.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå