Gjest Gjest_Tara_* Skrevet 5. september 2009 #1 Skrevet 5. september 2009 Jeg elsket ham overalt på jord (tror jeg gjør det fortsatt, siden jeg ikke klarer å binde meg til noen andre eller date. Og siden alt som er deilig i et forhold eller ved en mann minner meg om han), men det er jo en grunn at han er eks. Han var nemlig altfor fraværende og tok ting for gitt i de siste måndene og som han alltid pleide å si "var det vanskelig å stole på noen igjen" og jobben er jo som altid den beste unskyldingen! Men han har en personlighet jeg elsker. Han er verdens snilleste mann! Når jeg er sammen med han føler jeg meg prinsesse! Han respekterer meg og mine meninger 150%. Han synes jeg er smart, vakker og selstendig kvinne! Problemet vårt har vært at han ikke klarte å tenke framtid (vi har begge barn, jeg er student og vi har ikke råd til å bo sammen) når det var på tide å tenke framtid. Vi har vært sammen i ett år og jeg mener det var på sin plass å tenke hva er neste skritt i dette forholdet, men i stedet så ble han rar og usikker, enda han er 13 år eldre enn meg og burde liverfaring enn jeg har. Så nå har det seg slik at han vil tilbake til hverandre! Siden bruddet vårt for 2 måneder siden har han forsøkt å kontakte meg, men jeg ignorerte han inntil for to uker siden. Han tryglet om å engang prates og jeg ga etter og sa at "vi kan så klart prate en dag" Har ikke hørt noe på en stund så begynte smsene å trille inn igjen... "at det er bare å ta kontakt en dag for en som er glad i deg sin skyld, jeg er stolt av hva du gjør" Blant disse meldingene var det en som overrasket meg! "Ja! Jeg tror jeg elsker deg" Han har aldri brukte det ordet på meg! Han har sagt hvor utrolig glad han var i meg. At han var forelsket i meg (i begynnelsen) at han liker meg så mye! Osv, men ikke "L"-ordet. Men kvaliteten av ordet -i denne sammenhengen- er på en måte lite etter min mening. Han bruker for det første sms, så bruker han ordet "tror" og sist og kankje avgjørende grunn valg av timing!? Jeg vet man må si det man føler når man føler, men å bare slenge et så stort ord når vi ikke engang vet hvor vi har hverandre hen? Jeg foreslo at vi burde prates snart slik at vi ser hverandre når vi snakker sammen. Han gikk med på det og vi snakket. Han var nokså full da!! Etter at vi har pratet endel, spurte jeg hva det er som er annerledes som gjør det mulig at vi får et bedre forhold denne gangen (om så) når vi ikke klarte første gangen. Og han svarte at problemet var hans frykt for å kunne begi seg totalt til noen andre og det ønsker han å jobbe med det, at han er nødt til å jobbe med det..... Vi sa "hadet" Han ga en skikkelig klem og to kyss på kinnene og sa at han håper å høre fra meg i moreg og ønsket meg til lykke med en operasjon jeg skulle ha. Jeg øsnket han god tur (han skulle reise). Har er spørsmålene mine: Ville du ikke ringt og hørt hvordan operasjonen gikk når du hevder at (tror) du elsker kvinnen? Ok jeg sa jeg skulle si fra hvordan det gikk og jeg prøvde, men han tok ikke telefoenen og nå har det gått TO dager siden! Er han virkelig intressert!? Hvordan i all verden skal jeg forholde meg til dette? Håper noen kan ta seg tid, for det er noe jeg virkelig få en ende på. Tusen takk for oppmerksomheten!
Gjest Blondie65 Skrevet 5. september 2009 #2 Skrevet 5. september 2009 Jeg ville vært skeptisk: 1) En mann som ikke vet hva han har før han har mistet det må jobbe for å bygge opp igjen tilliten. Dvs. han må ta initiativet han ikke tidligere har tatt. Jeg synes også det er merkverdig at "elsket" ordet plutselig kommer i en SMS og ville syntes det var "billig". 2) Ja han burde selvsagt tatt initiativ og sendt en sms i allefall når det gjelder operasjonen. Da vet han at du vet at han tenker på deg og ønsker deg vel. Så er det deg i dette! Hvis de følelsene du har hatt tidligere hadde vært like sterke som den gangen så hadde du ikke sittet her og tvilt. Da hadde dere vært sammen igjen for lenge siden. Så din tvil opp i dette handler ikke bare om han, men også om at du har fått dette på avstand og at følelsene dine ikke er der de skulle vært for å gå hodestups inn i dette igjen.
Gjest Gjest_Tara_* Skrevet 5. september 2009 #3 Skrevet 5. september 2009 Jeg ville vært skeptisk: 1) En mann som ikke vet hva han har før han har mistet det må jobbe for å bygge opp igjen tilliten. Dvs. han må ta initiativet han ikke tidligere har tatt. Jeg synes også det er merkverdig at "elsket" ordet plutselig kommer i en SMS og ville syntes det var "billig". 2) Ja han burde selvsagt tatt initiativ og sendt en sms i allefall når det gjelder operasjonen. Da vet han at du vet at han tenker på deg og ønsker deg vel. Så er det deg i dette! Hvis de følelsene du har hatt tidligere hadde vært like sterke som den gangen så hadde du ikke sittet her og tvilt. Da hadde dere vært sammen igjen for lenge siden. Så din tvil opp i dette handler ikke bare om han, men også om at du har fått dette på avstand og at følelsene dine ikke er der de skulle vært for å gå hodestups inn i dette igjen. Tusen takk for svar! Ja, jeg er enig i det du skriver. Og når det gjelder ditt siste avsnitt, tror jeg du har rett. Jeg er glad for at jeg har det hele på avstand for ellers hadde det plaget meg ennå mer. Men jeg er redd det gjør det (i noen grad) allerede nå, altså at jeg bruker energi på det! Jeg vet at han igjen ut av det blå, kommer til å ta kontakt, mest sannsynlig i morgen eller til uka. I vårt møte her om dagen, ba han meg om å være med på ferie. Jeg bare sa at jeg ikke hadde fri den tiden han har kjøpt blitter til.
Gjest Gjest_Tara_* Skrevet 5. september 2009 #4 Skrevet 5. september 2009 For tar han kontakt og spør om hvordan det gikk med meg, kommer jeg bare til å si "jo, alt er bra". Det er ingen grunn til furte og la vær å svare. Men det blir mer utfordrende og forvirrende når/hvis han ber meg ut eller noe slikt! Da vet jeg ikke hvordan jeg skal opptre. Det burde vært så enkelt å si at han har forvirret meg og at jeg ikke vet hva vi gjør i det hele tatt og at det beste hadde vært at han fant ut hva han ville og bestemmer seg, for så å ta kontakt med meg igjen!
Gjest Simen Skrevet 5. september 2009 #6 Skrevet 5. september 2009 Han er enten ikke interessert eller så har han store problemer. At han ikke ringte eller sendte melding når han visste at du skulle opereres, synes jeg er ikke noe særlig god start på om han ønsker et forhold med deg. Hvem som helst som visste om det ville sendte deg en meling og håpet at det gikk bra! Ikke bruk mye energi på han! Han er ikke verdt det.
Gjest Gjest_Tara_* Skrevet 5. september 2009 #7 Skrevet 5. september 2009 Jeg angrer litt på hvorfor jeg ble litt "mild" og møtte han! Nå sitter jeg og tenker på alt det han sa: "mener han virkelig det? Er det mulig at han bare er redd for hvordan vi skal forsørge en så stor familie under samme tak. Har han blitt sikker på at han har de riktige følelser for meg nå og vil dele livet med meg" Men stider dette med det at han ikke tok konakt siden, og spesielt når jeg ble lagt inn på et sykehus! Hjelp meg noen! Jeg brukte TO måneder for å få han ut av tankene mine. Jeg slet med å sove om nettene og alt minnet meg om han og jeg grein og jeg grein og når jeg trodde jeg fikk han på avstand, dukker han opp utav det blå (uten at han egentlig dukker opp), skjønner du hva jeg mener? Fornuften sier at han bare leker med hodet mitt og at jeg ikke bør la han, men jeg tenker jo på han tydeligvis!! Jeg vil sende en melding å si hva jeg tenker, men jeg vet ikke om det er så lurt?
Gjest Gjest_mia_* Skrevet 6. september 2009 #8 Skrevet 6. september 2009 Jeg angrer litt på hvorfor jeg ble litt "mild" og møtte han! Nå sitter jeg og tenker på alt det han sa: "mener han virkelig det? Er det mulig at han bare er redd for hvordan vi skal forsørge en så stor familie under samme tak. Har han blitt sikker på at han har de riktige følelser for meg nå og vil dele livet med meg" Men stider dette med det at han ikke tok konakt siden, og spesielt når jeg ble lagt inn på et sykehus! Hjelp meg noen! Jeg brukte TO måneder for å få han ut av tankene mine. Jeg slet med å sove om nettene og alt minnet meg om han og jeg grein og jeg grein og når jeg trodde jeg fikk han på avstand, dukker han opp utav det blå (uten at han egentlig dukker opp), skjønner du hva jeg mener? Fornuften sier at han bare leker med hodet mitt og at jeg ikke bør la han, men jeg tenker jo på han tydeligvis!! Jeg vil sende en melding å si hva jeg tenker, men jeg vet ikke om det er så lurt? Du sa det selv, det er ikke så lurt. Vent til han tar kontakt så sier du hva du tenker. Er nå mitt forslag:) Skulle ønske jeg hadde mer å tilføye, håper andre her har erfaring eller noe med slikt? Lykke til uansett!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå