Foreldre-rett/ansvar/omsorg etc..

[Gjest Undrende_far]

Etter et forholdsvis greit samlivsbrudd deler jeg og barnet's mor vår 2årige datter 50-50, men grunnet mor's økonomiske vansker, ønsker hun å gå inn for at hun får 100% ansvar for ungen, og dermed "Alenemamma" stønad fra NAV, mens vi fortsatt skal fordele ungen 50% med tanke på hvem som ser henne.

Jeg vil selvsagt ikke miste noen vesentlige rettigheter, men samtidig ønsker jeg å hjelpe Mor, så hun får nok til å slippe låne for hver gang hun må kjøpe en ny leke.

For det var snakk om 130-140 tusen i året man fikk etter hva jeg har hørt, og selv om jeg har god økonomi, er dette litt ioverkant på hva jeg vil "gi" bort til barnets Mor, selv om pengene i aller førsteomgang går til vår datter.

Jeg bare lurer på, hvilke rettigheter fraskiver jeg meg, eventuelt mister jeg om jeg går med på dette?

Noen som har et tips?

[Gjest Gjest]

Du mister "daglig omsorg", og blir ikke lenger definert som omsorgsperson (tro det eller ei). Foreldreansvaret har du like fullt, og det er foreldreansvaret som medfører at du har rett til informasjon fra skolen, sykehus etc - og som gjør at du må samtykke til en rekke ting som gjelder ditt barn (henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien, underskrifter skolen må ha for ulike ting etc).

Barneloven definerer en del av disse begrepene - men husk at det ikke er foreldrenes "rett" det er snakk om, men barnets rett til samvær med forelder etc.

Definisjon av omsorgsperson har ikke så mye med barneloven å gjøre, men med lov om barneverntjenester. Noen barnevern tolker denne loven slik, at det kun er den foreldren som har hoved-delen av daglig omsorg som omfattes - og de vil således ikke starte en undersøkelsessak vedrørende en forelder som har f.eks 40% samvær (ved mottak av en bekymringsmelding vedrørende den foreldren). Dette vil jo har mest negative konsekvenser for barn som er så uheldige å bli utsatt for omsorgssvikt fra en forelder med 40% samvær - og vil ikke har noen konsekvenser for foreldres rettigheter.

Økonomisk, så vet jeg ikke hvilke konsekvenser det har, sikkert mange andre som vet mer om dette.

[Gjest Gjest]

Jeg går utfra at barnet har bostedsadresse hos mor i mitt svar her, og at du har samvær 50 %.

Hvis dere deler 50/50 i dag skal dere etter loven ha en barnetrygd hver (970 kroner) og fordelen av skatteklasse 2 annenhvert år. I tillegg skal dere dele alle utgifter til barnet 50/50, dvs. barnehage, klær, utstyr, mm.

Om mor skal få stønad som enslig forsørger må hun vise til en samværsavtale hvor dere deler omsorgen 60/40 i hennes favør. Dette vil si at du taper noen dager i måneden med barnet. For fortsetter dere å praktisere 50/50 vil mor kunne bli anmeldt for trygdemisbruk med de følger det får.

Ved 60/40 eller mindre vil mor kunne få:

- overgangsstønad i inntil 3 år

- begge barnetrygdene (samme sum som nå)

- bidrag fra deg (det kan hun også få nå om det er skjev fordeling av inntekt)

- fordel av skatteklasse 2 hvert år (du mister din)

- stønad til barnetilsyn (dekker inntil 64 % av dokumenterte utgifter)

Joda mor kan ha en grei minimumsinntekt i noen år, men det er ikke noe man kan belage seg på.

For din del vil det si at mor kan flytte uten å gi deg beskjed, det kan hun nå også men vil slite hardt om du tar saken videre da dere deler omsorgen i praksis. Bortsett fra det vil det ikke ha noen som helst betydning for deg som far. Du vil fortsatt ha samme rettigheter i forbindelse med informasjon etc.

For all del, si aldri fra deg foreldreansvaret

[Gjest kvinnerkvinner]

Etter et forholdsvis greit samlivsbrudd deler jeg og barnet's mor vår 2årige datter 50-50, men grunnet mor's økonomiske vansker, ønsker hun å gå inn for at hun får 100% ansvar for ungen, og dermed "Alenemamma" stønad fra NAV, mens vi fortsatt skal fordele ungen 50% med tanke på hvem som ser henne.

