Foreldrene mine snakker stygt om meg til broren min

[Gjest Gjest]

Når jeg var yngre, så ble jeg tatt fra foreldrene mine, siden faren min pleide å slå meg. Når jeg fylte 17 år fikk jeg egen hybel med tilsyn, når jeg fylte 18, så ville ikke barnevernet hjelpe meg mer, og jeg måtte klare meg selv. Jeg gikk på vgs da og fikk beskjed om å ta opp stipend og lån, men så plutselig kolapset det helt, jeg klarte ikke mer, alt kom tilbake, og jeg lå i strutsestilling i senga. Jeg klarte ikke å fullføre eksamen, jeg endte opp på antidepressiva. Og stipendet ble omgjort til lån. Jeg hadde ingen steder å gå til for å få hjelp, så jeg flyttet tilbake til foreldrene mine, der ble jeg ikke banket opp mer, men jeg ble utsatt for physisk vold, blir det forsatt. De er sinna på meg siden barnevernet tok meg bort, de er sinna på meg fordi skolen fant ut av det, etter så mange blåmerker. Jeg er fyller 22 år snart, og vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg får ikke sove om kveldene, jeg har ingen venner, jeg bare venter på å dø egentlig.

Noe annet som plager meg er at lillebroren min får ikke være sammen med meg, han får ikke lov til å komme inn på rommet mitt, de er redde for at jeg skal fortelle han noe om det som har skjedd. Men lillebroren min vet egentlig dette uten at jeg har fortalt han det, han har jo sett det. I dag så kom han ned til meg, og spurte om han kunne få se på tv i rommet mitt, jeg sa det var ok. 10 minutter etter ropte faren min på han, og jeg høre han skrike at jeg er gal, og at min lillebror måtte holde seg unna meg. Jeg er ikke gal, jeg vet jeg ikke er det. Og jeg har ikke fortalt noen om hvordan jeg egentlig har det, og jeg har aldri snakket med min lillebror om hvordan jeg har hatt det da jeg var liten, har aldri fortalt han noe. Jeg går på skole nå, har søkt stipend og lån, men jeg har ikke fått det, siden jeg bor hos foreldrene mine, jeg må jo ha penger før jeg kan flytte ut, jeg har ringt dem og fortalt dem problemet mitt, de ba meg å sende et skriftelig brev, men jeg har ikke fått noen svar fra dem. Ringte dem igjen og de ba meg skrive et brev på nytt, det har jeg også gjort. Men venter forsatt på svar. De har barnevernsaken for noen år siden lagret, så de kan jo se på den også. Sosialkontoret er heller ikke hjelpsomme. Jeg har søkt på alle jobbene på deltidsjobb.no og finn.no, men det er aldri noen som ringer meg. Jeg er psykisk syk, jeg vet at jeg er det. Men det er jo fordi jeg ble sendt tilbake til mannen som misbrukte meg, og banket meg opp hver dag. Lillebroren min kan av og til kalle meg for gal, eller stygg, men det har han jo lært av foreldrene mine. De lærer han å være stygg mot meg.

Jeg har egentlig bare lyst til å forsvinne, igår så var jeg ute hele kvelden, satt bak rema 1000 til morningen, ingen ringte å spurte hvor jeg var, eller hvorfor jeg ikke kom hjem. Jeg vet de vil bli kvitt meg, og jeg vet de kommer til å kaste meg ut snart, så før det vil jeg gjerne finne meg et sted. Men ingen vil hjelpe meg. Må jeg bli narkoman før jeg kan få hjelp?

Jeg pleier å be lillebroren min gå opp, når han kommer til meg, for jeg er redd for å få problemer. Jeg vet han er glad i meg, og jeg vet at han vet at foreldrene mine har problemer. Men av og til sårer han meg veldig, uansett om han er et barn. Jeg har hørt foreldrene mine si at han er penere enn meg, at han er bedre enn meg, at jeg ikke er normal osv. Dette pleier broren min å si til meg også, da blir jeg enda mer lei meg. Min mor nektar for at faren min har slått meg, han har egentlig slått henne også, men hun mener det er noe jeg finner på i mitt gale hode. Men hun rømte jo til krisehjem når jeg var liten, og lot meg være igjen hos faren min, hvorfor rømte hun hvis jeg finner på dette? Hvorfor hadde jeg blåmerker, og hvorfor har legevakten bilder av disse?

