Lyra Skrevet 5. september 2009 #1 Skrevet 5. september 2009 Jeg har tidligere skrevet litt om de to kattene mine som ikke kommer overens. Jeg vet at dette er vanlig og at de trenger tid på å bli kjent, men hvor langt skal det gå? Storepus på 5 år (hankatt) kom først, lillepus på 1 år (hunkatt) kom noen måneder etterpå. De hadde klart å finne en slags kompromiss med litt jaging og de tolererte hverandre. Så var vi på ferie i to uker da lillepus var hos veninne, og etter det forandret alt seg. Lillepus har forandret personlighet helt, hun tør bare være på kontoret, hun er var og knurrer stadig vekk, hun virker rett og slett ikke som om hun er lykkelig. Hun pleier til og med sove på en hylle helt oppunder taket om natta, for der får hun være i fred. Hun er akkurat ferdig med en penicillinkur på grunn av et sår storepus har gitt henne, og i natt slåss de så hun begynte å blø igjen. Storepus derimot har det helt fint, han er verdens største kosegris, men plutselig flyr han på lillepus, og siden han er størst har han absolutt overhånden. Og han lar henne ikke være i fred, hun bare freser, mens han flyr etter og på henne. Så hva gjør jeg? Bør jeg vente og ser om det går seg til? Eller bør jeg bite i det sure eplet og kvitte meg med en av kattene? Jeg har "åpen retur" på lillepus, kan gi henne tilbake da det bare var mannen i huset som ikke var så begeistret for henne.
Gjest Gjest_Thea_* Skrevet 6. september 2009 #3 Skrevet 6. september 2009 Ingen? Er noen av de steriliserte/kastrerte?
Lyra Skrevet 7. september 2009 Forfatter #4 Skrevet 7. september 2009 Begge er sterilisert og kastrert.
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #5 Skrevet 9. september 2009 Vi hadde 3 katter. Da den ene (dominante) døde, var det ingen forskell. until vår sønn ble født. Da var det store forendringen i huset (de fikk samme opmerksomheten som før, det hadde ingeting å gjøre med det). De slåss og hadde blitt store uvenner, mens begge to var utrolig snille av seg selv. Det ble ikke bedre og den ene pussekatten som var venner med alle mennesker hun møter, flyttet ut. Hun kunne bo hos svigerforeldre av min søster. Det var i nærheten, så det føltes ikke om vi mislyktes eller noe, men klart at vi savnet henne (gjør jeg fortsatt) og at det gjorde vond, men vi måtte tenke på de 2 katter, ikk oss. Begge katter føltet seg myyyye bedre med en gang. Det var det de trengte. Vi tok ikke imot andre katter, og det gjorde ikke svigerforeldre heller. Det går nå kjempe bra med begge to. Beklager for evt bokstavefeil, er ikke norsk;-).
Gjest Gjest Skrevet 9. september 2009 #6 Skrevet 9. september 2009 Min erfaring med katt er at det er lite lurt å sette de bort i ferier, katter hater å bli flyttet på! Skal du bort en annen gang kan det være lurt å ha noen hjemme hos deg til å passe dem, katter er jo meget bestemte og egenrådige dyr. Har kattene dine mulighet til å være ute? Det vil isåfall være bra for dem, har de større plass rundt seg er det lettere for dem å omgås. Kanskje du kan lage litt superdigg mat, ren fisk feks og prøve å gi de mat samtidig i fanget ditt? Hva du bør gjøre kommer ann på kattenen personlighet, siden den minste katten din allerede er urolig vil jeg ikke tro den får det noe bedre av å flytte.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå