Dilemma: Hvem låne av?

[Gjest suus]

Jeg er i en økonomisk knipe akkurat nå og har kniven på strupen når det gjelder en regning på ca 15.000 som må betales ASAP. På konto har jeg ca totusen og det er ca 14 dager til jeg får neste lønning. Vanligvis ville jeg ikke ha hatt så lite, men har hatt masse trøbbel med NAV som skylder meg en god del penger, men det er veldig usikkert når jeg får de pengene. Jeg blir altså nødt til å prøve å få lånt dem på en eller annen måte. Jeg har vært i kontakt med fordringshaver, men saken har gått for langt og jeg må bare betale. Jeg har brukt opp sparekontoen min.

Jeg har foreldre, men de har ikke så veldig god råd og er i en vanskelig situasjon selv siden faren min ble sagt opp for et par år siden og sluttpakken hans er ferdig nå. Moren min har ingen inntekt og de er noen få år fra pensjonsalder. Jeg tror de har en litt sparepenger, men dem trenger de nok selv nå. Bare det å ringe og spørre om penger gir meg angst og det vil bli masse spørsmål og samtidig må jeg ha penger på konto mandag eller tirsdag for å få betalt regningen. Jeg har tre barn, de to minste har bare bittelitt på konto, den eldste har ganske mye (ca 50.000) og råder over den kontoen selv, skal jeg låne av han må jeg altså fortelle hvordan det ligger an og be han om lån. Han bor hos meg, men er myndig. jeg skjuler min økonomiske situasjon for barna og det byr meg i mot å være en mamma som må låne penger av barna sine, og jeg får nok ikke betalt tilbake alt før om en god del måneder heller. Jeg har så lite lyst til å gjøre barna utrygge ved å innrømme at jeg ikke har penger. Hvis jeg ikke betaler regningen i løpet av de neste dagene forsvinner strømmen og da vil de jo i alle fall merke det. Hva skal jeg gjøre?

Jeg har en ekskjæreste om skylder meg ca 2/3 av summen, men jeg har ikke noe særlig lyst til å kontakte han og uansett vil jeg ikke få de pengene så fort som jeg trenger dem, hvis jeg i det hele tatt får dem, han har skyldt meg dem i tre år. Saksbehandler hos inkassofirma foreslo sosialkontor, men det vil nok også ta altfor lang tid og ikke tror jeg at de vil gi meg noe lån heller, og jeg har ikke så lyst til å gå dit uansett. Hva gjør jeg?

[Rosalie]

Jeg syns ikke du i det hele tatt skal kvie deg for be om å få låne disse pengene fra sønnen din. Jeg vet ihvertfall at jeg hadde følt meg veldig voksen dersom min mor hadde satt seg ned med meg og latt meg ta del i denne situasjonen da jeg var 18 år og enda bodde hjemme. Dere bør for begges skyld sette opp en kontrakt på lånet, med når lånet skal være ferdig nedbetalt, eventuell nedbetalingsplan og eventuell rente.

Lykke til, håper det løser seg for deg!

[Sheenaca]

Hvis du har en passe voksen og fornuftig sønn ser jeg ingen grunn til at du ikke skal fortelle ham hvordan det ligger an og be om å få låne av ham. Det er kanskje til og med du og eventuelt hans far som har spart opp mye av pengene han har? Ikke at det gir dere rett til dem nå, men som en takknemlighetsgest burde han da ikke ha noe imot å låne deg pengene for en kort periode - forutsatt at du er til å stole på når det gjelder lån, såklart, og det høres det jo ut som.

Jeg får ingen "utrygghetsfølelse" av å lese innlegget ditt - du har vel ikke kjørt økonomien din helt i grøfta, men sliter med at andre skylder deg penger. Om sønnen din begynner å bli voksen skjønner han nok at man kan komme i økonomiske kniper som denne, uten at det betyr at man har annet enn en helt vanlig økonomi.

Mine foreldre har spart opp en god del penger til meg i tiden de bodde sammen og hadde god økonomi. Da jeg begynte på videregående skilte de seg, og mamma har i ettertid hatt det greit økonomisk, men tidvis trangt. Jeg er i omtrent lik økonomisk situasjon, og vi låner rett som det er av hverandre når vi trenger. Pengene betales tilbake så snart vi kan, eller så snart långiveren ønsker pengene tilbake. Slik har det vært de siste tre-fire årene, altså omtrent siden jeg var 18. Det har aldri vært noe problem for meg, og vi unger har bare godt av å innse at foreldrene våre er helt vanlige mennesker. Jeg har hele tiden syntes det er positivt at mamma ikke skjuler sin økonomiske situasjon for meg, det gjør at jeg vet at selv om hun har det trangt, så har hun god nok økonomi til at det ikke er noen stor bekymring i livet hennes - og det er godt å vite.