Jeg har sikkert mange skrivefeil her nå, men jeg orker ikke å lese gjennom, så vær så snill å ikke kommenter det.

Jeg har sikkert skrevet masse tull, jeg er jo så dum.. jeg trenger hjelp.. Jeg vil gå på skole, jeg vil gjerne jobbe hvis noen gir meg en sjanse, jeg vil finne meg venner, jeg vil gjerne ha kontakt med lillebroren min. Jeg vil ikke ha kontakt med foreldrene mine, jeg hater dem begge to.

Jeg føler at ingen tror på meg, skulle ønske jeg bare sovnet stille inn en natt

[NoAngel]

jeg vet så godt hvordan du har det. du kan sende meg en pm om du vil snakke

vil ikke skrive så mye her

[Pomeline]

Huff, dette var trist lesing! Høres ut som om du har det helvette rett og slett. Du burde iallfall få ordentlig hjelp, for slik som du har det nå, kan du IKKE ha det. Kanskje du kan vurdere å ta en tur til legevakten eller evt. fastlegen og prøve å fortelle det du skriver her? De kan nok hjelpe deg videre til rett sted, for ingen burde ha det slik som deg. Nav burde også kunne hjelpe deg, har du forklart situasjonen din til de? Nav kan hjelpe deg med å finne bolig når det er forhold som tydelig taler imot at du bor der du bor nå, men hvor lett det er i praksis, er vel kanskje en annen sak. Dersom du studerer, går det vel kanskje an å få seg en bolig gjennom studentskipsnaden (så fremt du studerer ved en høgskole eller universitetet), hvis ikke kan du prøve å finne en billig hybel på f.eks. finn.no.

Håper virkelig ting order seg for deg.

Endret 7. september 2009 av Pomeline

[Gjest TS]

jeg vet så godt hvordan du har det. du kan sende meg en pm om du vil snakke

vil ikke skrive så mye her

Hei

Takk, kan kontakte deg ikveld, må bare lage meg en bruker først Forstår at du ikke vil skrive så mye her.

[Gjest TS]

Huff, dette var trist lesing! Høres ut som om du har det helvette rett og slett. Du burde iallfall få ordentlig hjelp, for slik som du har det nå, kan du IKKE ha det. Kanskje du kan vurdere å ta en tur til legevakten eller evt. fastlegen og prøve å fortelle det du skriver her? De kan nok hjelpe deg videre til rett sted, for ingen burde ha det slik som deg. Nav burde også kunne hjelpe deg, har du forklart situasjonen din til de? Nav kan hjelpe deg med å finne bolig når det er forhold som tydelig taler imot at du bor der du bor nå, men hvor lett det er i praksis, er vel kanskje en annen sak. Dersom du studerer, går det vel kanskje an å få seg en bolig gjennom studentskipsnaden (så fremt du studerer ved en høgskole eller universitetet), hvis ikke kan du prøve å finne en billig hybel på f.eks. finn.no.

Håper virkelig ting order seg for deg.

Takker for hyggelige svar

Jeg går ikke på universitetet/høgskole, jeg tar opp fagene fra vgs, siden jeg ikke klarte det da jeg gikk på vgs. Blir ferdig med det i 2010. Så da kan jeg søke meg inn på høyere utdanning. Har ikke over 30 timer som de krever for å få heltidsstipend/lån. Prøvde å søke ifjor, da fikk jeg avslag, siden jeg bodde hjemme. Men jeg må liksom få stipend/lån først, før jeg kan gjøre noe i det hele tatt. Jeg har ringt fastlegen min i dag, så jeg har bestilt time til i morgen, hun vet jo noe, men kan jo forteller henne resten, og se hva hun anbefaler. Så har jeg ringt barnevernet for å se hva de sier, de ga jo meg opp, men kanskje de kan komme med noen tips. Men dette har jeg egentlig vært gjennom før, har prøvd så mange ganger uten å få hjelp. Så har ikke helt sto tro på at jeg vil få det til nå. Tenkte å ta meg en tur til nav også etterpå, så da får jeg jo høre hva de sier om saken.

