Ekteskapsrådgivning?

[Gjest Anonymous]

Jeg og min mann sliter veldig med forholdet vårt for tiden.. Vi har ikke vært gift særlig lenge, giftet oss dette året, men likevel så tærer endel problemer på oss.. Kanskje særlig meg..

Jeg føler jeg snakker for døve ører... Når jeg vil ta opp noe som plager meg, er han alltid på farten eller så gidder han ikke følge med på det jeg sier... Ikke alltid da, men det føles ofte sånn.

Det verste for meg er at jeg ikke får NOE hjelp i hjemmet. Vi har ingen barn, heldigvis, men er fulltidsstudenter, jobber mellom 60-80% og har da prøvd å bygge et liv utenom det også.. Men jeg føler jeg går hjemme og rydder og vasker og styrer mye mer enn jeg burde. Leiligheten vår ser skikkelig jævlig ut, for jeg klarer ikke å holde orden på den på egenhånd.. Oppvasken kan stå i flere uker (Det er det eneste han har "ansvar" for!!!), og det ender opp med at JEG tar den tilslutt.. Og er jeg så heldig at han tar den, uffer og akker han seg såååå masse, og kaster bestikk rundt om og knuser gjerne et glass eller tre..

JEG ER SÅ FORTVILET!

Jeg elsker denne mannen, men han er håpløs når det gjelder husarbeid.. Og for meg, blir det et problem som påvirker forholdet vårt.. Jeg gjør ALT på egenhånd. Rydder, vasker opp, lager middag, vasker klær, bretter sammen klær, absolutt alt! Da vi kjøpte leilighet var det MEG som malte den og fikset den.. Svigerfar hjalp meg med å få opp kjøkkeninnredingen og legge gulv..

Hvordan skal jeg klare å få han til å forstå alvoret i denne situasjonen her?? Jeg har prøvd ALT føler jeg.. Men jeg føler jeg ikke klarer å komme igjennom til han.. Alt stopper et sted... Og han sier han ikke har fått med seg det jeg sier HVER GANG! Selvom jeg sier de samme tingene..

Som sagt, jeg elsker han virkelig og vi har det bra sammen.. Men dette her sliter virkelig på forholdet vårt og nå holder jeg på å bryte sammen.. Jeg er sliten og trøtt, og ser med gru på et nytt og viktig semester... Gråter mye og prøver å snakke med han, men det nytter ikke..

Har lurt på noe form for rådgivning.. Er det noen som har noe erfaring med det? Hvordan fungerer det, og hvordan går jeg evt fram for å finne en rådgiver som kan endel om samlivsproblemer??

Takker masse for svar!

Klem fra en fortvilet kone med gråten i halsen...

[Gjest Lille My...]

Kjære deg

Det er ikke enkelt for deg når du føler at du ikke får noen forståelse fra den du bor sammen med.

Sett hardt mot hardt...si at dere er nødt til å prate sammen.

Pass på at dere er uforstyrret og at det passer for dere begge.

Sett ord på det du føler...vokt deg vel for å anklage han for sin utilstrekkelighet. Fortell hvordan du føler det, og spør om dere i fellesskap kan finne en løsning som fungerer for dere begge to.

Ta deg tid til å lytte hvis du får han til å prate. Prøv å se det fra hans synspunkt også.

Hvis dere trenger hjelp, kan du ringe bydelen, eller kommunen du bor i.

De fleste steder finnes det familierådgivningskontorer. Det er ikke sikkert dere trenger å betale noe heller.

I så fall kommer dere til en sosionom som kan hjelpe dere å settet ord på tingene, og hjelpe dere på vei til å løse flokene.

Lykke til...

[Gjest Poirot]

Kanskje dumt, men har dere prøvd å sette opp lister? Dere kan jo ha ansvaret for ulike gjøremål annen hver uke, og krysse ut når det er gjort.

Synes han bør ha rimelige gode argumenter for hvorfor det ikke er en god ide...

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar..

Ja, jeg har prøvd med lister.. jeg prøvde meg på å dele oppgavene men de oppgavene som han hadde ansvar for ble ikke gjort.. Jeg prøvde å dele uker, slik at jeg hadde ansvaret for en uke, og han en annen.. Det endte opp med at jeg fikk dobbelt arbeid den uken som var min, fordi han ikke hadde gjort noe, evt lite, i sin uke..

Jeg føler virkelig jeg har prøvd alt.. Alt fra "barnslige" ting som lister til enda barnsligere "hvis ikke du rydder, så orker ikke jeg heller" osv osv..

Skal prøve å snakke med han ENDA en gang imorgen for å se hva han sier.. Men som regel har han ikke noe å si om akkurat det.. Han synes det er kjedelig og at det ikke er så farlig at det er "litt" rotete.. TRO MEG!! Litt er ikke nøkkelordet der!!!!!

Enda en gang: takk for svar!

Er så vanskelig å være i denne situasjonen... Vet ikke hva jeg skal gjøre hvis det ikke ordner seg...

Klem igjen fra en fortvilet kone med gråten i halsen...

[AUF]

For det første: respekter hverandre!! Prøv å sette dere inn i hverandres situasjon. Kanskje har du ikke så mye å gi akkurat nå, men det er ikke sikkert partneren din heller har. Ikke krev for mye av hverandre, og man bør ikke gå og irritere seg over ting. Det gjør det bare verre.

Får dere ikke hverdagsting til å gå rundt, sett dere ned og prat om det. Dere bør ta opp forventningene til hverandre, og det dere vil/ vil ikke gjøre. (alt MÅ jo gjøres...) lag liste og regler

Og så må dere heller legge vekt på ting i forholdet som fungerer heller enn å fokusere på problemene...

Og husk dere selv, vær kjærester, hver individer, gjør ting som gir deg overskudd, elsk hverandre :D

Håper du får det til å funke, det er temmelig slitsomt når forholdet ikke er helt topp...

Har vært der selv, og kom over noen av rådene jeg har gitt deg i ei bok. Og det funket. Men det er lett å glemme og komme over i gamle baner igjen...

[Gjest FrozenRose(ikke innlogget]

Foreslå å spleise på vaskehjelp!

Høres kanskje ut som latskap, men jeg har faktisk vurdert å gjøre det selv. Er alene med min datter på 2 år, og har lyst til å bruke fritiden på annet enn å vaske. Har et vennepar som benytter seg av en slik løsning. Nabojenta på 15 år vasker hos dem et par timer i uka, og får 100 kr timen. Huset er rent, mor er glad og uthvilt - og nabojenta er happy med å ha råd til å kjøpe klær etc. Hun hjelper dem også med barnepass sånn dann og vann....

Hvis samboeren din ikke gidder å vaske - så foreslå at han betaler de 200 kr det koster å få det gjort ;-) Så kan du heller ta din tørn i å rydde og gjøre klart før vaskehjelpen kommer.