Dette er ren skjære trygdesvindel! Du må ikke finne på å være med på dette, mor må ta grep selv og sørge for en jobb/bedre jobb og få seg høyere inntekt.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde aldri gitt avkall på en 50/50-løsning for å hjelpe mor økonomisk. Da er det bedre at du f.eks. yter mer for barnet, kjøper klær, leker og andre nødvendighetssting. Da sponser du jo mor indirekte.

Som en annen skrev så er dette faktisk trygdesvindel og får konsekvenser dersom det blir oppdaget.

[Gjest Undrende_far]

Trådstarter her.

Takker for svar.

Jeg viste jo igrunnen dette var noe på kanten, med tanke på loven og diverse, men det er jo barnet jeg tenker på. Å si "Mor får bare finne seg en bedre betalt jobb" er litt eventyr. da mor sliter med å finne en jobb som tillatter at hun i det heletatt har barnet. Hun bor såpass langt unna at felles barnehage er bare å glemme. (2 timer kjøring), og ja. fast adresse for barnet er hos mor.

Men som nevnt jeg tenker mest på barnet. Joda, jeg kan alltids bidra med noe mer, det har jeg økonomi til, men tror nok ikke det er nok til tider.

Jeg vil som sagt ikke miste dattera mi ved å skrive under på noe.

[Gjest Stjernedryss]

Etter et forholdsvis greit samlivsbrudd deler jeg og barnet's mor vår 2årige datter 50-50, men grunnet mor's økonomiske vansker, ønsker hun å gå inn for at hun får 100% ansvar for ungen, og dermed "Alenemamma" stønad fra NAV, mens vi fortsatt skal fordele ungen 50% med tanke på hvem som ser henne.

Jeg vil selvsagt ikke miste noen vesentlige rettigheter, men samtidig ønsker jeg å hjelpe Mor, så hun får nok til å slippe låne for hver gang hun må kjøpe en ny leke.

For det var snakk om 130-140 tusen i året man fikk etter hva jeg har hørt, og selv om jeg har god økonomi, er dette litt ioverkant på hva jeg vil "gi" bort til barnets Mor, selv om pengene i aller førsteomgang går til vår datter.

Jeg bare lurer på, hvilke rettigheter fraskiver jeg meg, eventuelt mister jeg om jeg går med på dette?

Noen som har et tips?

Så dere har altså tenkt til å svindle NAV? Høres ut som den beste løsningen her er at en av dere overtar det daglige ansvaret. Skal barnet virkelig bytte barnehage hver uke?

Hvis dere skal drive med denne type kriminalitet kan dere vel like gjerne rane en bank eller noe.

Endret 6. september 2009 av Stjernedryss

[Gjest Gjest]

Men hvordan får dere til 50/50 løsning når mor bor to timer unna? Sånn helt praktisk med f.eks barnehage?

[Gjest Gjest]

Trådstarter her.

Takker for svar.

Jeg viste jo igrunnen dette var noe på kanten, med tanke på loven og diverse, men det er jo barnet jeg tenker på. Å si "Mor får bare finne seg en bedre betalt jobb" er litt eventyr. da mor sliter med å finne en jobb som tillatter at hun i det heletatt har barnet. Hun bor såpass langt unna at felles barnehage er bare å glemme. (2 timer kjøring), og ja. fast adresse for barnet er hos mor.

Men som nevnt jeg tenker mest på barnet. Joda, jeg kan alltids bidra med noe mer, det har jeg økonomi til, men tror nok ikke det er nok til tider.

Jeg vil som sagt ikke miste dattera mi ved å skrive under på noe.

NAV er temmelig hissige på svindel og det kan man faktisk havne i fengsel for. Hva med å vurdere å flytte til et sted der begge parter har muligheter til jobb, EN barnehage etc? Hun kan ikke belage seg på å sikre seg økonomisk ved hjelp av barnet. De stønadene hun får er tidsbegrenset. Tre år, og muligens utvidet til fem dersom hun er student. Det opplegget du skisserer er bare egnet til å utsette problemet. (Eller venter hun på en ny mann..? ) I så fall blir det antakelig problemer det og, når hun får flere barn og det skjærer seg igjen...

Prøv rådgivning på familiekontoret eller noe først i alle fall.

