Samværsavtale

[Gjest Gjest]

Lurer litt på om noen har noen tanker om hvordan ordne det praktisk rundt samvær gitt en slik situasjon:

Avstanden er ca 5-6 timer med bil. Barnet er 5 år - for lite til å reise alene. Transport må foregå enten med bil eller buss (med følge av voksen).

Avstanden var tidligere kortere, og samværsordningen var da slik at samværsforelder hadde barnet annenhver helg (+ekstra i ferier og høytider). Det er samværsforelder som nå flytter.

Hvor ofte bør det være samvær med den nye avstanden? Og hvor lange samvær?

Skal i samtaler med familievernkontoret til uka, for å høre hvilke råd de har rundt en ny samværsavtale. Men litt interessert i å høre hva andre tenker her - kanskje noen som har lignende avstander å forholde seg til ol.

[Rosalie]

De jeg kjenner som bor 40 mil unna hverandre, har samvær annenhver helg fra barna er mindre enn 5 år. Slitsomt for bostedsforelder med så mye bilkjøring, men sånn er det bare så lenge det er slik at bostedsforelder har ansvar for levering og henting.

[Gjest ts]

De jeg kjenner som bor 40 mil unna hverandre, har samvær annenhver helg fra barna er mindre enn 5 år. Slitsomt for bostedsforelder med så mye bilkjøring, men sånn er det bare så lenge det er slik at bostedsforelder har ansvar for levering og henting.

Det må være slitsomt for bostedsforelder ja. Men det er da ikke bostedsforelder sitt ansvar med levering og henting så lenge det ikke er rettspålagt. Det er i hovedsak samværsforelder. Bostedsforelder er bare pålagt å bidra økonomisk. Vi vil i denne situasjonen prøve å dele henting/levering noenlunde likt (møtes på halvveien).

Men føler annenhver helg er ugunstig både for barn og samværsforelder. For barnet blir det lang reisetid for lite samvær, og ser for meg at samværet blir mer travelt enn gledelig. For samværsforelder blir det lite tid med barnet (store deler av fredag og søndag vil jo gå med til reising).

[Gjest Gjest]

Hva om samværsforelder reiser for å treffe barnet istedet for motsatt?

Forøvrig blir det jo enda en ny ordning når barnet begynner på skolen, for da er det jo skole halve fredagen, så går resten bort i reising. Og halve søndagen med. Slitsomt for alle.

[Gjest ts]

Hva om samværsforelder reiser for å treffe barnet istedet for motsatt?

Forøvrig blir det jo enda en ny ordning når barnet begynner på skolen, for da er det jo skole halve fredagen, så går resten bort i reising. Og halve søndagen med. Slitsomt for alle.

Det er bare et år til barnet begynner på skolen, så det er ønskelig at den nye avtalen tar hensyn til dette.

At samværsforelder reiser istedet for barnet, er ikke aktuelt for samværsforelder.

[Far til 2]

Det er bare et år til barnet begynner på skolen, så det er ønskelig at den nye avtalen tar hensyn til dette.

At samværsforelder reiser istedet for barnet, er ikke aktuelt for samværsforelder.

Hvorfor har samværsforelder eller bostedsforelder valgt å flytte slik at samvær blir så vanskelig ?

[Gjest ts]

Hvorfor har samværsforelder eller bostedsforelder valgt å flytte slik at samvær blir så vanskelig ?

Samværsforelder har valgt å flytte, uten noen egentlig grunn til det - har bare lyst. Vedkommende har vært arbeidsledig i flere år, og lever på stønad. Dette vil fortsette også etter flytting. Så har ingenting med arbeid å gjøre. Er heller ikke for å komme nærmere egen familie, for de er nærmere slik det er nå. Heller ikke for å bo med ny partner.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner det jo om det dreier seg om familie. Tungt å være uten. Men da hadde jeg sett på hva som fungerer best for barnet først og fremst. Med hensyn til skole også. Og tatt det fra der. Selv om det betyr mindre tid med samværsforelder.

Som i reisetid, uro, trivsel/vantrivsel. Om barnet føler det tungt og slitsomt, atferd i forhold til det osv. Selv om enkelte påstår motsatt så er det ikke nødvendigvis mengden tid sammen som avgjør hvilket forhold barn/foreldre får. ;0)

[Far til 2]

Samværsforelder har valgt å flytte, uten noen egentlig grunn til det - har bare lyst. Vedkommende har vært arbeidsledig i flere år, og lever på stønad. Dette vil fortsette også etter flytting. Så har ingenting med arbeid å gjøre. Er heller ikke for å komme nærmere egen familie, for de er nærmere slik det er nå. Heller ikke for å bo med ny partner.

Den flyttingen samværsforelder i dette tilfellet utsetter barnet for viser at han ikke er interesert i å ivareta barnets ønsker og behov for samvær pr. idag. Jeg ser derfor ingen grunn til at ikke samværet bør begrenses. Flyttingen bør mao være en del av samtalen som dere evt har på familivernkontoret.

Synd far ikke er i arbeid slik at han også får en økonomisk smekk for det han utsetter barnet for.

[Gjest Gjest_bea_*]

Det er vel ikke til å komme fra at det sliter på både store og små når avstanden blir så stor ifm samvær.

Min kjære har samvær med sine to barn på 6 og 13. Mor valgte å flytte til en annen kant av landet ifm samlivsbruddet, og resultatet er at barna må reise i 6-7 timer hver vei.

De møtes halvveis. Samværet har inntil nå vært praktisert ca hver tredje helg og far har tatt fri både fred og mand ifm samværet. Dette har også vært etter avtale med skolen. Å ha samvær kun fra fred ettermiddag til sønd kveld blir jo fryktelig slitsomt for barna, og vi merker jo at de nå begynner å vegre seg mot lang reise.

Kanskje resultatet etterhvert blir mer samvær i skoleferier og litt mindre i helger ellers i året. Leit at det blir slik for far og barn mister litt kontakt med hverandre når det blir så lang tid mellom samværsperiodene.

Det er ikke enkelt når den ene parten velger å flytte så langt vekk - i stor grad av egne personlige grunner. Kanskje ikke alle som tenker gjennom den situasjon som barna faktisk kommer i....