kisskissbangbang Skrevet 5. september 2009 #1 Skrevet 5. september 2009 (endret) Jeg og kjæresten min har hele den tiden vi har kjent hverandre hatt en søt liten intern greie om det vi kaller "kvinnemonstre". Du vet, sånne damer som sier én ting men som mener en helt annen, damer som mener at mannen BURDE SKJØNNE hva hun er misfornøyd med bare ut i fra et blikk hun gir ham, damer som kommenterer andre menn og kvinner i hytt og vær, men som skuler ondt på mannen hvis han skulle komme til å kikke litt for lenge på den søte damen bak baren. Du skjønner tegninga? Vel, jeg lurer søren meg på om jeg holder på å bli et(!), fordi: Mannen min nevnte i formiddag at han tenkte å dra og se landskampen i fotball hos en kompis i kveld, og spør meg om jeg synes det er okei, eller om jeg heller skulle sett at han var hjemme, og han forsikret meg om at han fint kunne bli her om jeg ville det. (Jeg flyttet til ham og denne byen for et par uker siden, og kjenner ingen her foreløpig, så det at han skal ut betyr da at jeg blir alene her. Bare for å understreke at vi ikke har så stramme tøyler på hverandre at det at den ene vil være hjemme en kveld betyr at den andre også må det;)) Alt i alt var han skikkelig omtenksom og søt mot meg - som alltid. "Gjør det du har mest lyst til du, vennen.", svarer jeg, men i det det slapp ut av munnen min hørte jeg hva jeg egentlig mente; "Gjør det du har mest lyst til du, vennen, men det bør være å være hjemme her med meg, hvis ikke kommer jeg til å sitte i sofaen og småfurte helt til du drar, og gi deg (etter min mening) veldig tydelige hint (se der - hint. Men forstår jo ikke hint!) om at jeg egentlig synes du er litt kjip hvis du heller drar ut enn å kose deg her hjemme med meg." Helt ærlig; jeg ble skikkelig overrasket over meg sjøl og den irritasjonen jeg kjente boble opp i meg, men jeg klarte ikke å styre det. Hadde ikke sjans! Så ble jeg sittende i sofaen her, da, lettere overlegen mot min kjære som ikke skjønte bæra av hvorfor jeg "virka litt sånn ..." mot ham, inntil han til slutt reiste seg for, lettere betuttet, å dra til kompis, cola og fotballkveld. Og nå har jeg dårlig samvittighet! Søte mannen gav meg muligheten til å be ham bli her, men i stedet for å være ærlig og real tilbake, og si "Selvsagt må du bare dra og se fotball! ", som jeg alltid ellers har gjort, så kom det fram et lite "du burde SKJØNNE hva jeg mener"-monster i meg. Ekstra pinlig er det jo selvsagt fordi jeg i lange tider har gjort skikkelig narr av disse damene sammen med ham. Så, kjære medkvinner, til det dere kanskje kan hjelpe meg med; hva skal jegl finne på for å gjøre det godt igjen? Hva kan jeg finne på til han kommer hjem som får ham til å glemme surkjæresten han dro fra litt tidligere i kveld? Og har du ikke tips og triks til meg kan du jo alltids dele din(e) eventuelle kvinnemonster-historie® med meg. Alltid greit å vite at man ikke er alene om å mellomlande i irrasjonell-land fra tid til annen. Endret 5. september 2009 av kisskissbangbang
NoAngel Skrevet 5. september 2009 #2 Skrevet 5. september 2009 ingen tips og triks til å unngå dette fra meg... jeg har vært heeelt lik i dag !!!! han ville se den borte.. men jeg ville være sammen med han,,. sa jada.. gjør det om du vil.. men han skjønte greia og ble hjemme ... godt for han ..