[Far til 2]

NAV er temmelig hissige på svindel og det kan man faktisk havne i fengsel for. Hva med å vurdere å flytte til et sted der begge parter har muligheter til jobb, EN barnehage etc? Hun kan ikke belage seg på å sikre seg økonomisk ved hjelp av barnet. De stønadene hun får er tidsbegrenset. Tre år, og muligens utvidet til fem dersom hun er student. Det opplegget du skisserer er bare egnet til å utsette problemet. (Eller venter hun på en ny mann..? ) I så fall blir det antakelig problemer det og, når hun får flere barn og det skjærer seg igjen...

Prøv rådgivning på familiekontoret eller noe først i alle fall.

Som andre sier her inne er dette helt på kanten av hva som er forsvarlig.

Selv har jeg betalt opptil 10.000,-/mnd for at mor ikke skulle flytte og at jeg på den måten fikk mulighet til å treffe egne barn (jeg måtte slutte med dette da alle sparepengene var brukt opp og familien ikke lenger kunne sponse det).

Etterhvert hadde jeg barna 50/50 en liten periode mens barna offisielt hadde bosted hos mor slik at hun fikk all støtten, men for barnas skyld ble det til at de skiftet adresse til meg etter kort tid.

Løsningen du antyder helt marginell. Felles omsorg (50/50) medfører at dere har bostedsadresse annethvert år. Det tilsier at mor får barnetrygd, bidrag og skatteklasse 2 (samt andre støtteordninger) annethvert år. Om dere ønsker fortsatt felles omsorg kan dere ant. gå på NAV og be om en slik ordning fom 1.1 med mors bostedsadresse første året. Da får dere i det minste en utsettelse på 1 år til å ta en avgjørelse. Kansje mors økonomiske situasjon endrer seg iløpet av dette året.

Hvis du frasier deg omsorgsansvaret er det slik andre sier at barna og du i realiteten mister retten til å treffe hverandre om mor f.eks. velger å flytte langt bort. Hvis barna er glad i pappan sin (noe de fleste er) vil det medføre at de kan miste pappan for evig og altid fordi relasjonene blir borte.

Det er imidlertid et lovforslag på gang som tilsier at det skal kunne dømmes 50/50. HVIS domstolene mener at det er dette som har vært praktisert OG domstolen ikke synes avstanden er for stor mellom foreldrene (på dette punktet stiller du svakt med 2 timers kjøring) så har du altså en TEORETISK mulighet til å kreve felles omsorg senere. Men dette er kun en teoretisk mulighet ettersom loven ikke er vedtatt og det ikke finnes noen domsavsigelser som tar hensyn til denne loven enda.

Jeg ville valgt å snakket med en oppegående advokat på familiesaker og forhørt meg om hva han/hun mener om fremtiden.

[SuperT]

Etter et forholdsvis greit samlivsbrudd deler jeg og barnet's mor vår 2årige datter 50-50, men grunnet mor's økonomiske vansker, ønsker hun å gå inn for at hun får 100% ansvar for ungen, og dermed "Alenemamma" stønad fra NAV, mens vi fortsatt skal fordele ungen 50% med tanke på hvem som ser henne.

Jeg vil selvsagt ikke miste noen vesentlige rettigheter, men samtidig ønsker jeg å hjelpe Mor, så hun får nok til å slippe låne for hver gang hun må kjøpe en ny leke.

For det var snakk om 130-140 tusen i året man fikk etter hva jeg har hørt, og selv om jeg har god økonomi, er dette litt ioverkant på hva jeg vil "gi" bort til barnets Mor, selv om pengene i aller førsteomgang går til vår datter.

Jeg bare lurer på, hvilke rettigheter fraskiver jeg meg, eventuelt mister jeg om jeg går med på dette?

Noen som har et tips?

Hei,

om du skriver under på at mor skal ha foreldreansvaret alene, så mister du alle rettigheter bortsett fra samværsretten. Det vil si at mor kan ta alle avgjørelser på barnets vegne uten ditt samtykke.

Så jeg ville tenkt meg om.

[Gjest Gjest]

Hvis du frasier deg omsorgsansvaret er det slik andre sier at barna og du i realiteten mister retten til å treffe hverandre om mor f.eks. velger å flytte langt bort. Hvis barna er glad i pappan sin (noe de fleste er) vil det medføre at de kan miste pappan for evig og altid fordi relasjonene blir borte.

Det er ingen andre i tråden her som sier at far mister samvær om han går med på en annen samværsløsning.

