Barndomsven + sjalu kjærast

[Gjest Ejala]

Eg har ein barndomskompis. Foreldra våre har kjent kvarandre sidan før vi borna kom til verda, og eg og han har alltid hatt god kontakt. Det kan gå fire dagar, fem månader, tre år, mellom kvar gong vi ser kvarandre, men det merkast ikkje. Familien hans er også herlege, alle saman. Eg er veldig glad i han, som ein bror. Eg er i midten av tjueåra, han er eit par år yngre enn meg, dersom det skulle vere relevant.

For eit års tid sidan tok han opp igjen kontakta, etter at eg har sett han berre sporadisk og tilfeldig i nokre år(han har vore i transportnæringa sidan vidaregåande). Vi køyrde rundt og prata om alt og ingenting, eg vart kjent med nokre av dei andre venene hans, spela kort og hadde det gøy.

Men han har ein kjærast. Ein sjalu kjærast, som tydelegvis ikkje er begeistra for den venskapen eg og han har. I følgje henne har vi visstnok flørta veldig med kvarandre. Det stemmer ikkje for mitt vedkomande. Eg har fått beskjed om at eg ikkje treng å prøve å øydeleggje mellom dei to(sjølv om det er han som tar kontakt!), og liknande. (Frå eit anna nummer, riktignok, men eg skjønte jo korleis dette hang saman.) Eg har gitt til svar at det einaste som eventuelt kan øydeleggje, er det at han har ei barndomsveninne som han pratar godt med når dei fyrst har kontakt. Det skulle visstnok ikkje vere noko problem.

No for tida skjer det ein del endringar i familien min. Eg vil gjerne prate med han, og eg saknar den venskapen og kontakta vi har. Vil gjerne ha litt tid med nokon, der alt er som det alltid har vore. Pluss at eg vil gjerne helse på dottera hans; han vart far for nokre månadar sidan, og farsinstinktet lyste av han sist eg såg han. Men mobilen hans fungerer ikkje, så einaste måten å få tak i han på, blir gjennom dama hans. Eventuelt via faren eller syskena hans. Og eg veit at ho blir pottesur dersom eg tar kontakt, sur på han like mykje som på meg, og han har heller ikkje tatt kontakt med meg sidan kort etter at dottera vart fødd.

Eg er ikkje heilt sikker på kva eg vil ha svar på, eigentleg. Men eg har vorte litt usikker på mitt eige syn på sånt i det siste. Som kjærast vil eg nemleg ikkje ha han om han så vart kasta etter meg. Men han er ein ven av dei sjeldne, eg vil ikkje ha det slik at eg aldri meir får ha kontakt med han "berre" fordi dama hans er sjalu.

At det skal vere så problematisk å ha vener av det motsette kjønn, då ...

[Rosalie]

Så lenge han velger å være sammen og få barn med et sjalumonster, så er nok vennskapet deres over. Stakkars mann, sier jeg bare.

[Gjest Gjest]

Som kjærast vil eg nemleg ikkje ha han om han så vart kasta etter meg. Men han er ein ven av dei sjeldne, eg vil ikkje ha det slik at eg aldri meir får ha kontakt med han "berre" fordi dama hans er sjalu.

At det skal vere så problematisk å ha vener av det motsette kjønn, då ...

Det er han som velger om han vil føye seg etter hennes sjalusi eller ikke.

Noen ganger kan det være riktig av en person å gi slipp av et vennskap for å gi sitt ekteskap/samboerforhold ro og trygghet.

Dette er ikke dama hans, det er den nybakte moren til deres felles barn, og altså en av de to viktigste personene i livet hans. At hun har det bra, bør være noe av det aller viktigste for ham.

Jeg hadde mye større tro på ulikt-kjønn-vennskap før. Etter at jeg selv har vært involvert i årevis, er jeg mye mer spak på det området, av komplekse grunner. Et forhold tåler ikke nødvendigvis alt en selv kan synes ikke burde vært sett på som en trussel. Hva som kan være en trussel, har jeg også måttet forandre meninger om.

[Gjest Ejala]

Det er han som velger om han vil føye seg etter hennes sjalusi eller ikke.

Noen ganger kan det være riktig av en person å gi slipp av et vennskap for å gi sitt ekteskap/samboerforhold ro og trygghet.

Dette er ikke dama hans, det er den nybakte moren til deres felles barn, og altså en av de to viktigste personene i livet hans. At hun har det bra, bør være noe av det aller viktigste for ham.

