kjemisk kastrering

[NoAngel]

hei

lurer på om noen her har gitt hunden kjemisk kastrering. og om dette har hjulpet. hvorfor det ble gjort osv.

evt full kastrering ..

[Gjest Gjest]

Hva er KJEMISK kastrering? :-o

[Gjest Gamlegode10na]

Hei, hunden min (en labrarottisgolden) på 10 mndr er nylig kastrert. Den la seg plutselig til en lite hyggelig adfert (slikket og slikket der nede helt til det bokstavelig talt gikk for den), og dette gjorde han flere ganger om dagen. Mye søl var det, og ikke gøy.

Ringte dyrlegen som sa at kjemisk kastrering kunne hjelpe, men det var ingen garanti. Så det ble full kastrering. Ingen problemer i etterkant, dyrlegen har gjort en god jobb men var SVINDYR - 4.000,- kostet det. Sure var de også. Dette var på Sørlandets Dyreklinikk ved Travparken.

[Leo]

Hunden min er kjemisk kastrert og får en ny sprøyte ca. hver tredje måned. Årsaken er at han plages av forstørret prostata og er for gammel til å bli kirurgisk kastrert. Bortsett fra at han har blitt mye mer glad i mat og har lettere for å legge på seg, har han imidlertid ikke endret adferd. Det skyldes sannsynligvis at han er så gammel at alle typer adferd, også den overfor tisper med løpetid, er så innarbeidet at det hormonelle er av liten betydning.

Verken kjemisk eller kirurgisk kastrering er for øvrig noe "vidundermiddel" mot uønsket adferd. Faktisk kan det ha en negativ effekt og det står det en del om her.

[Gjest Gjest]

Uønsket adferd skal TRENES bort, ikke KASTRERES vekk.... Man kan selvfølgelig kastrere hunden, men i mange tilfeller vil adferden fortsette som før. Han en hannhund lært seg en spesiell adferd, så er den ikke lenger kjønnsdriftsrelatert, men tillært. Dressur er en bra ting:)

[Gjest Gamlegode10na]

Uønsket adferd skal TRENES bort, ikke KASTRERES vekk.... Man kan selvfølgelig kastrere hunden, men i mange tilfeller vil adferden fortsette som før. Han en hannhund lært seg en spesiell adferd, så er den ikke lenger kjønnsdriftsrelatert, men tillært. Dressur er en bra ting:)

Nå har det seg slik at seriøse hundeeiere VET dette. MEN, det finnes adferdsproblemer som IKKE kan trenes vekk, og det finnes også HELSEMESSIGE årsaker til at kastrering er eneste utvei. For min del så var det en adferd som ikke kunne trenes vekk.

Moral: Ikke vær så bombastisk i uttalelsene dine, og ikke tro at vi seriøse hundeeiere kapper balla av hundene våre for moro skyld!

[Troyamin]

Hvis flere hadde kastrert hunden sin i tidlig alder, så kunne mye "hormonbomberelaterte" problemer kunne unngås. Og kjemisk kastrering må være en flott måte og se om problemene skyldes "hormonstress" eller ikke ? Eneste jeg har hørt rykter om, er at kjemisk kastrering og dette middelet mot løpetid hos tisper er kreftfremkallende. Noen som vet om det stemmer? Jeg finner ikke noe på nett om det.

[Gjest Gamlegode10na]

http://www.fornebu-dyreklinikk.no/kastrering.html

Her står det om kjemisk kastrering - og farene for kreft ifm med dette.

[la Flaca]

Hei, hunden min (en labrarottisgolden) på 10 mndr er nylig kastrert. Den la seg plutselig til en lite hyggelig adfert (slikket og slikket der nede helt til det bokstavelig talt gikk for den), og dette gjorde han flere ganger om dagen. Mye søl var det, og ikke gøy.

Jeg syns det er ganske hårreisende at en dyrlege kan kastrere på et grunnlag som fraviker så mye fra loven. Det er kun tillatt å kastrere av medisinsk årsak, eller pga. store atferdsmessige problemer, når alt annet er prøvd.