[Far til 2]

Det er ingen andre i tråden her som sier at far mister samvær om han går med på en annen samværsløsning.

Beklager feilen.

Det skulle stått at barn og far KAN miste kontakten med hverandre om mor bestemmer seg for dette.

Endret 6. september 2009 av Far til 2

[Gjest Undrende_far]

Hei, takker for alle svar.

Jeg viste som nevnt tidligere at dette kanskje var på kanten, men jeg ante ikke at dette ble ren svindel. Det var jo ikke det jeg var ute etter. Trodde kanskje mer at det var en pussig løsning, ikke ulovlig løsning.

Uansett, så er det jo samvær jeg vil ha, og det er den som er viktig for meg. Å ha "rett" til å se henne. Som nevnt var det så og si ingen krig når dette forholdet tok slutt, jeg har en ekstremt god tone med Mor, og jeg anser ikke hun av dem som gjør ting med barnet som jeg ikke ville ha godtatt alikevel.

Men selvsagt, grunnen til at jeg tok dette opp var jo ikke i utgangspunktet for å høre om det var greit å svindle NAV, det var mer hvilke rettigheter mann mister som Far, om man gir Mor 100%.

[Gjest Gjest]

Hei,

om du skriver under på at mor skal ha foreldreansvaret alene, så mister du alle rettigheter bortsett fra samværsretten. Det vil si at mor kan ta alle avgjørelser på barnets vegne uten ditt samtykke.

Så jeg ville tenkt meg om.

Det er da ingen som har sagt noe om at han skal frasi seg foreldreansvaret.

I likhet med en annen lurer jeg på hvordan man har tenkt å praktisere 50/50 når foreldrene bor to timer fra hverandre. Er det virkelig barnet man har i fokus da?

[Gjest Gjest]

Jeg viste som nevnt tidligere at dette kanskje var på kanten, men jeg ante ikke at dette ble ren svindel. Det var jo ikke det jeg var ute etter. Trodde kanskje mer at det var en pussig løsning, ikke ulovlig løsning.

Selvfølgelig er det svindel. Hvordan tror du barnefordelingen hadde sett ut om alle foreldre skulle velge mellom å få inntil 130-140 000 i sponsing fra staten, eller bare 50/50-støtten?

[Gjest Gjest]

Har du forresten vurdert å ha hovedomsorgen selv? Det er jo du som har økonomi til det, og du kan avtale bidragfrihet for mor. Da får mor frigjort tid (og motivasjon) til å komme seg på bena økonomisk selv med studier/jobb, så dere senere kan ha 50/50 reelt.

[Far til 2]

Har du forresten vurdert å ha hovedomsorgen selv? Det er jo du som har økonomi til det, og du kan avtale bidragfrihet for mor. Da får mor frigjort tid (og motivasjon) til å komme seg på bena økonomisk selv med studier/jobb, så dere senere kan ha 50/50 reelt.

Enig.

I utgangspunktet er jeg av den formening at alle barn bør ha rett til felles omsorg, men om det ikke går av økonomiske eller andre årsaker må en se på alternativer.

Hvis du har omsorgen kan du som kjent inngå en privat bidragsavtale som tilsier at mor ikke betaler bidrag. Du har naturligvis også rett til å sponse henne på andre måter om du har økonomi til det. Det er tragisk at myndighetene legger opp til en økonomisk fordeling som gjør det umulig for begge foreldrene å være tilstedeværende under barnets oppvekst, men det viser bare hvor lite barnas behov/ønsker har å si for politikerene.

Uansett hvordan dere fordeler omsorgen er det viktig at dere gir barnet en mulighet til mest mulig samvær med dere begge. Barnet er uskyldig i det samlivsbruddet som har skjedd og barnet er, uansett bosted, like glad i dere begge to. Det er mao viktig at dere prioriterer barnets beste midt oppe i de økonomiske problemene mor har for øyeblikket.

Kansje økonomiproblemene er forbigående ? I så tilfelle kan barnet få mer samvær med mor på et senere tidspunkt.

De første årene (frem til ca 5 år) er lettest mht å praktisere felles omsorg. De neste 5 blir vanskeligere om det er stor avstand mellom boligene. Fra 10år og utover er det nesten umulig om avstanden er stor ettersom venner vil bety stadig mer. Men som forelder er det opp til foreldrene å lytte til barnets signaler og hva det ønsker