Når stebarna er frekke mot deres kjære....

[Gjest Gjest_Kaia_*]

Her i hjemmet når barnet blir sur eller ikke får viljen sin (må legge til at barnet er ganske bortskjemt og eplekjekk i en alder av 9 år) får jeg som stemor høre at jeg skal holde kjeft... At jeg er ei fitte... Jævla fitte..... At jeg kan dra til helvete....

Og at han skal få meg ut av huset....Osv...

Han har ikke lært seg flere ord ennå, men jeg regner med på skolen lærer man slike ord.. Og snart kommer vel resten av glosene også.

Og ja det sårer... Fordi jeg gir mye av meg selv til dette barnet osv.

Når jeg får servert slikt av andre, ja selv et barn.... så sårer det meg.

Og det får meg til å få et litt annerledes syn på dette barnet slik som jeg gjør på andre barn som er frekke og uhøfflige. (Desverre... Men det er slik mine følelser er. For jeg vet det finnes langt mer veloppdragene barn som har respekt for voksne og ikke bruker slike ord.)

Jeg vet ihvertfall om jeg hadde hatt barn selv med en mann hadde jeg tatt min mann i forsvar og forsvart han.

Og i jobbene jeg har jobbet i med barn forsvarer man hverandre og forklarer barna at det er nulltoleranse mot å oppføre seg slik mot voksne.

Og at man skal ha respekt for hverandre.

I min situasjon er det ikke ofte min kjære bryr seg og jeg må ta inn den rollen og irettesette han om at sånn snakking skal man ikke ha noe av, og kalle meg for slike ting er ikke akseptert!

Jeg bare lurer egentlig på...

Dere som er biologiske foreldre... Tillater dere at barna deres snakker slik til deres kjære? Eller griper dere inn og forklarer barna hvor grensa går hen?

Eller overlater dere den jobben til steforeldrene selv og ordne opp i?

[Gjest Gjest]

I min situasjon er det ikke ofte min kjære bryr seg og jeg må ta inn den rollen og irettesette han om at sånn snakking skal man ikke ha noe av, og kalle meg for slike ting er ikke akseptert!

Hver gang din mann bevitner dette uten at han griper inn og tar for seg sønnen, så legitimerer han overfor sønnen at slik oppførsel er greit.

Når stebarnet angriper steforelder fysisk eller verbalt på en respektløs måte, så skal bioforelder gripe inn.

[Ellevill]

Dere som er biologiske foreldre... Tillater dere at barna deres snakker slik til deres kjære? Eller griper dere inn og forklarer barna hvor grensa går hen?

Eller overlater dere den jobben til steforeldrene selv og ordne opp i?

Jeg lar ikke mitt barn snakke slik til noen!

Jeg synes mannen din er et dårlig forbilde for sin sønn i så måte.

[Gjest Purple Haze]

Jeg tolererer ikke at noen snakker slik til meg, verken voksne eller barn. Og gir veldig tydelig uttrykk for det.

Hadde kjærestens barn snakket slik til meg, hadde jeg vært veldig tydelig på hva jeg mente om det, og det hadde faren deres også.

Sett grenser for hva du tåler i forhold til barnet. Vær tydelig. Om far ikke reagerer på barnets språkbruk overfor deg, ville jeg blitt meget betenkt, var jeg deg.

[LilleBille]

Jeg lar ikke mitt barn snakke slik til noen!

Jeg synes mannen din er et dårlig forbilde for sin sønn i så måte.

Støtter denne fullt og helt.

Sånt språk er totalt uakseptabelt uansett hvem de sier det til.

[Gjest Gjest]

Det kan jo være stesønnen din mener du er ei fitte og ønsker deg til helvete. Det må han få lov å mene, du kan ikke forvente at faren skal sensurere sønnens meninger fordi du blir støtt av dem. Skjerp deg!