[LaBelle]

Jeg er enig med de to andre, og vil råde deg til å spørre sønnen din om et lån. Tror ikke du gjør han utrygg på noen slags måte hvis du forklarer situasjonen og betaler tilbake så fort du har mulighet.

Lykke til!

[Gjest Fugl Fønix]

Jeg ville også ha spurt sønnen. Vi hadde ett lignende tilfelle her for en stund siden, hvor en jeg kjenner ble spurt av sin mor om han kunne hjelpe til økonomisk. Han bodde hjemme, men hadde aldri blitt inkludert i familiens økonomi (også en attenåring som da har jobb).

Det at han ble spurt gjorde at han pluttselig innså at foreldre ikke alltid er lagd av penger, og at hver måned må man faktisk klare å håndtere relativt mange utgifter. Han ble altså pluttselig voksen i sitt syn på penger, noe som var god lærdom. Dersom TS alltid har skjult familiens økonomi for sønnen, kan det godt hende at også han vil ha nytte av å lære dette.

[Gjest gul3]

Regner med det er strømregning dette er siden du sier de vil kutte strømmen? Skylder en del på strømregning sjøl, de sier de vil kutte sine tjenester eller noe slikt bullshit om vi ikkje tar kontakt, men det har eg fått beskjed om at de ikkje har lov til.

[Gjest Blondie65]

Den eneste måten å få disse pengene på mandag/tirsdag er å låne fra din sønn, det er den nakne sannhet.

Vær seriøs med lånet, som andre her allerede har sagt, kontrakt, rente (minst det samme som han hadde fått hvis pengene fortsatt sto på konto, gjerne litt i tillegg slik at han tjener litt på deg - lettere å svare ja da), betalingsfrist - etc.

Vær realistisk når det gjelder tilbakebetaling - trenger du et år så trenger du et år. Det er bedre å si det enn å love 3 måneder og bryte det fordi det var totalt urealistisk.

Når det gjelder strømleveransen, stengingen osv - hva slags rævva strømselskap er det du har da? Ingen - og da mener jeg ingen - sier neitakk til litt penger, en fornuftig avbetalingsplan og dialog. At det har gått for langt betyr at du må betale renter og salær, men ingen sier "alt eller ingenting".

Neste gang må du også ta affære lenge før dette går til inkasso - de aller fleste firma er medgjørlige hvis man kontakter dem istedenfor å stikke hodet i sanden.

[Eske]

Jeg synes absolutt du bør be sønnen din om et lån! Jeg er omkring 18 og bor hjemme, og jeg hadde nesten blitt lei meg jeg, om jeg senere fikk vite at mamma ikke hadde "turt" å be meg om et lån.

Så jeg synes absolutt du bør sette deg ned med ham og forklare situasjon, fortelle ham at du stoler på ham og ser på ham som voksen og ansvarsfull, og derfor velger å inkludere ham i dette, jeg hadde helt klart lånt deg pengene

[Gjest Gjest]

helt enig i det som blir sagt her. som en pedagog på en instutisjon ser jeg hva økonomiske problemer har gjort i forskjellige familie situasjoner. veldig mange foreldre skal og vil klare det økonomiske selv, spare barna og til slutt kan det ende med at man blir fratatt det ene og det andre. fordi det har gått for langt. tilslutt går det ut over barnas klær, hygiene, kranglinger i hjemmet, søvnløse netter, skillsmisse og det ene med det andre. for å sette det på spissen i de mest eksmtreme tilfellene..

og barna ser egentlig ikke hva som egentlig er probemet. de ser bare at foreldrene har det vondt og at de blir holdt utenfor.

jeg mener da selvfølgelig barn som er såpass voksne at de kan hjelpe til og kan lettne situasjonen ved å være til hjelp. inkluder alltid barna når man vet at det kan hjelpe. men selvfølgelig på en skånsom og barnevennlig måte.