Hadde jeg fått en jobb, hadde jeg ikke trengt så mye hjelp, men tydligvis er jeg ikke en attraktiv jobbsøker.

[Gjest Gjest]

Hva med å skrive ut startinnlegget ditt og ta med til legen?

[Gjest Gjest]

Sosialkontoret/sosialavdelingen hos Nav har ikke lov til å nekte deg økonomisk hjelp til bolig og livsopphold.Dersom de gjør det er det lovstridig og du kan klage til Fylkesmannen.Har du fylt ut sosialhjelpssøknad og fått avslag?

Hvorfor møter du ikke bare opp hos Nav og sier rett ut at du ikke har noe sted å bo?Forklar hva du blir utsatt for.De er pålagt å gi deg en midlertidig bolig (hotell,motell,vandrerhjem) deretter har de plikt til å gi deg økonomisk støtte til en leilighet/hybel.

[Gjest Gjest]

Det er en viss minstenorm du skal ha i mnd for å klare deg.Du har rett på å få husleie og strøm dekket samt ha rundt 4700 kr i mnd til daglige utgifter/livsopphold.Dersom inntekt/studielån/trygd ikke dekker disse utgiftene er sosialkontoret pliktige til å gi deg supplerende hjelp sånn at du klarer deg.

Dersom de ikke gjør det er det lovstridig og du kan klage til Fylkesmannen.

[NoAngel]

Hei

Takk, kan kontakte deg ikveld, må bare lage meg en bruker først Forstår at du ikke vil skrive så mye her.

den er grei :D

jeg skal ta fagene fra vgs nå jeg, ferdig om et år, tar alle 6 fagene på 1 år

så vet godt om den økonomisk kjipe situasjonen der

men da snakkes vi i kveld !

[Gjest Gjest]

Ser at du har fått time hos fastlegen din. Flott!

Ta med det du skrev innledningsvis.

Du sliter psykisk og du bør ta en runde med psykolog eller hos DPS. Du har alt for mye i bagasjen og får du ikke bearbeidet dette så vil det følge deg. Dette hjelper fastlegen din deg med. Du bør også undersøke om muligheten for rehabiliteringspenger/attføring pga det psykiske. Det er fastlegen din som uttaler seg og hjelper deg med dette.

Sosialkontoret har plikt til å hjelpe deg så sant du er over 18 år og ikke får lån/stipend. Du skal ha til livsopphold. De kan også hjelpe deg med bolig. Jeg tror ikke du kommer videre uten at du flytter hjemmefra. Enhver hadde blitt nedkjørt at det du opplever.

[Mila*]

Meg som er trådstarter.

Takker for alle svar.

Var innom sosialkontoret i dag, og fikk beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg med å finne hybel/leilighet, de hadde heller ikke noe krisehjelp til en ung jente som meg sa dem. Men de sa at de var villige til å hjelpe meg hvis jeg kunne finne hybel/leilighet selv. Så nå må jeg bare være flink til å dra på visning. Må jo finne noe som er rimlig også da, det forstår jeg jo. Men i mange av annonsene står det at de ikke vil ha noen med sosialgaranti. Så det kommer nok til å bli litt tøft, men tøffere enn det jeg har det hjemme tviler jeg på at det blir. De hverken ser på meg, eller snakker med meg.

Skulle bare ønske at jeg ikke var dems datter. Skulle ønske jeg hadde foreldre som var snille. Jeg kommer nok ikke til å ha noe kontakt med dem når jeg flytter ut, jeg kommer til å slette dem helt ut av livet mitt. Tror det vil være det beste for meg.

[Mila*]

den er grei :D

jeg skal ta fagene fra vgs nå jeg, ferdig om et år, tar alle 6 fagene på 1 år

så vet godt om den økonomisk kjipe situasjonen der

men da snakkes vi i kveld !

