Ernæringsfysiolog

[Gjest Cho]

Jeg har en "ufrivillig spiseforstyrrelse" (orker ikke forklare den nå, er ikke det denne tråden handler om uansett), og har fått henvisning til ernæringsfysiolog.

Der skal jeg få en plan over hva jeg må spise, hvor mye, etc.

Jeg er skikkelig nervøs i forkant, for jeg er redd for at de skal tro jeg har anorexia og behandle meg deretter.

Jeg har IKKE anorexia, vesentlige forskjeller er at jeg VET at jeg er alt for tynn, har superdårlig selvtillitt på grunn av dette, og vil legge på meg aller helst med en gang.

Noen her som har vært i lignende situasjon (altså, vært hos. e.fysiolog for å legge på seg av en eller annen grunn)?

Hva snakker man om, hva sjekkes man for, tar de blod-/urinprøver, hvordan er oppfølging osv?

[Chanel.No5]

Ring der du skal på forhånd som anonym og hør hva opplegget går ut på om du gruer deg. Ikke fortell at du er pasient, men har planer om å bli feks.. Litt lureri, men om det plager deg å ikke vite hva du går til så ville jeg gjort noe lignende dette.

[Sheenaca]

Jeg har vært hos ernæringsfysiolog for å få hjelp til å legge på meg. Har alltid vært litt for tynn, men forsåvidt trivdes med kroppen min, så jeg har ikke orket å legge noen innsats i å legge på meg. Så ble jeg alvorlig syk (av andre grunner), gikk ned i vekt og måtte gå på kunstig ernæring pga jeg ikke fikk lov å spise. Da jeg begynte å bli frisk igjen fikk jeg time hos ernæringsfysiolog, men da på eget initiativ.

Det som skjedde var at hun spurte litt om hvorfor jeg var tynn, om jeg skjønte selv at jeg var tynn og hadde lyst å legge på meg, spurte litt om sykdommen min, om hvordan det sto til med apetitten, og litt sånn forskjellig. Det er noen måneder siden nå, så jeg husker ikke helt.

Så ga hun meg en del tips til hvordan jeg skulle klare å legge på meg. Blant annet har jeg litt dårlig matlyst og glemmer rett og slett å spise av og til, eller nedprioriterer det fordi jeg ikke finner noe som frister. Ernæringsfysiologen anbefalte meg å gå til innkjøp av mange enkle mellommåltider - yoghurt, müsli, nøtter og rosiner, frukt og lignende, og ha dette liggende hele tiden. Så skulle jeg ha alarm på hver tredje time for å huske å spise noe. Det med alarm gadd jeg aldri å gjøre, men jeg har da i det minste huset fullt av nøtter og yoghurt.

Så fikk jeg en del brosjyrer for produkter som er med å øke fett- og næringsinnholdet i maten. Det er en del pulver og noen sånne ekle flytende stoffer som Calogen (omtrent som å drikke vaselin, når man må drikke det rent), som man kan bruke i matlaging for å få mer næringsrik mat.

Så tipset hun meg om å google matvarer - har jeg lyst på noe med torsk en dag, så er det bare å google "oppskrift torsk", så får man opp mange gode oppskrifter på torsk. Det fungerer bra for min del, gjør det litt morsommere å lage mat.

Det er også lurt å bruke mye matolje, og spise fet fisk, for å få i seg sunt fett.

Og ettersom jeg nektet plent å drikke den ***** Calogenen, sa hun jeg kunne ta en spiseskje matolje noen ganger om dagen. Det skulle ha omtrent samme effekt, og smaker faktisk som sjokolade til sammenligning. (Jeg får fortsatt grøsninger av å tenke på Calogen...)

Og for å faktisk legge på meg må jeg også trene. Min kropp har nok en rimelig syk forbrenning, og bruker opp alt den får i seg uansett om den har noe å bruke det på. Dermed hjelper det å trene, for da går en del av energien jeg får i meg med til å bygge muskler.

For min del var det ingen oppfølging. Jeg var hos ernæringsfysiolog i forbindelse med et opphold på et rehabiliteringssenter, og hadde dermed ikke tilgang til ernæringsfysiolog igjen da jeg kom hjem. Jeg kunne nok ha tatt kontakt med ernæringsfysiolog på sykehuset, men jeg er nok litt for lat.

Det ble heller ikke tatt noen prøver. Ettersom dette var på rehabiliteringssenter hadde de jo tatt flere blodprøver i forkant, men jeg så ikke noe tegn på at ernæringsfysiologen hadde studert blodprøvene mine.

Vi snakket forresten også litt om kosttilskudd, og hun sa at det eneste kosttilskuddet hun anbefalte var Omega 3, pluss folat for kvinner i fruktbar alder.

Jeg ville tro at du får litt mer oppfølging, i det minste, hvis du ikke får oppfølging av leger el.l. istedet.

Jeg har forresten lagt godt på meg i ettertid, men om det hadde noe med e.fys. å gjøre vet jeg ikke. Jeg pleide å veie 45-46 kg, og syntes det var litt lite. Da jeg ble syk raste jeg ned i vekt og veide bare 40,5 på det verste. Nå har jeg jobbet meg opp til nesten 50, og blir nok værende der.

Ernæringsfysiologen jeg pratet med var en hyggelig ung dame som ikke var ubehagelig på noen måter. Vi hadde en helt vanlig samtale uten noen formaninger eller mistenksomme blikk, og hun var ikke skummel i det hele tatt.

[Gjest Cho]

Tusen takk for utfyllende svar!

Sheenaca, du høres ut som meg! Håper det går like bra for meg som det gikk for deg, nå vet jeg ihvertfall litt mer om hva jeg går til

Jeg skal spare på innlegget ditt, for noe sier meg at jeg kommer til å måtte lese det noen ganger til etter hvert.

[Sheenaca]

Tusen takk for utfyllende svar!

Hyggelig å høre at det hjalp litt. Håper du kommer til en like hyggelig ernæringsfysiolog som meg.