det å ha manko på penger er veldig normalt fra tid til annen. vi er bare mennesker, uten å ha noen overnaturlige evner.

og barna våre ser heller ikke på oss som super mennesker uten problemer.

de fleste barn med en god relasjon til sine foreldre vil hjelpe foreldrene sine hvis de kan. de får også en viktig livserfaring av det med å håndtere penger, og i tillegg se at man faktisk kan spøre om lån. når han ser at du har en terskel for å spøre om lån, kan også han gjøre dette senere i livet. uannsett om han er 40 år. ingen bør være for stolt for dette.

jeg ser deg som en reflektert og oppegående mor som unødvendig bekymre.

men du trenger ikke bekymre han. bare si at det er en trang økonomisk tid akkuratt nå, og at du venter penger, men det tar litt tid. spør på en pen måte om han kan låne deg til regningene og at du skal betale tilbake hver krone. sett dere i sammen og skriv en bindene og realistisk kontrakt. dette er aldri noe barn vil bekymre seg over så lenge de vet at du er til å stole på, og at du er seriøs med tilbakebetalingen. dessuten er han 18 år, gammel nok til å skjønne at penger ikke vokser på trær.

[Gjest Basta]

Regner med det er strømregning dette er siden du sier de vil kutte strømmen? Skylder en del på strømregning sjøl, de sier de vil kutte sine tjenester eller noe slikt bullshit om vi ikkje tar kontakt, men det har eg fått beskjed om at de ikkje har lov til.

Hallo? Selvsagt kan dem stenge strømmen. De leverer en vare til deg. Du betaler ikke for den varen. Ergo kan de slutte å levere varen.

Enklere er det ikke.

[Gjest ts]

Tusen, tusen takk for gode, kloke svar alle sammen! Takket være dere tok jeg mot til meg i kveld og spurte og det tror jeg nesten at jeg ikke hadde klart hvis det ikke var for oppmuntringen her. Det var i orden med lån og vi skal møtes i banken i morgen. Vi har også skrevet en kontrakt med en foreløpig nedbetalingsplan på maks et år og jeg har forklart når jeg venter tilbakebetaling fra diverse og at jeg setter over så mye jeg kan så fort jeg klarer. Han skal selvsagt få rente og femhundre kroner ekstra, og han fikk løfte om å få låne av meg i framtida hvis han skulle trenge det og jeg har muligheten. Vi har også bestemt at vi skal ha regnskapsdag hver søndag hvor jeg går gjennom all post og viser ham budsjett og hva som skal betales når osv så han kanskje lærer seg dette litt bedre enn meg. Håper bare ikke de står på døren i morgen tidlig

[Gjest gjest1]

Og la oss igjen understreke at den viktigste effekten her ikke er den kortsiktige løsningen på at du får betalt strømregningen, men at guttungen trolig får en særdeles verdifull lærdom i privatøkonomi - noe han trolig tar med seg for resten av livet.

[Gjest Gjest_Flette-Mette_*]

Jeg forundrer meg litt over at en ubetalt strømregning kan stige til 15.000 før de stenger strømmen?

Det viktigste i denne saken mener jeg er at du betaler pengene tilbake til sønnen din raskest mulig og unngår at han blir "familiens bank" bare fordi han har endel penger på konto.

Jeg har nemlig sett et slikt tilfelle i min svigerfamilie, hvor det har blitt bedt om penger fra en sønn som har vært flink med finansene. I disse tilfellene har det aldri blitt betalt tilbake penger - selvom det er snakk om flere lån og enorme beløper.

[Gjest Blondie65]

Tusen, tusen takk for gode, kloke svar alle sammen! Takket være dere tok jeg mot til meg i kveld og spurte og det tror jeg nesten at jeg ikke hadde klart hvis det ikke var for oppmuntringen her. Det var i orden med lån og vi skal møtes i banken i morgen. Vi har også skrevet en kontrakt med en foreløpig nedbetalingsplan på maks et år og jeg har forklart når jeg venter tilbakebetaling fra diverse og at jeg setter over så mye jeg kan så fort jeg klarer. Han skal selvsagt få rente og femhundre kroner ekstra, og han fikk løfte om å få låne av meg i framtida hvis han skulle trenge det og jeg har muligheten. Vi har også bestemt at vi skal ha regnskapsdag hver søndag hvor jeg går gjennom all post og viser ham budsjett og hva som skal betales når osv så han kanskje lærer seg dette litt bedre enn meg. Håper bare ikke de står på døren i morgen tidlig

Nå er sikkert problemet løst - men for å unngå at de "står på døren" i morgen tidlig så betal, be banken kvittere og fax. Problem løst.

