trenger svar fort

[Gjest Anonymous]

er i ferd med å gå i oppløysning :cry:

vet ikke hva som skjer med meg.

Har vært hjemme med vårt barn som nå er 1 1/2 år.

Føler meg så ensom og forlatt liksom,har ingen formeninger om hvorfor det er vits å leve i det hele tatt.

Tidligere var jeg,mener jeg selv ei hyper pludrende blid jente,som jeg likte veldig godt.Nå hater jeg meg selv!!! Er ikke rettferdig med typen,det klikker liksom bare.

Intuisjonen min sier at han er utro med en annen dame,føler det bare ,men har ingen overbevisende grunn til å føle det.har spurt men han sier nei. Føler han ikke er seg selv,men det er nok bare jeg som er galen.

Han har løyet for meg før,ikke om utroskap.

Hva skal jeg gjøre,kjenner ikke meg selv lengre.

Må si jeg var bortskjemt med komplimanger i forige forhold og savner det nå. Noen som kan gjøre dagene mine enklere?

[Miew]

Du bør snakke med noen (det kom vel ikke som en overraskelse)

Tenk deg godt om og finn ut hvor problemet egentlig ligger,

hva det er som gjør livet så ulevelig. Finn ut hva som skjedde da du begynte å føle det slik, eller har du kanskje allerede tenkt på dette?

Hvor gammel er du?

[Gjest Anonymous]

Hei jeg er rett over 20.

Det begynte vel egentlig når jeg mistet kontakt med kollegaer og typen ble høydepunktet på dagen.

Det plager meg også at han hele tiden vet hvor han har meg hen,kjedeligt for han også da.

Vil liksom ut i arbeidslivet nå med en gang,men vet ikke til hva,jeg er så lang nede at jeg liksom er litt skremt.

Savner at han begjærer meg,føler meg også så kjedelig.

T

[AUF]

Akkurat som jeg skulle sagt det selv.

Jeg slet med det samme da jeg fikk barn og gikk hjemme. jeg gikk hjemme i til sammen 4 år... Mistet det meste av kontakten med venner, og typen var dagens høydepunkt.

Du har nok en lett form for depresjon, men ingen grunn til panikk.

Du trenger noe som kan muntre deg opp bare:) og du bør pleie dine sosiale behov.

jeg sier ikke at det er dette som feiler deg, og at dette hjelper deg, men utfra det du skriver og mine erfaringer som er ganske like, så kan det kanskje hjelpe...

Gjør ting du liker hver dag, helst flere ganger. treff andre voksne flere ganger i uken (venner, kollegaer, familie), pass på kostholdet litt (usunn mat er en risikofaktor for depresjoner... spesielt sukker og kunstige stoffer) og trim litt hver dag. (gå en liten tur, tren litt på stuegulvet...)

På meg hjalp det litt å ha rutine i hverdagen. Jeg sto opp om morgenen som om jeg skulle på jobb, men ikke fullt så tidlig da... Og så ble helg til helg igjen liksom.

Når det gjelder typen din har jeg ikke annet enn å si at du må si nøyaktig hvordan du føler det til han. Han er ikke tankeleser, og menn er elendig på å skjønne og "lukte*"ting... Si at du verdsetter ærlighet veldig høyt, en konflikt hvor det er forskjellige verdier inn i bildet er vanskelig å løse. Her må man bare godta hverandre. og møte hverandre...

Håper noe av dette hjelper... Ønsker deg lykke til! Og kos deg med den lille! H*n er i en herlig alder nå! :D

[Gjest Anonymous]

takk for oppløftingen.

Sliter,får ikke sove.Lite sex for tiden hjelper ikke akkurat.

Føler meg ikke elsket :cry: Savner at vibrasjonene stemmer.Tenker på min x i disse tider,enda verre er det.

Det stemmer liksom ikke,har type,men samtidig føles det som om jeg ikke har det.

Har lyst å bare stikke av fra alt.Kjærligheten blir borte.

Vet ikke lenger hvem jeg er om jeg noen gang har visst det.

Har en diger klomp i magen som ikke vil bort :cry:

Hva er livet uten kjærlighet?

[Gjest Vega]

Du vet når vi er deprimerte - så svartmaler vi gjerne det meste. Da er det "naturlig" at vi føler oss uelsket - det er en del av depresjonen, kan ofte være det i alle fall. Og når vi føler oss uelsket, så sender vi gjerne ut signaler om avstand osv. Da blir det ikke så lett for den andre å nærme seg heller.

Har du pratet med mannen din om hva du føler? Det burde du. Det er bedre å få vite, enn å gå og undre seg. Tankespinn om slike ting, er verre enn sannheten - uansett sannhet. Sannsynligvis synes han at alt er som det skal være.

Innse at du er deprimert - og prøv å gjøre med situasjonen nå - komme deg ut, begynne på kurs, gå turer osv. Han kan stille opp og passe barnet, det er like mye hans ansvar.

Du trenger også litt tid for deg selv - til å kjenne på dine følelser. Av og til må man tillate seg å være så deppa man bare kan...gjennomleve situasjonen. Å prøve å virke glad hele tiden, blir feil, og slår tilbake.