[LilleBille]

Det kan jo være stesønnen din mener du er ei fitte og ønsker deg til helvete. Det må han få lov å mene, du kan ikke forvente at faren skal sensurere sønnens meninger fordi du blir støtt av dem. Skjerp deg!

Så du synes virkelig det er akseptabelt at en 9 åring sier sånt noen.

Det er vel kanskje noen andre som skal skjerpe seg..

[Gjest Gjest]

Så du synes virkelig det er akseptabelt at en 9 åring sier sånt noen.

Det er vel kanskje noen andre som skal skjerpe seg..

Jeg synes barn skal å uttrykke seg uten de voksnes korrigeringer i tide og utide.

[Gjest Gjest]

Det kan jo være stesønnen din mener du er ei fitte og ønsker deg til helvete. Det må han få lov å mene, du kan ikke forvente at faren skal sensurere sønnens meninger fordi du blir støtt av dem. Skjerp deg!

I så fall bør gutten lære akseptable omgangsformer.

Man sier ikke sånt til noen - uansett om de er stemødre, mødre, eller mer perifere. Og som en ovenfor har svart - hver gang mannen hennes ignorerer det, bekrefter han overfor sønnen at dette er greit.

[Nigo-san]

Det kan jo være stesønnen din mener du er ei fitte og ønsker deg til helvete. Det må han få lov å mene, du kan ikke forvente at faren skal sensurere sønnens meninger fordi du blir støtt av dem. Skjerp deg!

Jeg synes barn skal å uttrykke seg uten de voksnes korrigeringer i tide og utide.

Litt kjipt for gutten at det ikke er de samme spillereglene når han blir større da. Eller kaller du sjefen din for ei jævla fitte når du synes hun er urimelig? I så fall med hvilket resultat?

Bortsett fra det, så er jeg enig med det store flertall. Barna får ikke snakke slik til noen, ferdig med den saken. Helt uakseptabelt. Hvis mannen din ikke synes dette er verdt å korrigere, så skjønner jeg ikke helt hva slags planet han kommer fra.

[Gjest Blondie65]

Bortsett fra det, så er jeg enig med det store flertall. Barna får ikke snakke slik til noen, ferdig med den saken. Helt uakseptabelt. Hvis mannen din ikke synes dette er verdt å korrigere, så skjønner jeg ikke helt hva slags planet han kommer fra.

Du kan si det sånn at jeg hadde vært i gang med å finne billetter bort fra den planeten for ikke tale om at jeg gidder å befinne meg et sted der det er alright å kalle hverandre slike ting.

[Gjest Gjest]

Uavhengig om han kanskje føler seg urettferdig behandlet av deg eller at det er noe ved deg han ikke liker, det er ikke ok å kalle andre mennesker for fitte.

Ville tatt dette alvorlig opp med mannen din, nå som du har fått bekreftelse fra oss (skulle ikke vært nødvendig) at dette ikke er ok.

[Gjest blågrå]

Hadde eg vært stemor hadde eg sagt til faren til barnet at han fikk ta tak i problemet. Om han ikkje hadde gjort noe med det, hadde eg blitt fly forbanna.

Ungen, eg hadde gitt han en skjennepreken og sendt han på rommet uten middag/dessert/kvelds/pc/eller noe. Om han hadde fortsatt med å være frekk i kjeften hadde eg enten gitt han ris på rompa eller bare ignorert han uansett situasjon til han hadde sagt unnskyld.

[Gjest Gjest_Viren_*]

Det er helt uakseptabelt at våre barn sier slike ting til noen, jeg kan ikke fatte at faren ikke sier noe? Her må du gjøre to ting: gi klart uttrykk for at du ikke godtar det, og kommer barnet med argumenter som at "du er ikke moren min" sier du at "når du er i vårt hjem gjelder våre regler". Videre må du ta deg en prat med barnets far, kanskje venter han at du skal ta tak i situasjonen og løse den selv, og at han ikke tenker på det som manglende støtte. Han burde helt klart trå til og gi beskjed om at han ikke godtar slik oppførsel.