Jeg hadde mye større tro på ulikt-kjønn-vennskap før. Etter at jeg selv har vært involvert i årevis, er jeg mye mer spak på det området, av komplekse grunner. Et forhold tåler ikke nødvendigvis alt en selv kan synes ikke burde vært sett på som en trussel. Hva som kan være en trussel, har jeg også måttet forandre meninger om.

Jaudå, og no ser det visst ut til at han har gitt etter for den. Det var ei stund han framleis tok kontakt med meg heilt uavhengig om ho var der eller ikkje, men det vart visstnok så mykje "suring" frå hennar side ... Som det i tillegg vart slutt på etter at han flytta opp til der ho er frå saman med henne, bort frå alle han kjente frå før.

Og mamma sa noko om det der, som fekk meg til å "sjå" at eg sikkert ser litt for naivt på dette. Noko om korleis dama(og den nybakte mora til deira felles barn) ville sett på det om eg kom oppom titt og ofte, og noko om å heller halde det på eit overflatisk nivå der eg ikkje ser han ofte, og berre lett prat om korleis det går, for det er meir allment akseptert.

Må innrømme at eg syns dette er kjipt. Før han flytta, trong han å prate med meg om noko, og vi diskuterte også venskapen vi har hatt hittil. Eg vil alltid vere der for han, og han sa at han vil alltid vere der for meg, uansett. No føler eg ekstra behov for den venskapen, og no må eg "gi slipp" fordi mora til hans barn ikkje likar kontakta vi har. Eg ser den med at ho er ein av dei to viktigaste i livet hans, men likevel.

[Gjest Hege]

Nå vet jeg ikke hvordan kontakten mellom dere har vært, men kanskje dama hans hadde blitt sikker på at du bare var en venn hvis du besøkte dem begge to og ble kjent med henne også? Jeg har selv mange mannlige venner og synes det er viktig å også bli kjent med kjærestene deres, da unngår man ofte slike komplikasjoner.

[Gjest Gjest]

Må innrømme at eg syns dette er kjipt. Før han flytta, trong han å prate med meg om noko, og vi diskuterte også venskapen vi har hatt hittil. Eg vil alltid vere der for han, og han sa at han vil alltid vere der for meg, uansett. No føler eg ekstra behov for den venskapen, og no må eg "gi slipp" fordi mora til hans barn ikkje likar kontakta vi har. Eg ser den med at ho er ein av dei to viktigaste i livet hans, men likevel.

Hun føler nok også ekstra behov for trygghet i at mannen blir hos familien, der hun sitter med nyfødt barn. Kanskje føler hun seg ulekker etter svangerskapet, og er usikker også. Det som skjer i samlivet når en kvinne er gravid, føder, og er i barsel og full av hormoner, blir aldri glemt. Hun har ekstremt behov for å kunne stole på hans lojalitet, og hun føler nå at den er truet.

Når en mann har fått familie, må han sette den først, spesielt den første, sårbare tiden er det viktig at han er helt tydelig i sine prioriteringer.

Du har behov for en venn, men du må vende deg til en annen i nettverket ditt for det du sliter med nå. Hun trenger ham mest, og det er henne han har størst forpliktelser til.

Et vennskap skal aldri sette en familie i fare. Vil du være hans venn, respekterer du at han må prioritere anneledes nå, og at dine behov ikke kan være styrende for ham. Han synes helt sikkert det er veldig leit å ikke strekke til.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner henne godt. I hodet ditt er dette en fortrolig venn som du ønsker å dele dine innerste ting med. I virkelighetens verden er det slik at HUN er hans nærmeste fortrolige venn og hun opplever deg som en inntrenger. Det er litt naivt å tro at man kan sitte og ha hemmeligheter med venner av motsatt kjønn som ens partner ikke har noe forhold til. Og slippe unna med å holde partneren ute av det, for eksempel med å ikke si hva dere snakket om.

For mange oppleves det som følelsesmessig utroskap og trenger nødvendigvis ikke handle om sjalusi. Hun har rett til å sette grenser og om du er så glad i din venn respekterer du det. Elle inkluderer henne 100% i vennskapet.

[Gjest Ejala]

Nå vet jeg ikke hvordan kontakten mellom dere har vært, men kanskje dama hans hadde blitt sikker på at du bare var en venn hvis du besøkte dem begge to og ble kjent med henne også? Jeg har selv mange mannlige venner og synes det er viktig å også bli kjent med kjærestene deres, da unngår man ofte slike komplikasjoner.