Lissi Skrevet 5. september 2009 #3 Skrevet 5. september 2009 Mange menn går konstant rundt med dårlig samvittighet fordi de stadig får sånne små stikk.. Jeg syns du er kjempeflink som ser deg selv så godt utenfra og reflekterer over det du har gjort. Det tror jeg er nok til at du ikke vil gjøre det så mye igjen
TipsyTopsy Skrevet 5. september 2009 #4 Skrevet 5. september 2009 (endret) Flesk opp med en god, lekker søndagsfrokost til han i morgen. Ellers enig med Lissi. Endret 5. september 2009 av TipsyTopsy
Suzy Skrevet 5. september 2009 #5 Skrevet 5. september 2009 Det er vel egentlig ikke verre enn å si det som det er vel? Dere virker som dere har god kommunikasjon med hverandre, så hva med å ta imot ham med kyss og kos og si "Unnskyld at jeg var så muggen før du dro, men..." Og gjør det helt klart at det ikke var noe galt i det han gjorde, men at du rett og slett brått hadde følelser du ikke skjønte helt selv. Også en liten "usaklighet" helt til slutt: Du skal ikke ha mensen vel? For jeg kan være sånn usaklig kjærring rett før mensen av og til og ofte skjønenr jeg det ikke selv før det brått går opp for meg at "aha.. pms, faktisk..."
NoAngel Skrevet 5. september 2009 #6 Skrevet 5. september 2009 jeg skulle tatt p sprøyten min ca nå eller for noen dager siden.. er kjempe hormonell! føler meg gravid x 20 ... jeg skylder på det
Fortunatus Skrevet 5. september 2009 #7 Skrevet 5. september 2009 Jo, jeg er litt sånn jeg også.. Bare min gubbe pleier å invitere venner eller invitere oss bort, og da er det ikke så lett å si at jeg helst vil sitte hjemme og slappe av.. Så da furter jeg faktisk litt på vei hjem, skikkelig tåpent!! Må lære meg å si bedre ifra. Men jeg synes også at det er bare oss kvinnfolk som har "problemer" med sånt, de mannfolka jeg kjenner har ingen problemer med spontaninvitasjoner, at middagen blir en helt annen enn det som er planlagt, å få masse halvfremmede på besøk, at man bruker ene frikvelden i uken sammen med halvkjente.. Så da synes jeg det er så barnslig av meg å bli irritert over sånt.
Suzy Skrevet 5. september 2009 #8 Skrevet 5. september 2009 Jo, jeg er litt sånn jeg også.. Bare min gubbe pleier å invitere venner eller invitere oss bort, og da er det ikke så lett å si at jeg helst vil sitte hjemme og slappe av.. Så da furter jeg faktisk litt på vei hjem, skikkelig tåpent!! Må lære meg å si bedre ifra. Men jeg synes også at det er bare oss kvinnfolk som har "problemer" med sånt, de mannfolka jeg kjenner har ingen problemer med spontaninvitasjoner, at middagen blir en helt annen enn det som er planlagt, å få masse halvfremmede på besøk, at man bruker ene frikvelden i uken sammen med halvkjente.. Så da synes jeg det er så barnslig av meg å bli irritert over sånt. Vel, noen av oss har mer problemer med kjappe omstillinger enn andre.. jeg tror egentlig jeg er bittelitt autistisk innerst inne, for jeg sliter litt med omveltninger i planer osv... Kanskje det er en damegreie
Gjest Gjest Skrevet 5. september 2009 #9 Skrevet 5. september 2009 Jeg syns du er kjempeflink som ser deg selv så godt utenfra og reflekterer over det du har gjort. Det tror jeg er nok til at du ikke vil gjøre det så mye igjen Nei, det er ikke jeg så sikker på. Fenomenet tom innsikt eksisterer. Det du føler, det føler du. Og det er jo gode grunner til at du later som det er helt i orden at han går ut med venner. Du vil ikke være den kontrollerende, men vil allikevel at han skal prioritere deg først. Kvinner er syke i toppen fra naturens side, og dominerer statistikker over psykisk lidelse. Ustabile. Sånn er det bare.
Gjest Gjest Skrevet 5. september 2009 #10 Skrevet 5. september 2009 Også en liten "usaklighet" helt til slutt: Du skal ikke ha mensen vel? For jeg kan være sånn usaklig kjærring rett før mensen av og til og ofte skjønenr jeg det ikke selv før det brått går opp for meg at "aha.. pms, faktisk..." Det samme tenkte jeg... Jeg pleier også å være rett fram og saklig, bortsett fra når jeg har PMS... Da vet jeg ikke hva jeg vil, og er misfornøyd uansett. Er rastløs, men vil ikke ut, vil ha oppmerksomhet men ikke sex osv. Heldigvis har samboeren venninner som blir PMS-monstre, så jeg har litt å gå på... Hehe.
