Hvilken relasjon er det vi egentlig har?

[kristijane_1979]

Ble kjent med en gutt i studiesituasjon for 4-5 år siden. Sjarmerende, flott å se på og utrolig bra humor - vi fant tonen ved første ordutveksling. Den gangen hadde begge kjæreste, men det gnistret mellom oss likevel (jeg VET at han var betatt av meg). Det ble aldri oss to (det skjedde aldri noe fysisk, bare intenst mye flørting), men vi har holdt kontakten siden den gang. Studiesituasjonen er over for flere år siden og vi har knapt møttes etterpå, men vi har hatt daglig sms-kontakt i alle disse årene. Ofte når vi har sms'et hele dagen, kan vi chatte på msn noen timer på kvelden etterpå. Vi går liksom aldri lei. Den kontakten vi har er helt spesiell.

Etter studietiden tok forholdene våre slutt i løpet av samme høsten, av ulike årsaker som ikke hadde noe med oss å gjøre. Etterpå har han hatt det ene langvarige forholdet etter det andre, mens jeg stort sett har vært singel. Jeg har mange ganger undret meg over at han ikke har tatt initiativ til å date meg, men har avfunnet meg med at han tydeligvis ikke ser på meg som kjærestemateriale.

Det synes jeg er sårt, men jeg har aldri turd å spørre ham hvorfor.

Det må legges til at jeg har vært forelsket flere ganger i andre gutter de siste årene og at jeg ikke er "følelsesmessig forhindret" av henne gutten i så måte.

Men jeg synes situasjonen er litt vanskelig. For jeg synes han er utrolig attraktiv. Og det er ikke normalt at en gutt og jente som ikke er kjærester, har så mye kontakt med så mye flørting - over så lang tid. Om jeg får meg ny kjæreste, kan jeg ikke fortsette å ha så mye kontakt med NN, det blir jo en form for "emosjonell utroskap". Hver gang jeg hører nyss om at han har ny kjæreste, føler jeg en liten skuffelse. Jeg synes det forholdet til ham er såpass komplisert at jeg flere ganger har prøvd å fade ut kontakten, men han hanker meg inn igjen med en gang. Det er tydelig at han vil ha meg i livet sitt. Og jeg får enormt mye ut av å ha kontakt med ham - gode historier, flørt, praktiske råd, etc. Men jeg klarer ikke tolke relasjonen vår. Han er opptatt av meg, og jeg er opptatt av ham, men HVORFOR? Jeg har andre kamerater jeg har mye kontakt med, men det blir på en helt annen måte.

Vi møttes på kafe for noen dager siden (han tok overraskende initiativ til et møte) og da formelig gnistrert det mellom oss. Akkurat som i studietiden. Jeg vet at han har hatt noe på gang med en jente nylig, men hun ble ikke nevnt og jeg turde ikke spørre. Godt mulig at forholdet har rent ut i sanden. Det som jeg reagerte på da vi møttes (og det er ikke ofte vi møtes, som nevnt over) var at han virket direkte sjenert. Og han sendte ut sterke signaler på noe... Jeg tror det kunne skjedd noe mellom oss om jeg hadde vært med på notene. Jeg kunne formelig "se" at han var tørr i munnen og virket nesten keitete. Han virket rett og slett forelsket i meg. Ja, jeg vet det høres dumt ut, men det var sånn jeg tolket det. Men jeg kan ha misforstått. Da vi skulle si ha det til hverandre, var det et sånn "moment" der vi bare stirret på hverandre, jeg følte at han ventet på at jeg skulle gjøre noe. Men jeg turde ikke. I alle de årene jeg har ønsket at noe skulle skje, og når situasjonen er der .... fastfrosset. Da jeg gikk hjemover, var det litt sånn "hva var DET for noe" ?!

Jeg sitter igjen med inntrykket at begge føler "noe", men ingen vet hva og vi er redde for å ødelegge vennskapet. Og så er jeg vel litt redd for at jeg mer eller mindre bevisst fra hans side har blitt en "boost" for han selvtillit. At han elsker å ha en jente i livet sitt som er så opptatt av ham, men som han ikke har noen forpliktelser ovenfor. Den gangen vi traff hverandre, var jeg i et dødt forhold og han fikk all min oppmerksomhet. Det må være som å ha sin egen fan club, på en måte! Det jeg egentlig mistenker, er at han er meget klar over at jeg er svak for ham, men at han nyter oppmerksomheten uten en eneste intensjon om å endre på situasjonen.

Jeg ønsker bare noen råd, noen som har vært i lignende situasjoner?

[Gjest Gjest]

Jeg ville tatt det opp med han! Om du ikke tør face to face, så ta det på msn. Det kan kanskje virke en smule pysete, men siden du bruker det mye så vet du vel som meg at det er personlig og at folk faktisk kan være enda mer åpne og ærlige der enn ellers.

Enten er det faktisk en gjensidig interesse som kan tas videre, eller så har dere glidd over til å være bare venner. Dog litt spesielle venner, det er ikke uvanlig å ha et venneforhold med en av motsatt kjønn hvor det er litt seksuell kjemi og underliggende flørt uten at noen av partene ser for seg noe seriøst. Det er mulig han på et eller annet nivå har lyst på deg, eller i hvert fall lyst til at du skal ha lyst på han, uten at han er spesielt forelsket.

I en sånn situasjon er det forøvrig en enkel sak å skape litt romantisk stemning og få han til sengs.. Men du bør gjerne tenke deg godt om først, og aller helst si hva du tenker til han først slik at han og får tenkt seg godt om.

Det du beskriver høres på mange måter ut som et fint vennskap som jeg har med noen menn selv Det store minuset er dog at du tydeligvis vil noe annet, noe mer (og kanskje han og?). Da har du egentlig bare to valg, si det til han eller trekk deg unna.

[lilleGrethe]

Hva med å skrive et brev der du skriver hva du føler, og at du ønsker å få klarhet i situasjonen? Du har jo allerede satt ord på det til oss.

Med msn vil jeg tro det er vanskelig å vite hvor du skal begynne. Du trenger liksom minst en halv side bare for å forklare hele situasjonen. Du kan sende brevet som vedlegg i en epost eller via msn, og si at dette er noe du har tenkt på en stund, og ønsker at han skal ta seriøst.

[kristijane_1979]

Takk for svar begge to! Jeg var redd for å få svar av typen "get on with your life, he's not that into you!" osv. Er så mange som skriver masse unødvendig sårende dritt her inne på KG. Uansett - jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre. Jeg tror det vil være pinlig for både ham og meg om jeg tar opp tremaet. Og jeg tror ikke jeg ville hatt ham som kjæreste uansett. Det handler vel bare om at jeg vil "set things straight" og plassere relasjonen vår i en bås, slik at jeg ikke blir så skuffet hver gang.

Endret 5. september 2009 av kristijane_1979

[Kine28]

Hvis jeg var deg hadde jeg nok bare tatt initiativ til å treffe han oftere.

Flørt med han, og ta på han, da ser du nok ganske snart hvor landet ligger.

Det kan jo hende at dere har vært kompiser så lenge at dere begge er redd for å sitte så fast i "kompisfella" at dere ikke kommer ut av den ...

Lykke til!