Sliter litt med å ha barnepass

[Gjest Gjest_Kjersti_*]

Jeg er i den heldige situasjonen nå at vi har flyttet og har flere familiemedlemmer i samme by som oss, søsken og annen familie som jeg har et veldig nært og fint forhold til. Så det er mennesker jeg stoler 100% på.

De vil veldig gjerne være barnevakt iblant for sønnen min på 2 år, og det er jo kjempefint! Jeg mener bestemt at det er stort pluss for barn å ha god kontakt med familie, og at de vil få et enda bedre forhold om de omgås uten oss foreldrene. I tillegg kjenner han de godt. Fram til nå har det vært mest besøk og ikke så mye pass, men nå vil de gjerne at han skal overnatte og være der litt alene. Jeg synes med fornuften det er kjempefint, men er litt engstelig av meg og bekymrer meg fryktelig når ikke sønnen min er sammen med meg. Til og med når han er sammen med pappaen eller besteforeldre må jeg ta meg sammen og prøve å ikke gå rundt og være engstelig for alt som kan skje. For andre voksne oppegående mennesker klarer å ta seg av små barn, ikke sant? Ikke bare mammaer:)

Jeg vil virkelig ikke være en mor som aldri slipper barna ut litt på egenhånd og som er overbeskyttende, så jeg er veldig obs på dette. Lurer på om det vil gå seg til etterhvert som han er mer borte fra meg? Er det "normalt" morsinstinkt eller er jeg alt for overnervøs?

[Gjest Gjest]

Du er alt for overnervøs. Du er ingen verdensmester i å passe barn, heller ikke dit eget, og det er ingen andre heller. Så lenge dette er folk du stoler på, så oppfører du deg direkte latterlig. Se det heller som positivt at du får noen timer/dager fri til å gjøre dine egne "greier".

[lilljan]

Slik er jeg og. Jeg hadde problemer med å stole på at min mann/pappaen gikk tur med barnet. Jeg følte jeg mistet kontroll. Etterhvert løsnet det litt og jeg er nå veldig trygg på at han er sammen med pappaen en hel dag uten at jeg er der. Han kan overnatte hos besteforeldrene men da har jeg ett stort savn inni meg. Jeg trives så godt sammen med han og nyter hvert øyeblikk. Jeg liker også å ta en tur inn på soverommet hans (flere ganger) på kvelden for å se om han har det bra. Hvis han overnatter hos andre føler jeg at jeg mister den "kontrollen". Likevel merker jeg at hvis vi er litt borte fra hverandre er jeg ett overskuddsmenneske når jeg får han tilbake.

Jeg fikk han 2 mnd'er for tidlig og var faktisk verdensmester for mitt eget barn. Jeg pumpet og styrte for at han skulle få de viktige dråpene med melk. Jeg koppmatet han hver tredje time (natt og dag) i flere måneder. Jeg tror at den redselen og usikkerheten fra den tiden sitter fast i meg enda.

Jeg synes den som kommenterte nedenfor er ufølsom. Selvsagt er du ikke latterlig, det er ett sunnhetstegn. Mødre er verdensmestre på egne barn!!

[Gjest Kjersti, trådstarter]

Jeg er jo ikke helt enig i at jeg oppfører meg latterlig, siden jeg er veldig obs på situasjonen og det ofte er meg som oppfordrer til barnepassavtaler. Det kom muligens ikke klart fram, men hvis noen tilbyr seg takker jeg ja og holder bekymringene for meg selv.

[Gjest Eurodice]

Jeg må si jeg synes at mange av dere førstegangsmødre spesielt er temmelig overnervøse og hysteriske når det gjelder å la andre få gleden av å passe og bli kjent med barnet deres. For å bruke meg som eksempel, jeg er mor til fem, mormor og farmor til i alt syv barn. Jeg vil påstå at jeg er mer kapabel til å ta vare på og se hva en baby og et lite barn har behov for, enn en som er mor for første gang.

Stol på andre mennesker og slapp av .

Endret 4. september 2009 av Belladonna

[Gjest Gjest]

Jeg må si jeg synes at mange av dere førstegangsmødre spesielt er temmelig overnervøse og hysteriske når det gjelder å la andre få gleden av å passe og bli kjent med barnet deres. For å bruke meg som eksempel, jeg er mor til fem, mormor og farmor til i alt syv barn. Jeg vil påstå at jeg er mer kapabel til å ta vare på og se hva en baby og et lite barn har behov for, enn en som er mor for første gang.

Stol på andre mennesker og slapp av .

Jeg er uenig. Man kan ha så mange barn og barnebarn som bare det, men jeg tror at mammaen til barnet ALLTID vet litt bedre enn andre. Det er innebygd i oss, og det er konsturert til ens eget barn.