Har sendt deg pm nå

[Gjest Gjest]

Meg som er trådstarter.

Takker for alle svar.

Var innom sosialkontoret i dag, og fikk beskjed om at de ikke kunne hjelpe meg med å finne hybel/leilighet, de hadde heller ikke noe krisehjelp til en ung jente som meg sa dem. Men de sa at de var villige til å hjelpe meg hvis jeg kunne finne hybel/leilighet selv. Så nå må jeg bare være flink til å dra på visning. Må jo finne noe som er rimlig også da, det forstår jeg jo. Men i mange av annonsene står det at de ikke vil ha noen med sosialgaranti. Så det kommer nok til å bli litt tøft, men tøffere enn det jeg har det hjemme tviler jeg på at det blir. De hverken ser på meg, eller snakker med meg.

Skulle bare ønske at jeg ikke var dems datter. Skulle ønske jeg hadde foreldre som var snille. Jeg kommer nok ikke til å ha noe kontakt med dem når jeg flytter ut, jeg kommer til å slette dem helt ut av livet mitt. Tror det vil være det beste for meg.

Så de hadde ikke hjelp til en ung jente? Javel, hadde det vært annerledes hvis du hadde vært voksen mann??

Jeg foreslår at du presser hardere på. Ta kontakt med Fri Rettshjelp - kanskje en advokat kan hjelpe deg til å få det du har krav på.

Landsforeningen for Barnevernsbarn vet også mye om veier å gå. Der er det mange dyktige folk som har hatt det jævlig hjemme, sånn som du.

Stakkars, du må vekk fra foreldrene dine. Jeg tror du har helt rett i at det beste vil være å ikke ha kontakt med dem mer. Og når folk sier at blod er tykkere enn vann....ja,ja, men det er også snørr...

Ønsker deg lykkelykke til. Håper du mentalt sett greier å skrelle av deg en kjip barndom og utrygg ungdom og bli en trygg og glad dame.

[Gjest zeba]

Kjære deg,

jeg vil bare gi deg en god, varm Dette var sterk lesing. Du virker å være en svært fornuftig jente opp i alt det du gjennomgår. Det er fint at du kontakter legen din, sikkert lurt av deg og skaffe deg et annet sted å bo. Jeg vil tro at sosialkontoret er pålagt å hjelpe noen i din situasjon. Jeg håper alt løser seg til det beste for deg. Fint å se at kan snakke med noen her inne også.

Ønsker deg alt godt fremover.

Varme tanker til deg

[Gjest Gjest]

Hei, jeg fikk faktisk tårer av å lese d første innlegget ditt. Ingen, absolutt ingen fortjener å ha det slik. Vil bare fortelle deg at du høres ut som en nydelig jente og du skriver så godt.

Du får en stor klem av meg, skulle ønske jeg kjente dg sånn at du kunne fått d i virkeligheten også

[Mila*]

Så de hadde ikke hjelp til en ung jente? Javel, hadde det vært annerledes hvis du hadde vært voksen mann??

Jeg foreslår at du presser hardere på. Ta kontakt med Fri Rettshjelp - kanskje en advokat kan hjelpe deg til å få det du har krav på.

Landsforeningen for Barnevernsbarn vet også mye om veier å gå. Der er det mange dyktige folk som har hatt det jævlig hjemme, sånn som du.

Stakkars, du må vekk fra foreldrene dine. Jeg tror du har helt rett i at det beste vil være å ikke ha kontakt med dem mer. Og når folk sier at blod er tykkere enn vann....ja,ja, men det er også snørr...

Ønsker deg lykkelykke til. Håper du mentalt sett greier å skrelle av deg en kjip barndom og utrygg ungdom og bli en trygg og glad dame.

Nei, tror de bare har boliger for rusmisbrukere, prostituerte eller for de som er veldig psykisk syke. Hun sa hvis hun plasserte meg inn i en bolig sammen med dem, så ville ting bli enda verre for meg. Så det beste for meg var å finne meg en hybel selv, men de må godkjenne hybelen.

