Hanglet en stund, hun er utro

[Gjest Gjest_Tobben_*]

Hei

Jeg er inni en ny situasjon i mitt hode.

Vi har vært sammen i 11 år, de to siste årene har det hanglet. Grunnen er at vi sluttet å kommunisere. Her om dagen fant jeg legendariske sms`en. Hun hadde tenkt å fortelle det til meg sier hun. To uker før hadde vi en liten samtale, noe jeg tror var en oppvarming til nyheten som jeg fant ut av før hun rakk å si det.

Vi har små barn sammen slik at vi er en liten familie som jeg gjerne vil skal fungere. Jeg har foreslått samlivsterapi, noe hun har gått med på, men ikke tror på. Det hører med til historien at når jeg traff henne var hun gift og var utro med meg, forholdet der skrantet også, men det var ingen barn. Jeg hadde dritdårlig samvittighet. Jeg traff henne i jobbsammenheng. Hun var usikker, frustrert, sexhungrig og ville ha nærhet. Det er repise med andre ord. Jeg har vel heller ikke vanskeligheter med å sette meg inn i hans situasjon nå, for den er fin.

Og nå gjør hun det samme igjen, klipper vekk det som ikke fungerer og finner noe som fungerer. Hvertfall akkurat nå. Forholdet har vel vart 1 mnd +, og hun sier hun er glad i ham, noe jeg betviler. For det første mener jeg hun er betatt. Når man nærmer seg førti har man visse preferanser slik at man ikke klarer å bli glad i noen så fort. Når man er 14 ja.

Jeg har bedt henne avslutte forholdet, noe hun er usikker på om hun vil, men det er jo en forutsetning om vi skal beholde familien og jobbe med det vi har. Jeg tenker at så enkelt kan man ikke gjøre det i denne situasjonen, bare bytte på en måte. Jeg har det helt jævlig inni meg siden jeg vet at hun på en måte holder muligheten åpen (de jobber sammen) i tilfelle det virkelig går til helvete. Ikke at det er enkelt i hennes hode, men det er en for enkel løsning å bare klippe vekk det som ikke fungerer. Hun har dog lovet meg å ikke møte ham privat, men jeg tror ikke hun har sagt noe til ham om hvordan situasjonen er, og da kjører jo han på.

Jeg har vært i kontakt med familievernkontor, og håper det går fort, men akkurat nå har jeg det jævlig fordi jeg savner henne og jeg vet de to er sammen i jobbsammenheng, og hun er usikker på om hun vil avslutte. Hvordan kun hun holde på slik når jeg vet det? Jeg har ingen annet valg enn å stole på at hun holder det hun over, men det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at jeg ikke helt stoler på henne nå.

Forholet vårt har ikke vært bra. Jeg har forandret meg over årene og blitt negativ, noe jeg har jobbet mye med i det siste. Jeg vil virkelig snu ting, og jeg tror også hun vil det siden hun på en måte holder muligheten åpen.

Vet ikke hva jeg spør om her, men jeg vil bare få det ut.

[Ethereal]

Flott at du tar så mye initiativ. Bra du jobber med deg selv, og vil jobbe med ekteskapet. Samlivsterapi tror jeg kan være flott for dere.

Problemet ligger klart hos henne. Jeg ville gitt henne et ultimatum: meg og barna, eller den andre mannen. Det går virkelig ikke an at hun sier hun ikke er sikker på om hun vil avslutte forholdet med den andre mannen.

Om hun er glad i denne nye flammen eller ikke, det vet bare hun. Men du kan vise henne at hun aldri vil oppnå noe så bra med han, som det dere to har sammen! Hvis du virkelig vil holde på henne, er det naturligvis viktig at du er positiv, tar i et tak hjemme, er med barna, er en god mann osv. Det virker som du jobber med dette, og det er kjempefint

Det er nok vanskelig for deg å stole på henne, ja, men det er du nesten nødt til. Å snoke på telefon, mail osv. vil bare gjøre vondt verre.

Kanskje hun blir mer positiv til samlivsterapi når dere har begynt med det?

Lykke til

[Gjest Gjest]

Problemet ligger klart hos henne.

Å? Hva er det du ellers vet om dette forholdet? Hvis han har vært negativ over flere år, hvordan kan du være så sikker på at hun er et problem?

Å være en god partner handler da om mer enn seksuell trofasthet.

[maljo]

Kjære deg Tobben.

For en vond situasjon du er i. Du vet jo at denne situasjonen har du vært i før, men da som en tredje part.

Hva var det som gjorde henne så spesiell den gangen dere møtte hverandre?

Finner du de følelsene igjen nå?

Har du mulighet til å ta henne med på en date igjen, der hvor dere møtte hverandre i gamle dager før dere ble et par?

Prøve å vekke hennes følelser for deg igjen?

Alt dette har du nok tenkt på også, men har dere snakket om det?

Dette blir jo bare 1000 spørsmål.

Det andre jeg tenker på er: Kan du fortsette å leve sammen med henne, på toss av utroskapen.

Ikke lett å få et samliv til å fungere når en har vært utro.

Det bør du tenke nøye over. Vil du stole på henne i fremtiden?

Har vær i et forhold der partneren var utro og det gikk i stykker. Klarte ikke å stole på vedkommende lengre.

[Gjest Gjest]

Jeg har sviktet, på samme måte som henne i forholdet. Vi har ikke jobbet med det, og det skal man. Men vendepunktet er her og jeg er klar til å gjøre radikale endringer, noe jeg allerede har gjort. Skylden er begges, men tro meg, jeg har hatt du mulighetene hun har hatt til å være utro, men jeg har tatt et valg. Det er det som skiller oss fra dyrene, vi kan ta valg. God samvittighet er bare mangel på anledninger :-)

Hun valgte slik hun gjorde, noe jeg mener er feil valg. Jeg valgte å avstå. Jeg blir ikke noe bedre menneske av den grunn, men jeg også kjenner situasjonen.

Det skal sies at hun ikke har noen å snakke med om følelser og valg. Det gjør at hun aldri har hatt en refleksjon fra andre hold på sine valg, kun seg selv. Da blir man litt spesiell tror jeg.

Jeg kan leve med utroskapet. Det blir ikke lett, men om hun gir meg hele seg og jeg er sikker på det, vil jeg prøve det jeg kan. Om det skjer flere ganger er det rett ut. Jeg er glad i henne og når vi har det bra koser vi oss på alle måter.

Men det er bare tapere her, våre barn vet ingenting og det er best nå siden ingen ting er endelig. De er også relativt små.