Selv om man er usikker og litt klønete første gang, så vil alle barn være hos sin egen mor, det er der de er tryggest!

[Gjest Eurodice]

Jeg er uenig. Man kan ha så mange barn og barnebarn som bare det, men jeg tror at mammaen til barnet ALLTID vet litt bedre enn andre. Det er innebygd i oss, og det er konsturert til ens eget barn.

Selv om man er usikker og litt klønete første gang, så vil alle barn være hos sin egen mor, det er der de er tryggest!

Du må gjerne være uenig med meg. I tillegg til egen familie har jeg erfaring med mødre og barn i forbindelse med arbeid.

Jeg vil spørre deg om noe. Hvis det er slik som du skriver, at mødre har en innebygget intuisjon om hva som er best for barnet, har du da en forklaring på hvorfor så mange er usikre og spør om mye forskjellig?

[Gjest *Mim*]

Jeg er uenig. Man kan ha så mange barn og barnebarn som bare det, men jeg tror at mammaen til barnet ALLTID vet litt bedre enn andre. Det er innebygd i oss, og det er konsturert til ens eget barn.

At mamman til barnet alltid vet bedre enn andre? Syns det er en nesten farlig tankegang, og fryktelig synd i forhold til faren at noen tenker sånn.

Jeg bekymrer meg heldigvis lite. Her er problemet å få barnevakt, stort sett. Jeg vil jo bare ha dem hos folk jeg stoler 100 % på.

Fint at du takker ja, ts, fortsett med å øve deg på å overlate barnet ditt til andre.

[lilljan]

Du må gjerne være uenig med meg. I tillegg til egen familie har jeg erfaring med mødre og barn i forbindelse med arbeid.

Jeg vil spørre deg om noe. Hvis det er slik som du skriver, at mødre har en innebygget intuisjon om hva som er best for barnet, har du da en forklaring på hvorfor så mange er usikre og spør om mye forskjellig?

At man har egne barn/familie + jobb knyttet opp mot barn gjør at man blir dreven i faget. Jeg tror likevel at mor kjenner og tolker sitt eget barn bedre enn hva noen andre kan gjøre og er dermed bedre for barnet. Jeg tror man gjerne spørr fordi man er usikker i starten på om man gjør rett! Jeg ser feks at mitt barns farmor er veldig flink med barn. Min sønn forguder henne. Hun har en engels tålmodighet og jeg har lært mye av å observere henne. Likevel er det noe som er trist eller vondt er det meg min sønn henvender seg til. Jeg har ikke trøstet 1000-vis av barn før, men jeg har trøstet mitt barn 1000.vis ac ganger før. Foreldre er en større trygghet for barnet enn hva noen andre er. Iallefall der familiesituasjonen er normal. Er det ett problem at andre spørr? At andre spørr deg er jo en tillitserklæring, du har sikkert mer erfaring og kunnskap på det generelle men ikke på mitt barn.

Endret 5. september 2009 av lilljan

[Gjest Blondie65]

Jeg er uenig. Man kan ha så mange barn og barnebarn som bare det, men jeg tror at mammaen til barnet ALLTID vet litt bedre enn andre. Det er innebygd i oss, og det er konsturert til ens eget barn.

Selv om man er usikker og litt klønete første gang, så vil alle barn være hos sin egen mor, det er der de er tryggest!

Dette setter jo barnemishandling utført av mødre i et helt nytt lys. Skal vi slutte å blande oss når mor vanskjøtter/mishandler barnet? Kanskje det ikke er mishandling men det som er programmert i dette mor/barn forholdet som rett. Mor vet jo ALLTID litt bedre enn andre?

Hjelpe meg.

[Gjest imli]

Synes det er kjempedeilig med barnevakt jeg. Her har begge sett besteforeldre, mine søsken samt gode venninner jeg stoler på vært barnevakter. Han har overnatta hos begge sett besteforeldre, og ei venninne av meg har sittet barnevakt hjemme hos oss på kveldstid mens barnet sov og vi var ute. Når mannen min tar seg av ham, synes jeg det er det samme som om når jeg tar meg av ham - vi er jo tross alt foreldrene hans begge to!

Jeg tror det er veldig lurt å begynne med barnevakt og ikke minst overnattinger tidlig, så ungene venner seg til det. Det er en berikelse for både ungene, som ofte elsker å overnatte borte, oss som foreldre, som får mer tid sammen, og for besteforeldre (og andre) å være sammen med barnet alene. Barn som er vant til å bli passet av andre og overnatte hos andre, blir nok mer trygge og ikke fullt så "mammadalte" tror jeg. Så jeg ville bare kjørt på hvis jeg var deg TS. Du sier selv at du stoler på barnevaktene. Da må du bare slippe taket. Da gjør du både deg og barnet ditt en tjeneste.