Ho var med stort sett heile tida, når han tok opp igjen kontakta med meg. Og eg prøvde å bli kjent med henne på same måte som eg gjer med kjærastane til alle venene mine.

Men det er vel mest fornuftig å "backe ut" ei stund, ja.

Han har forresten faktisk flørta med meg, han har gjort det heile tida. Eg har berre ikkje sett det(sett på det som flørting) fordi vi er jo berre gode vener. Han har også innrømt at han glatt hadde prøvd seg på meir med meg, dersom han visste om venskapen vår hadde overlevd det, og dersom han hadde trudd at han hadde sjans. Fyrst no i det siste har eg skjønt meir av ting han har sagt og gjort opp gjennom åra.

- Så eigentleg skjønar eg at ho blir sur, sånn sett. Det er også derfor eg kvir meg for å ta kontakt, for ho kjem til å leggje meir i det enn det er frå mi side, fordi han har flørta med meg. Eg skulle vel kanskje sagt dette tidlegare i innlegget, men ...

[Gjest Gjest]

Ho var med stort sett heile tida, når han tok opp igjen kontakta med meg. Og eg prøvde å bli kjent med henne på same måte som eg gjer med kjærastane til alle venene mine.

Men det er vel mest fornuftig å "backe ut" ei stund, ja.

Han har forresten faktisk flørta med meg, han har gjort det heile tida. Eg har berre ikkje sett det(sett på det som flørting) fordi vi er jo berre gode vener. Han har også innrømt at han glatt hadde prøvd seg på meir med meg, dersom han visste om venskapen vår hadde overlevd det, og dersom han hadde trudd at han hadde sjans. Fyrst no i det siste har eg skjønt meir av ting han har sagt og gjort opp gjennom åra.

- Så eigentleg skjønar eg at ho blir sur, sånn sett. Det er også derfor eg kvir meg for å ta kontakt, for ho kjem til å leggje meir i det enn det er frå mi side, fordi han har flørta med meg. Eg skulle vel kanskje sagt dette tidlegare i innlegget, men ...

Eh...ja. Det hjelper ikke at han er kåt på deg.

[Gjest Gjest]

Ja hvorfor sa du ikke det med en gang...? Du VISSTE hvorfor hun ikke liker deg hele tida.

[Gjest Gjest]

ja asså...

jeg har en venn som jeg ikke synes er sexy, sant?

så jeg tenner ikke på ham, sant?

men han tenner på meg, sant?

så vi går liksom rundt og er venner, bare at han tenner på meg også, sant?

men nå ødelegger lissom dama hans alt, sant?

bare fordi han har blitt samboer og pappa, så skal han liksom ikke få være med meg, jeg som bare vil være hans bestevenn, sant?

vi hadde en sånn grei ordning, sant?

skal han lissom ikke få prioritere meg nå da, lissom?

hun er jo bare en kontrollerende kjerring som ikke liker at han er med nære jentevenner som han tenner på, sant?

ego er hun

som om det ikke finnes viktigere ting enn henne, lissom

jeg er jo mye bedre, for jeg er jo ikke kontrollerende overfor ham

møkkakjerring

[Gjest Ejala]

Ja hvorfor sa du ikke det med en gang...? Du VISSTE hvorfor hun ikke liker deg hele tida.

Moglegvis fordi eg kan ane kor mykje peppar eg vil få? Til mitt "forsvar" er eg ikkje akkurat begeistra for at han er kåt på meg; det beste hadde vore om eg var som ei syster for han, slik han er som ein bror for meg.

Eg kjem ikkje til å ta kontakt, men eg ville lufte litt tankar.

[Kakee]

Det er jo ikke så rart at hu ikke liker at dere har kontakt da, i og med at hu merker at han vil ha deg. Det hadde ikke jeg likt heller, og sikkert ikke du heller dersom din eventuelle kjæreste hadde hatt lyst på ei venninne av seg.

[Gjest Gjest]

Hei,

Jeg har en kjæreste som har mange jentevenner og jeg er IKKE av den sjalue typen,,men sjalu blir jeg når han får meldinger av veninner som kaller han alt fra snuppis,kjære,vennen osv.

Det at din veninne blir sjalu fordi din kompis har en romantisk interesse i deg er IKKE rart, og spesielt sjalu blir hun nok om du bruker kosenavn ovenfor din kompis. Vet ikke om du gjør dette, men min kjærestes 'gode' veninne som kaller ham kjære og med mere kunne altså IKKE forstå hvorfor i alle dager jenter i hennes krets ble sjalu!

Hallo..