En enkel øvelse: Ligg (eller sitt rett opp og ned) - pust så dypt inn du kan tjue ganger - samtidig som du forestiller deg at du drar ned hvitt, energigivende lys fra verdensrommet - som du puster inn. Pust rolig, både ut og inn.

Dette kan du gjøre flere ganger per dag - du kan bli litt svimmel, men det er ikke farlig. Ikke fortsett etter tjue ganger - til det trenger man veiledning. Og trekk pusten dypt, så ofte du husker.

Virker beroligende, og hjelper til med å komme i kontakt med følelsene dine.

Turer hjelper - når du går, aktiviseres begge hjernehalvdeler - slik at du havner i en slags mediativ tilstand mens du går. Ta turene alene, uten barn - du trenger stunder som er bare dine.

Og få i deg tilskudd av b-vitaminer, magnesium, omega3-fettsyrer (tran) - virker beroligende, og hjelper på nervesystemet.

Dette hjelper et stykke på vei. Ta også i mot de andre rådene her - og oppsøk legen din, så du får snakket med noen. Liker du ikke legen, så bytt lege.

[Gjest Vega]

Hvis du føler deg uelsket - er det kan hende ikke så rart at du sender en tanke eller to til eksen, for å få tankene vekk, en form for virkelighetsflukt.

Depresjon fører til labert sexliv. Det vil ordne seg, straks alt det andre kommer på plass igjen.

Du skriver lite om mannen din og hvordan han er/ oppfører seg, men det er kanskje noe av det du må finne ut av... (snakk med ham)

[Gjest Anonymous]

tusen takk,dette skal jeg prøve.

Håper det hjelper.

kan være jeg har for mye tid til å tenke,grubler for mye og det blir bare feil.vet ivertfall at jeg må komme meg ut av dette ganske raskt.

takker igjen for fine raske svar.skal begynne å søke på jobber nå.

[Gjest Anonymous]

Hei

Føler med deg, for det er akkurat slik jeg også føler det i blandt.

det jeg gjorde enkelte ganger var å skaffe barnevakt til barna, laget en god middag for bare oss to, tente lys og gjorde det veldig koselig. Tok på meg noe sexy som er bare for han. Det gjorde ofte susen for oss.

Tror det er viktig når en har fått barn å finne tid til seg selv alene, men også bare dere to sammen uten minstemann. Selv om h*n sover kan h*n vokne og da blir det ikke det samme.

Eller gå ut på en spasertur sammen bare dere to, spise middag sammen ute eller noe annet som du vet han også setter pris på.

Få deg en dag i uken som er bare din uten mann og barn, der du kan bare gå i butikker, treffe venninner eller bare gjøre det du har lyst til å gjøre. fedre har ikke vondt av å være alene sammen med barna, det knytter dem ofte sterkere sammen.

[Gjest Anonymous]

Han er stort sett grei.Har snakket med ham om det.

Tror ikke han forstår helt,har det ganske travelt selv om dagene.

irriterer meg at han har besøk om dagene ,mens jeg passer litlebarnet.

for han kan jo ikke ha henne da.

men det er vel egentlig at jeg vil ha han for meg selv som er problemet.

[Gjest Vega]

Om han har besøk - av kamerater ? - så kan disse voksne karene utmerket ha med seg barnet, eller finne på ting slik at de kan få det til. Det var ikke en baby som du ammer - var ikke ungen halvannet år?

Synes det er for lett at du skal ta hele ansvaret pga. besøket hans. Tenk om det var motsatt? Ville han da stilt opp på samme måte - det må du jaggu spørre ham om... (og i tilfelle kreve, når du får besøk...)

[Gjest Anonymous]

:D ja,de har det for lett av og til.

Holder nå på å skrive jobbsøknader som jeg håper å få svar på.

skal stille mer bestemte krav og rettferdig fordeling.

takker så mye for svar.

[Gjest Anonymous]

Vega, hvorfor poster du ofte to innlegg etter hverandre?

[Gjest Vega]

Hvorfor jeg ofte poster to innlegg etter hverandre?

Jo, nå skal du høre; man kunne tro at jeg jeg går lenge og grubler rundt hovedinnleggene, etter at jeg har postet et svar - men det er ikke derfor det skjer.

Grunnen er at jeg blir forstyrret her jeg sitter - og dermed avbryter, dvs. gjør meg raskt ferdig, og poster innlegget - jeg sitter ikke inne i en lukket glassboble - det skjer ofte litt småtterier her, som er viktig å forholde seg til akkurat i øyeblikket.

Når jeg så leser gjennom det jeg har skrevet, leser jeg også gjerne hovedinnlegget en gang til - og da ser jeg hva jeg ikke fikk skrevet ferdig, eller ting jeg overså, i og med at jeg måtte ta meg av diverse her IRL ... og ikke kan være to steder samtidig.

Var det svar nok? Jeg kunne selvsagt minimert vinduet - og så gjort ferdig ting her, IRL - gått tilbake og skrevet videre - men i tilfelle jeg blir heftet lenge, så gjør jeg meg raskt ferdig, og poster innlegget.

(Men jeg poster vel ikke to innlegg etter hverandre alltid vel? Eller?)

Og muligens er jeg ganske surrete av meg også...

[Gjest Vega]

Og kanskje jeg glemte noe - som jeg kom på i det øyeblikket jeg postet innlegget - som nå...