Hvis han ikke tar tak i dette ville jeg kanskje ha gått noen runder med meg selv, om jeg var deg. Vil du være sammen med en som ikke respekterer deg nok til å si fra når barnet hans er ufin mot deg (og andre)? Vil du på sikt ha barn med en mann som gir blanke i barneoppdragelse?

[Gjest Gjest]

Helt uakseptabelt at ungene mine skulle sagt det til meg eller noen andre. Da hadde de virkelig fått hørt.

[Ulrikke]

Jeg er stemor til tre. Hadde noen av dem snakket til meg på den måten hadde det blitt månelyst her - både fra min side, men definitivt mest fra min samboers (deres fars) side!

INGEN skal snakke sånn til andre mennesker - uansett slektskap, alder, kjønn osv...

Når faren deres ikke gir tydelig beskjed om at sånn språkbruk er uakseptabelt i deres hus, gir han samtidig sitt samtykke i at det er ok å snakke sånn...

Barna trenger veiledning og grenser i forhold til hvordan man snakker til og om andre mennesker - og du skal definitivt ikke finne deg i å bli snakket til på den måten! Hadde min samboer funnet seg i, og tillatt, at mine stebarn snakket sånn til meg, hadde forholdet hengt i en MEGET tynn tråd!

[Gjest Gjest]

Du må selv sette grenser for hva du kan tåle og ikke tåle fra andre mennesker, uavhengig om de er barn, stebarn, samboer, venner eller voksne.

Ikke sitt og vent på at faren hans skal sette grensen, for den grensen er DIN og derfor har du lov til å sette den.

[Gjest Gjest_Annie_*]

Jeg lar ikke mitt barn snakke slik til noen!

Jeg synes mannen din er et dårlig forbilde for sin sønn i så måte.

Helt enig.

[Gjest Gjest]

Du må selv sette grenser for hva du kan tåle og ikke tåle fra andre mennesker, uavhengig om de er barn, stebarn, samboer, venner eller voksne.

Ikke sitt og vent på at faren hans skal sette grensen, for den grensen er DIN og derfor har du lov til å sette den.

MEN i dette tilfellet er det to voksne i huset, en som har biologisk autoritet over barnet, og trådstarter som ikke har det.

Far tenker sikkert at stemor skal sette seg i respekt selv, og det er jo et typisk mannlig trekk å ikke ville ha hjelp til konflikttakling uten å ha bedt om det. Han tenker gjerne at det samme gjelder i denne situasjonen.

MEN for gutten betyr manglende involvering fra far at far ikke stiller seg bak stemor, dvs at far viser at stemor er fritt vilt.

Denne dynamikken er tilstede i større eller mindre grad i mange familier hvor foreldrene har ulikt autoritetsnivå, men i stefamilier er potensialet for den mye sterkere, og det er helt essensielt at bioforelderen i klartekst viser at h*n forlanger at barnet viser normal høflighet overfor steforelderen.

Barnet finner ikke sin plass heller i familien hvis det tillates å forsøke å klatre forbi stemor og skaper et konfliktmiljø hvor alle står mot alle.

[Gjest Gjest]

Det ene barnet til min kjæreste hadde en periode hvor hun rett og slett dro til meg med knyttneven, i begynnelsen ble hun kraftig irettesatt av faren sin, uten at det ble noe bedre. Dermed begynte han bare å gi henne en kort og presis beskjed om å gå på rommet sitt, mens han så ga meg all oppmerksomhet og trøst, påpasselig med at jenta fikk med seg dette før hun gikk på rommet. Dette pluss det at vi snakket mye om hvorfor hun gjorde slikt, løste problemet. Noen raptuser kommer jo fortsatt, men sjeldnere og sjeldnere og ikke minst uten slag.