Ellers er det bra at vi kunne hjelpe med råd til en fornuftig ordning. Husk også på å holde dialogen åpen med poden - det med "søndagsmøte" var en veldig god ide.

Jeg vet om foreldre som har involvert barna sine i den trange økonomiske situasjonen tidligere enn dette hvor ungene har lært at penger ikke vokser på trær og at mat ikke gror i kjøleskapet. Det ble folk av dem - skikkelige folk og det var en fryd å se hvor flinke disse var med penger.

Forutsetningen er selvsagt (som nevnt) at penger ikke bare flyr ut av ungenes konto eller at det blir en lettvint "nød" løsning som blir brukt litt for ofte.

Å sette opp budsjett i fellesskap kan enkelt gjøres ved hjelp av en kalender eller litt mer avansert ved hjelp av data'n og Excel. Det er også en god skikk å legge regningene på forfall i nettbanken med en gang de kommer i hus, da får man et forvarsel om hvor "ille" det står til og kan kontakte skyldner før inkasso er et faktum og få avdragsordning.

[Gjest Ylva Virvla]

Går det an å spørre om å få forskudd på lønn?

[Gjest Gjest]

Jeg er i en økonomisk knipe akkurat nå og har kniven på strupen når det gjelder en regning på ca 15.000 som må betales ASAP. På konto har jeg ca totusen og det er ca 14 dager til jeg får neste lønning. Vanligvis ville jeg ikke ha hatt så lite, men har hatt masse trøbbel med NAV som skylder meg en god del penger, men det er veldig usikkert når jeg får de pengene. Jeg blir altså nødt til å prøve å få lånt dem på en eller annen måte. Jeg har vært i kontakt med fordringshaver, men saken har gått for langt og jeg må bare betale. Jeg har brukt opp sparekontoen min.

Jeg har foreldre, men de har ikke så veldig god råd og er i en vanskelig situasjon selv siden faren min ble sagt opp for et par år siden og sluttpakken hans er ferdig nå. Moren min har ingen inntekt og de er noen få år fra pensjonsalder. Jeg tror de har en litt sparepenger, men dem trenger de nok selv nå. Bare det å ringe og spørre om penger gir meg angst og det vil bli masse spørsmål og samtidig må jeg ha penger på konto mandag eller tirsdag for å få betalt regningen. Jeg har tre barn, de to minste har bare bittelitt på konto, den eldste har ganske mye (ca 50.000) og råder over den kontoen selv, skal jeg låne av han må jeg altså fortelle hvordan det ligger an og be han om lån. Han bor hos meg, men er myndig. jeg skjuler min økonomiske situasjon for barna og det byr meg i mot å være en mamma som må låne penger av barna sine, og jeg får nok ikke betalt tilbake alt før om en god del måneder heller. Jeg har så lite lyst til å gjøre barna utrygge ved å innrømme at jeg ikke har penger. Hvis jeg ikke betaler regningen i løpet av de neste dagene forsvinner strømmen og da vil de jo i alle fall merke det. Hva skal jeg gjøre?

Jeg har en ekskjæreste om skylder meg ca 2/3 av summen, men jeg har ikke noe særlig lyst til å kontakte han og uansett vil jeg ikke få de pengene så fort som jeg trenger dem, hvis jeg i det hele tatt får dem, han har skyldt meg dem i tre år. Saksbehandler hos inkassofirma foreslo sosialkontor, men det vil nok også ta altfor lang tid og ikke tror jeg at de vil gi meg noe lån heller, og jeg har ikke så lyst til å gå dit uansett. Hva gjør jeg?

Du kan kontakte Nav og be om e bekreftelse at du skal ha penger av de. Ta med til banken og få lånt de pengene så lenge. Sosialkontoret er ingen løsning, du vil ikke få noe. Du har myndige barn hjemme med penger på konto. Alle muligheter skal prøves før hjelp ytes.

P kontakte x etter tre år....døfødt.

Husk til neste gang en regning går over dato...kontakt de du skylder penger med en gang. DET HAR GÅTT VELDIG LANG TID SIDEN DU AR FÅTT INKASSO.