En hund på din størrelse blir kjønnsmoden rundt 7 mndrs. alder, og det er mao. 3 mndr. siden. At den i puberteten kan slikke seg til utløsning er normalt og noe som følger med å ha pubertal hannhund. OG; det går over! Det er uhyre sjelden voksne hanner gjør dette i noe utstrakt grad, ihvertfall så de eller omgivelsene plages av det. Så det er ingen som helst grunn til å gå til så drastiske skritt som kastrasjon. Dyrlegen din burde vært meldt til veterinærforeninga etter min mening. Syns ihvertfall det er dårlig at folk får gjennomslag for kastrering med det grunnlaget, det hadde jeg ikke trodd.

Når det gjelder kjemisk k så har jeg inntrykk av at det gir en god pekepinn på hvordan en full kastrasjon vil virke på hunden. Men det er jo ikke ment å være en varig løsning, kun et verktøy i vurdering av fysisk kastrasjon.

[Gjest Gamlegode10na]

En hund på din størrelse blir kjønnsmoden rundt 7 mndrs. alder, og det er mao. 3 mndr. siden. At den i puberteten kan slikke seg til utløsning er normalt og noe som følger med å ha pubertal hannhund. OG; det går over! Det er uhyre sjelden voksne hanner gjør dette i noe utstrakt grad, ihvertfall så de eller omgivelsene plages av det. Så det er ingen som helst grunn til å gå til så drastiske skritt som kastrasjon. Dyrlegen din burde vært meldt til veterinærforeninga etter min mening. Syns ihvertfall det er dårlig at folk får gjennomslag for kastrering med det grunnlaget, det hadde jeg ikke trodd.

Når det gjelder kjemisk k så har jeg inntrykk av at det gir en god pekepinn på hvordan en full kastrasjon vil virke på hunden. Men det er jo ikke ment å være en varig løsning, kun et verktøy i vurdering av fysisk kastrasjon.

Det KAN gå over, og det kunne KANSKJE hjelpe med kjemisk kastrering. Kjemisk kastrering fører til økt risiko for kreft leste jeg meg til, så det var ikke noe alternativ.

Hester kastreres, katter kastreres (disse UTEN adferdsproblemer) - loven gjelder for disse også - men det er det INGEN som snakker om er det vel?

Angående å melde dyrlegen til veterinærforeningen, vel, det bør man kanskje gjøre med de dyrlegene som anbefaler kjemisk kastrering etter min mening - dette fører som tidligere nevnt til økt risiko for kreft.

[Leo]

Hester kastreres, katter kastreres (disse UTEN adferdsproblemer) - loven gjelder for disse også - men det er det INGEN som snakker om er det vel

Nei, lovforbudet gjelder ikke hester og katter.

For min del ville ikke kjemisk kastrering ha vært noe alternativ hvis det ikke var for at hunden min er så gammel at han høyst sannsynlig ikke vil rekke å utvikle kreft som en følge av behandlingen. Om årsaken til at jeg må avlive ham er betennelse i en forstørret prostata eller testikkelkreft er for så vidt også ett fett.

[la Flaca]

Det KAN gå over, og det kunne KANSKJE hjelpe med kjemisk kastrering. Kjemisk kastrering fører til økt risiko for kreft leste jeg meg til, så det var ikke noe alternativ.

Hester kastreres, katter kastreres (disse UTEN adferdsproblemer) - loven gjelder for disse også - men det er det INGEN som snakker om er det vel?

Angående å melde dyrlegen til veterinærforeningen, vel, det bør man kanskje gjøre med de dyrlegene som anbefaler kjemisk kastrering etter min mening - dette fører som tidligere nevnt til økt risiko for kreft.

For det første så er det ingen grunn til å forsøke å få dette til å gå over når hunden er 10 måneder gammel, den er jo fortsatt en valp, og den er ikke ute av den første puberteten sin en gang! Hvis alle som hadde 10 måneder gamle kåte hannhunder skulle løpe til veterinæren hadde de fått det travelt gitt. Unge menneskegutter ejakulerer ofte i søvne og får ufrivillig ereksjon i tide og utide +++, mao hormonene løper løpsk. Det er helt normalt og det går over når de blir eldre, som regel ihvertfall . Det samme gjelder for hannhunder, og sånt burde man sette seg inn i før man anskaffer en. Men det er ikke deg man kan klandre for dette, det er dyrlegen som gjennomførte kastrasjonen som ikke har gjort jobben sin.

Loven om kastrasjon gjelder ikke for katter, hester, griser og en del andre dyr. Da hadde man ikke kunnet kastrere dem, med mindre man fant sleivhendte dyrleger som du har vært utsatt for.

Kjemisk kastrasjon er ikke ment som noe varig tiltak mer enn p-piller er. Både kjemisk kastrasjon og p-piller er kreftfremkallende hvis det brukes over lang tid. Men kk er et must dersom man skal utelukke andre årsaker til problematferd enn hormonelle. I ditt tilfelle er det forøvrig åpenbart at det dreier seg om pubertet og sånt må man faktisk bare finne seg i, uten å vurdere verken kjemisk eller fysisk kastrasjon.

Nå er det jo for sent å tenke på for din del, men det er ikke risikofritt å kastrere en hund. Testosteron går hånd i hånd med selvtillit, trygghet og generell harmoni i topplokket (årsaken til at mange foretrekker hannhunder), så når man kastrerer risikerer man at hunden får en del dårlige egenskaper; blir generelt "skvetten" og mer stressa og aggressiv sammen med andre hunder, særlig andre hanner. Andre hunder vil også endre atferd i forhold til kastrater, mange blir mer usikre fordi de ikke greier å tolke lukten. Så man gjør ikke hunden noen tjeneste om man kastrerer, og derfor er det også strenge regler rundt kastrasjon av hund.

[Troyamin]

Nå er det jo for sent å tenke på for din del, men det er ikke risikofritt å kastrere en hund. Testosteron går hånd i hånd med selvtillit, trygghet og generell harmoni i topplokket (årsaken til at mange foretrekker hannhunder), så når man kastrerer risikerer man at hunden får en del dårlige egenskaper; blir generelt "skvetten" og mer stressa og aggressiv sammen med andre hunder, særlig andre hanner. Andre hunder vil også endre atferd i forhold til kastrater, mange blir mer usikre fordi de ikke greier å tolke lukten. Så man gjør ikke hunden noen tjeneste om man kastrerer, og derfor er det også strenge regler rundt kastrasjon av hund.

Hvis alle som ikke har planer om å avle på hunden sin kastrere/steriliserer ser jeg faktisk ikke problemet. Og så lenge det gjøres i ung alder, byr det sjeldent på adferdsproblemer. Nå har jeg utelukkende positive erfaringer med kastrater, så min mening er kanskje ikke helt objektiv i denne sammenhengen...

Veldig enkelt forklart hos dummies.com

Og litt mer lesing her drdemine

[Sheenaca]

Jeg synes ikke det skal være en slik selvfølge at man er en lat eller dårlig hundeeier bare fordi man velger å kastrere. Ja, loven sier at vi ikke kan kastrere hunder uten medisinsk grunn - er det dermed galt overfor hunden å kastrere den? I England er det helt vanlig å kastrere hannhunder. Har de en annen type hunder der, som bedre tåler å bli kastrert?

Dette er hentet fra denne linken: http://norskhuskattforening.net/kastrering.htm

"Hannhunder og hannkatter har også fordeler av å bli kastrert. Hos hunder reduseres muligheten for prostatabetennelse eller kreft betydelig etter kastrering. Uten hormonene som testiklene normalt utskiller, blir prostataen inaktiv, og i de fleste tilfeller skrumper den inn. Kastrering er derfor en effektiv behandling mot prostatasykdommer, og reduserer symptomer som vanskelig eller smertefull vannlating. Kastrering fjerner også muligheten for svulster i testiklene, noe som er meget vanlig blant dyr hvor testiklene ikke har falt ned (kryptorkidisme). Selv hos dyr hvor den ene testiklen har falt på normal måte, er risikoen for svulster i begge testiklene stor."

Det blir mye av de samme argumentene vi bruker for å få folk til å kastrere hunnkattene sine - og det er et MYE større inngrep. Ja, det er en forskjell i at de fleste hundeeiere har såpass kontroll på hunden sin at de kan hindre den i å parre seg uønsket, mens kattene går fritt - men tror dere ikke de stakkars frustrerte hannhundene heller ville foretrukket å leve livet lykkelig uvitende om seksuell lyst, enn å gå gjennom hele sitt liv og kjenne lukten av fristende tisper uten å få gjort NOE med det?

Jeg har også jobbet sammen med en ung, nyutdannet veterinær som hadde kastrert hannhunden sin. Ikke fordi hunden hadde noe slags atferdsproblemer, men fordi veterinæren var utdannet i England, og var vant med at hannhunder skulle kastreres.

Jeg har ikke satt meg nok inn i dette til å ha noen bastant mening. Men jeg synes temaet burde være mer åpent for diskusjon.

[Gjest Gjest veterinær]

Mange veterinærer, meg selv inkludert, ser ikke grunnlag for å skille mellom artene når det gjelder kastering. Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å kastere en ung hannhund med den adferden som beskrives i denne tråden. Det er jo et paradoks at man oppfordrer sterkt til kastrering av hannkatter, man kasterer en stor del av hingstene, stort sett alle hanngriser blir kastert og en god del okser kasteres også. Men, hunder, nei det er forbudt å kastrere dem,. For meg er dette helt ulogisk, og jeg ser ingen grunn til å nekte noen som vil kastere hunden sin dette. Jeg benytter svært sjelden kjemisk kastrering, det må så fall være på gamle hunder eller unge hunder som er potensielle avlshanner.

Det nyeste kjemikaliet på markedet har en betydelig lavere cancerrisiko enn det gamle, så det er ikke en veldig stor problemstilling for min del.

[NoAngel]

hei

grunnen til at jeg lurte er at min vet. anbefaler kjemisk kast. for å prøve dette i første omgang.

jeg har en rottis på ca 1 år som er .. tja , hva skal man si..

veldig snill med oss i familien, og mennesker vi kjenner, men han har et enormt beskytter innstinkt..

overnfor andre mennesker for å ta det først.

om vi går tur i mørket blir han hakke gal om noen går foran eller bak oss. særlig menn.

jeg vet ikke om han vill kost dem til døde eller spist dem om jeg slapp han. siden vi ikke har testet dette på noen før.

men han knurrer og bjeffer og prøver å komme nær dem.

mot andre hunder er han snill. hvertfall de få som tør og la han hilse på.

han flekker tenner og knurrer så fråden står om han ser noen.

jeg vet heller ikke her hvordan han vil reagere på en fremmed hund.

om noen hadde turt å hilse på han ville vi kanskje få klarlagt dette og sett om dette kan trenes vekk. problemet er at ingen vil. folk går ikke en gang forbi oss når vi går på tur om jeg ikke stopper og holder han i halsebåndet med begge hender.

[Gjest Glør]

Hunder har akkurat de samme helsemessige fordelene av kastrering som det katter har. Dette at vi ikke kastrerer hunder i Norge skyldes mest gammel vane, og at det er lettere å kontrollere at hunder ikke parrer seg. Så lenge hunden ikke skal avles på er ikke kastrering en stor sjangse å ta, og jo yngre hunden er, jo mindre er risikoen for komplikasjoner.

[la Flaca]

mot andre hunder er han snill. hvertfall de få som tør og la han hilse på.

han flekker tenner og knurrer så fråden står om han ser noen.

jeg vet heller ikke her hvordan han vil reagere på en fremmed hund.

om noen hadde turt å hilse på han ville vi kanskje få klarlagt dette og sett om dette kan trenes vekk. problemet er at ingen vil. folk går ikke en gang forbi oss når vi går på tur om jeg ikke stopper og holder han i halsebåndet med begge hender.

Men når sluttet dere å la han omgåes med andre hunder? Man må følge opp sånt, også når valpen vokser til. Dra på hundeklubb og delta på kurs og hundetreff. Rottisen er jo egentlig en omgjengelig hund med et godt språk, men da må han få mulighet til å snakke litt med andre hunder fra tid til annen. Og ikke minst lære å fokusere på dere i nærheten av andre hunder.

Boffing på folk i mørket kommer vel helst av en blanding av usikkerhet og vokting, han er jo så ung enda. Men hvis det fortsetter så er kjemisk k selvfølgelig en mulighet, for å gi en pekepinn. Forresten, må korrigere meg selv; boffing er helt naturlig, utagering derimo bør man helst finne en løsning på.

Endret 10. september 2009 av la Flaca

[NoAngel]

han omgåes med andre hunder hver eneste dag, vi har flere hunder boende her, og vi har venner som er innom flere ganger i uken,

han går fint sammen med våre hunder, og noen av vennene, men plutselig forandret han seg.

det gikk vel over en helg bare at han ikke lenger ville ha besøk.

[NoAngel]

han boffer ikke. han snærrer så fråden står ut an munnen hans .