Gjest Kvinge Skrevet 5. september 2009 #11 Skrevet 5. september 2009 Godt å vite at man ikke er alene.... =p
Kiyo Skrevet 5. september 2009 #12 Skrevet 5. september 2009 Må vel ærlig innrømme at jeg er litt slik til tider jeg også og mistenkelig nok skjer det rundt mensentider... Se på den litt lysere siden ts, du er i det minste klar over at du oppførte deg som et "kvinnemonster".
sleazejenta Skrevet 5. september 2009 #13 Skrevet 5. september 2009 jaja, velkommen i klubben sier bare jeg jeg var også sånn som lo av sånne... så ble jeg en selv
Cata Skrevet 6. september 2009 #14 Skrevet 6. september 2009 Melder meg skamfull inn i klubben. Har jo hilst på monsteret mitt før så jeg vet det er der. Og før i uka fikk jeg nok en påminnelse om dets tilstedeværelse. Har truffet en mann i et halvt års tid og selv om vi ikke har erklært det som noe "forhold" så likner det veldig i praksis ettersom vi vanligvis treffes flere ganger i uka. Vel vi hadde lagt planer for denne helga. Ikke store omstendelige planer, men hjemmesysselplaner. Så for noen dager siden kunne han fortelle at: "Jeg får besøk av xxx i helga. Han skal overnatte her." (xxx er en kompis som bor utenbys og som skulle hit i et spesielt ærend.) Dermed røk jo våre planer rakt ut og jeg ble sur. Nå klarte jeg jo å holde kjeft, men selvsagt merket mannen det for jeg ble myyyye tausere enn vanlig. Så jeg endte med å si at jeg bare ble litt akutt ettertenksom. Det var forsåvidt ikke løgn, for jeg ble skikkelig forbannet på meg selv for at jeg ble så sur. Jeg vet jo med meg selv at om jeg hadde fått en utenbys venninne på besøk så ville sikkert jeg også kansellert hjemmesysselavtale. Det er tross alt noe som lett kan flyttes i tid. Jeg skammer meg en smule og kunne tenkt meg å sende kvinnemonsteret i meg til Langtvekkistan med enveisbillett. En ting er å bli sur for viktige ting, men å bli så sur for noe som egentlig er en bagatell... Æsj!
Gjest Gjest Skrevet 6. september 2009 #15 Skrevet 6. september 2009 Jeg kjenner følelsen, men pleier å punktere den ganske fort ved å rett å slett si høyt hva jeg føler og tenker. Når ordene kommer ut av munnen min hører jeg selv hvor patetisk det er, han skjønner faktisk hva som skjer. Og den ekle følelsen forsvinner. Da kan han reise uten problemer. Og jeg kan benytte tiden alene til å drikke et glass vin, høre på MIN musikk, surfe porno på nettet... Dagdrømme, skrive, lese en god bok, mumse søppelmat, ha håret i en stygg topp, gå i sæggejoggebukse, ommøblere ting i huset, skrive en lang mail til noen jeg ikke har snakket med på lenge. Og i det hele tatt. Han er jo faktisk ikke ansvarlig for meg som om jeg var et barn. Jeg kunne jo også dressa meg opp og gått på bar. Interessant når man er alene. *S* Men av og til treffer man hyggelige folk på den måten, og så vips, så har man venner selv. Og så sitter HAN hjemme en kveld mens du skal ut.
kisskissbangbang Skrevet 9. september 2009 Forfatter #16 Skrevet 9. september 2009 (endret) Woho, jeg hadde helt glemt å svare i denne tråden, jeg! Tusen takk for svar, jenter! Jeg leste svarene deres utover kvelden, og følte meg igrunn litt bedre. Greit å vite at en ikke er alene. ... Dessuten er det visst fotball hele dagen kommende lørdag, så da får jeg sjansen til å gjøre det opp igjen. Skal sende ham ut døren med et ektefølt smil og en god nuss. Og så møte ham i døra i kort skjørt og sexy støvletter på kvelden, selvsagt ... Endret 10. september 2009 av kisskissbangbang
Raven Emerald Skrevet 9. september 2009 #17 Skrevet 9. september 2009 Tipper mannen håper å få se mer til det kvinnemonsteret, gitt..!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå