Samvær med tilsyn

[gompen]

Hvis noen har erfaring med samvær etter lang tids fravær, vil jeg veldig gjerne høre hvordan dere la opp samværsplanen? Saken faller mellom to stoler når det gjelder familievernkontor og barnevern, så det er ikke stor hjelp å få fra den kanten. Føler meg litt ute på viddene i forhold til hvordan opptrapping burde skje. Vet ikke om advokat har nok info om dette heller, og føler jeg burde ha klar en plan før vi legger frem et tilbud om samvær.

Barnet er 6 1/2år gammelt. Siste kontakt med samværsforelder var for 3-4år siden.

Finnes det noen slags anbefalinger på hvordan er opptrappingsplan burde se ut? Hvor hyppig samværet skal finne sted i begynnelsen, hvor mange timer av gangen o.l.? Hvor lang periode med litt samvær før samværet blir hyppigere/lengre? Hvor lang tid før samvær uten tilsyn eventuelt kan finne sted?

Takknemlig for all hjelp jeg kan få, det er en vanskelig sak.

[Gjest Gjest]

Kanskje lurt å gi en viss peiling på hvorfor det har vært så langt fravær, og grunnen til at det skal være tilsyn?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det kommer helt an på hvilken grunn det er til at det ikke har vært samvær. Er det kun fraværenhet fordi man vil er det en sak, er det pga vold og/eller rusmisbruk en annen.

[gompen]

Samværsforelder har en historie med rusmisbruk, jeg antar det er grunnen til fraværet. Barnet kjenner ikke samværsforelder og omvendt, pga det lange fraværet, og samværet den gangen var minimalt og meget ustabilt.

Endret 5. september 2009 av gompen

[Gjest andre gjest]

Hei igjen

Flott at du skrev hva som var grunnen

Jeg vil i en slik situasjon absolutt anbefale å bruke lang tid på opptrapping. Møtes for å bli kjent i trygge omgivelser. Deretter la barnet selv styre litt av det. Kanskje barnet har lyst til å bli med en time eller to med samværsforelder alene. Hvis du er sikker på at det ikke er rusmisbruk nå synes jeg barnet faktisk selv skal få lov til å styre tempoet. KAnskje ikke med ord, men ved å følge barnets reaksjon.

Virker barnet trygg så kan samvær utvides.

Vi brukte 6 måneder med hyppige korte samvær før det ble overnatting

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at her må man bruke god tid, av flere årsaker.

Det første er at barnet skal bli trygg i situasjonen. Men her snakker vi tross alt om en seksåring, og en seksåring som er trygg selv vil kunne bli trygg på en ny omsorgsperson ganske raskt.

Det jeg ser som viktigere, er at her har vi en forelder som tidligere har vist seg ustabil. Dermed blir det viktig å bruke god tid for at denne forelderen skal kunne vise at h*n har endret seg. Hvis h*n er villig til å bruke tid, og å ta ting i et rolig tempo, samtidig som h*n viser pålitelighet i forhold til avtalt plan, vil det love godt for fremtidig samvær. Hvis man derimot trapper opp raskt og krever lite, risikerer man at vedkommende forsvinner igjen.

[gompen]

Hei igjen

Flott at du skrev hva som var grunnen

Jeg vil i en slik situasjon absolutt anbefale å bruke lang tid på opptrapping. Møtes for å bli kjent i trygge omgivelser. Deretter la barnet selv styre litt av det. Kanskje barnet har lyst til å bli med en time eller to med samværsforelder alene. Hvis du er sikker på at det ikke er rusmisbruk nå synes jeg barnet faktisk selv skal få lov til å styre tempoet. KAnskje ikke med ord, men ved å følge barnets reaksjon.

Virker barnet trygg så kan samvær utvides.

Vi brukte 6 måneder med hyppige korte samvær før det ble overnatting

Takk for svar.

Jeg kan ikke være sikker på om det fortsatt er rusmisbruk med i bildet, da samværsforelder konsekvent har nektet for rusmisbruk i utganspunktet, selv om det finnes klare bevis for det.

