Fars forhold til sønn

[Gjest Gjest_Moki_*]

Jeg er samboer med en mann som har en sønn på 10 år, vi har vært samboere siden gutten var fem. Gutten er hos oss annenhver helg pluss en dag i uka. Og ferier naturligvis.

Far og sønn hadde et kjempeflott forhold før, og far var rene superpappaen. Men så havnet far i en alvorlig bilulykke med hodeskader for et par år siden, og dette har forandret han som person. Nå kommuniserer han dårlig med sønnen (andre også for den del, kommunikasjon har blitt vanskelig for han), og de to sklir mer og mer fra hverandre. Hovedproblemet her er fars personlighetsendring. Han er mindre aktiv med sønnen enn før, og han får ikke til å vise gutten at han er glad i han. Klemmer og lignende blir litt klossete istedet for naturlig nærhet. I tillegg hjelper det jo ikke på at gutten alltid har vært litt hårsår og lett for å bli sur/fornærmet for småting. Det er selvsagt ikke guttens feil, men jeg tar det med for å beskrive situasjonen best mulig.

Jeg har fått et veldig godt forhold til gutten og vi to kan prate om det meste. Vi prater også om far og ulykken når gutten vil det. Han sier han skulle ønske pappa kunne bli som før igjen. Både jeg og helsepersonell har snakket med gutten om hva som skjedde og hvorfor pappa er forandret. Gutten sier han forstår dette, men likevel er det såklart vanskelig for en 10-åring å skjønne dette helt. Og uansett om man skjønner årsaken så er det frustrerende å stå midt oppi "kaoset". Det kjenner jeg til tider selv, for far har problemer med å kommunisere med meg også iblant. Og i dag er en sånn dag der jeg er kjempelei av å være "fredsmekler" som må tråkle sammen forholdet mellom far og sønn atter en gang. (Jeg snakker med far om hva som har gått galt og hvordan far kan rette opp i dette sånn at han og sønnen igjen kan ha det fint sammen)

Utover dette er far den samme snille, gode pappaen og samboeren vi har sett før. Han vil bare alle godt, han blir aldri virkelig sint selv om det ofte oppfattes sånn. Han er omsorgsfull og god. Men kommunikasjonsproblemene sliter på. Sønnen føler ofte at pappa kjefter, mens pappa kun mener å si ifra om dagligdagse ting som "nå er det på tide å pusse tenner og legge seg". Stemmeleiet til far høres sint og irritert ut, selv om far ikke er det. Jeg har prøvd å gjøre han oppmerksom på dette, men han ser det ikke selv. Og i stressende situasjoner (når far skal lage middag samtidig som sønnen prater til han) blir far veldig ordknapp og framstår som irritert. Far skjønner ikke selv at han høres irritert ut, sønnen blir såret, far blir forvirret/oppgitt, og så har vi det gående.

Dette er kjempefrustrerende for alle parter. Sønnen føler seg sviktet av pappa. Far er frustrert over at alle misforstår hans intensjoner. Jeg er frustrert fordi jeg har prøvd å hjelpe han så lenge men ingenting endrer seg.

Vi har snakket med helsepersonell, men de sier det ikke er noe man kan gjøre annet enn å vente og håpe at ting endrer seg. Jeg har blitt oppfordret til å være den støttende samboeren som veileder far når ting går trått, men jeg føler dessverre at jeg svikter der. Jeg har prøvd forskjellige metoder for å veilede far, men det synker liksom ikke inn uansett.

Mor til gutten er også oppgitt over far. Hun gir klart uttrykk for at hun ikke kan skjønne at han fortsatt er merket etter ulykken, så hun mener han bare bør skjerpe seg og bli som før.

Alt dette gjør at far lever under et ekstremt press fra alle kanter, og det forverrer nok situasjonen. Og midt i alt dette blir sønnen den store taperen som på mange måter har mistet faren sin.

Er det noen som har opplevd noe tilsvarende? Noen som har gode råd om hvordan man løser floken til alles beste? Hjertet mitt blør for far og sønn, og samtidig føler jeg at mine egne krefter og vanligvis gode humør er i ferd med å svinne hen.

[Gjest Desert rose]

Hei! så trist å lese.. Sønns forhold til far er så viktig for resten av utviklingen til sønnen. Leste noe igår som kanskje kan hjelpe deg. Sliter med personlighetsforandring selv. (etter fall og div)

Sjekk denne linken og les avsnittet om Cranial Manipulasjon s. 9, kraniosakralterapi på norsk (tilbys flere steder i Norge.) Eksemplene i boken synes jeg var lovende- personer som har vært utsatt for hjernerystelse/slag mot hode og fått personlighetsforrstyrrelse. Denne behandlingen kan rette opp i denne ubalansen.

Håper det var til hjelp. Ønsker dere lykke til!!

[Gjest ts]

Hei! så trist å lese.. Sønns forhold til far er så viktig for resten av utviklingen til sønnen. Leste noe igår som kanskje kan hjelpe deg. Sliter med personlighetsforandring selv. (etter fall og div)

Sjekk denne linken og les avsnittet om Cranial Manipulasjon s. 9, kraniosakralterapi på norsk (tilbys flere steder i Norge.) Eksemplene i boken synes jeg var lovende- personer som har vært utsatt for hjernerystelse/slag mot hode og fått personlighetsforrstyrrelse. Denne behandlingen kan rette opp i denne ubalansen.

Håper det var til hjelp. Ønsker dere lykke til!!

Tusen takk for tipset. Jeg skal prøve å få tak i den boka. Linken virket ikke, men jeg regner med det var denne du mente: http://books.google.no/books?id=ukLtoxo0zF...;q=&f=false

(var bare noe krøll i starten på linken)

[Gjest Desert rose]

Tusen takk for tipset. Jeg skal prøve å få tak i den boka. Linken virket ikke, men jeg regner med det var denne du mente: http://books.google.no/books?id=ukLtoxo0zF...;q=&f=false

(var bare noe krøll i starten på linken)

glad for å kunne hjelpeQ hadde nettopp lest om det selv så det passet bra. har selv bestilt time til uken med kraniosakralterapi her jeg bor (Stavanger).

Kan si hvordan det går. vedlig spent!

Fant en side med oversikt over steder som tilbyr beh. hvis du googler finner du sikkert den samme.