Det er ikke første gang jeg har hørt dem si noe sånt, men det er første gangen jeg har fått høre at de faktisk vil hjelpe meg. Vet ikke om jeg var heldig med saksbehandler, eller om de trodde på meg denne gangen. De fikk også lov til å kontakte barnevernet for å bekrefte det jeg har fortalt dem.

[Minttu]

Virkelig trist å lese om situasjonen din! Det høres rett og slett helt for jævlig ut og jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det.. Har ikke hatt det greit hele tiden selv, men ikke noe likt din situasjon..

Jeg håper det går bra med deg og ønsker deg lykke til! Og håper du får deg en leilighet , bare kikk over alt, finn.no, zett.no, aviser.. Håper også at det med penger ordner seg straks.

[Gjest Blondie65]

Jeg synes sosialkontoret er unnvikende og lite hjelpsom. Tidligere har det vært satt fokus på nettopp det at hvis man ikke vet hva slags rettigheter man har så er det også vanskelig å få den hjelpen man faktisk har krav på. Det er i første rekke slik hjelp du trenger nå.

Har du tenkt på å søke hjelp på et krisesenter? Krisesenterene yter juridisk rådgivning samt at de gir deg et midlertidig sted å bo.

Det er også noe som heter Jentevakta - kontakt dem og hør om de har noen gode råd å komme med?

Jeg vil også gjerne si noe om trakasseringen du blir utsatt for. Ikke hør på dem. Jeg vet at når du får høre at du er stygg og dum hele tiden så er det lett å tro på det men det er ikke sant. Det er de som er onde som sier sånt og går inn for å skade deg.

Jeg ønsker deg lykke til i å komme bort fra de som øver vold mot deg. Håper du kan holde oss litt oppdatert, og om ikke du skulle greie å finne hjelp med en gang så håper jeg at det kan hjelpe litt å snakke med oss her på nettet.

[Mila*]

Takk til dere alle som har giddet å lese innlegget mitt, til dere som har giddet å svare. Får tårer i øynene selv, er ikke ofte jeg føler at noen bryr seg, eller tror på meg. Men når det først skjer blir jeg så veldig takknemlig. Jeg blir så glad av lykkeønskningene.

Klemmer alle tilbake

[Mila*]

Jeg synes sosialkontoret er unnvikende og lite hjelpsom. Tidligere har det vært satt fokus på nettopp det at hvis man ikke vet hva slags rettigheter man har så er det også vanskelig å få den hjelpen man faktisk har krav på. Det er i første rekke slik hjelp du trenger nå.

Har du tenkt på å søke hjelp på et krisesenter? Krisesenterene yter juridisk rådgivning samt at de gir deg et midlertidig sted å bo.

Det er også noe som heter Jentevakta - kontakt dem og hør om de har noen gode råd å komme med?

Jeg vil også gjerne si noe om trakasseringen du blir utsatt for. Ikke hør på dem. Jeg vet at når du får høre at du er stygg og dum hele tiden så er det lett å tro på det men det er ikke sant. Det er de som er onde som sier sånt og går inn for å skade deg.

Jeg ønsker deg lykke til i å komme bort fra de som øver vold mot deg. Håper du kan holde oss litt oppdatert, og om ikke du skulle greie å finne hjelp med en gang så håper jeg at det kan hjelpe litt å snakke med oss her på nettet.

Takk for tips.

Jeg har kontaktet krisesentret, men de beklaget med at de prioriterte barn og mødre som var ustatt for vold. Det var fult hos dem da jeg kontaktet dem også, så veldig hjelpsomme var dem ikke.

Jeg vet ikke helt hvorfor foreldrene mine oppfører seg som de gjør, men de er veldig hevngjerrige på at jeg fortalte barnevernet så mye info. som jeg gjorde den gang. Men jeg var bare 12 år da, og ville vekk fra dem. Men jeg ble mye sendt frem og tilbake fra fosterfamilie til beredskapshjem, så til hybel med tilsyn.. og etter det tilbake til helvete..