Jeg vet ikke hvordan jeg skulle kunne finne ut av om det fortsatt pågår eller ikke, annet enn å kreve urinprøver, men dette har ikke blitt fulgt opp tidligere, så vet ikke om jeg vil presse på, i fare for at det skal virke demotiverende på samværsforelder, og jeg tviler på om det ville blitt fulgt opp uansett.

Jeg tenker en tidsramme på 1år med tilsyn i barnets hjem,1 gang per måned i begynnelsen, så utvide til 1 gang per 14 dag. Er det best å ha hyppigere samvær enn dette i begynnelsen? Jeg er bare redd for at samværsforelder vil oprettholde avtalen en stund, for så forsvinne igjen, derfor tenker jeg å ta en langsom opptrapping for barnets skyld, men jeg er usikker på hva som er mest gunstig...

[Gjest Gjest_Petra_*]

Hjelpe meg ... selvsagt må du kreve urinprøver.

Jeg hadde aldri latt vedkommende ha mitt barn uten å fremvise rene urinprøver. Det er faktisk helt normalt når det gjelder rusmisbrukere enten det er snakk om støtte til bolig, lov til å ta førerkort, osv ... Er det da ikke enda viktigere når det er snakk om et barn?

[Gjest andre gjest]

Takk for svar.

Jeg kan ikke være sikker på om det fortsatt er rusmisbruk med i bildet, da samværsforelder konsekvent har nektet for rusmisbruk i utganspunktet, selv om det finnes klare bevis for det.

Jeg vet ikke hvordan jeg skulle kunne finne ut av om det fortsatt pågår eller ikke, annet enn å kreve urinprøver, men dette har ikke blitt fulgt opp tidligere, så vet ikke om jeg vil presse på, i fare for at det skal virke demotiverende på samværsforelder, og jeg tviler på om det ville blitt fulgt opp uansett.

Jeg tenker en tidsramme på 1år med tilsyn i barnets hjem,1 gang per måned i begynnelsen, så utvide til 1 gang per 14 dag. Er det best å ha hyppigere samvær enn dette i begynnelsen? Jeg er bare redd for at samværsforelder vil oprettholde avtalen en stund, for så forsvinne igjen, derfor tenker jeg å ta en langsom opptrapping for barnets skyld, men jeg er usikker på hva som er mest gunstig...

Uff, siden du fortsatt er usikker så ville jeg klart kun hatt samvær med tilsyn lenge. Om h*n ikke følger opp urinprøver så kan du jo gjøre lite annet enn å kun tilby samvær i barnets hjem. Jeg hadde aldri latt ungene mine hatt samvær alene med en person jeg var usikker på om ruset seg eller ikke. Føler absolutt med deg

Hva sier samværsforelder selv? Vil h*n ha hyppigere samvær? Synes kanskje en gang i måneden er lite, men det er jo vanskelig å vite om det blir fulgt opp. Og som forelder så gjør man alt for å skjerme ungene for skuffelser ang den andre forelderen. Hva med å prøve en gang for å se hvordan det er? For deretter å lage en plan.

Når situasjonen er slik den er så synes jeg ikke 1 år er lang tid

[gompen]

Så lenge det kun er snakk om samvær med tilsyn ser jeg ikke nødvendigheten av urinprøver, da samværet vil kunne avsluttes av tilsynsperson om samværsforelder kommer ruset til samvær. Å praktisk få til dette med urinprøver tror jeg blir vanskelig å gjennomføre. Forslag til hvordan det kan gjøres mottas med takk!

Samværsforelder selv vil helst ha fullt vanlig samvær umiddelbart, noe jeg ser på som meget urealistisk... det er konfliktfylt og vanskelig, og jeg er redd samværsforelder ikke vil godta at det skal være med tilsyn. Jeg er i prosessen med å tilrettelegge en samværsplan som jeg så skal ta opp til vurdering med advokat. Derfor jeg lurte på om noen har noen gode råd om hyppighet o.l på samvær etter så lang tids fravær...