Noen nye spørsmål om katt

[estrella]

Baltazar har en forkjærlighet for å ta tak i buksebeina og klore seg oppover. Det gjør driiitvondt og jeg har masse sår på beina mine. I tillegg synes han at det er ganske så gøyalt å leke med hendene mine og armene. Så jeg ser jo ut som jeg har hakka villt med et eller annet opp over armene. Au au au!

I tillegg er det nokså morsomt å spise på blomstene mine.

Dessuten har vi ei "dør" til soverommet, som ikke går helt inn. Så Baltazar elsker å plage oss om natta. Jeg vil ikke ha han på rommet, fordi det er vår seng og ikke hans, samt det er en uvane som er vanskelig å få bort fra han. Jeg skulle ønske jeg kunne sette han på gangen, uten at han pep til de grader.

Så mine spørsmål blir:

1) Hvordan få han til å forstå at det er ikke lov å klatre på buksebeina og spise hendene mine? Jeg tar han bort hver eneste gang.

2) Når han spiser på noe han ikke skal spise på, så spruter vi en liten dusj med vann på han. Han er for dum til å innse at det er en "straff". Så han skal leke vannkrig med oss. Hvordan få han til å slutte å spise på blomstene mine?

3) Er det veldig dårlig gjort av meg, hvis jeg lar han være på gangen og pipe? Han må vel holde kjeft til slutt liksom. Innse at han er der på natta. Han har katteseng (som han har innsett er sin), kattedo og jeg kan sette ut vannskåla der. Så sulte gjør han jo ikke. I tillegg kan han bæsje og tisse så mye han vil. Vil han til slutt slutte å pipe hvis vi gjør det i natt?

Han er jo veldig liten, men er dumt å la han få dumme uvaner fra begynnelsen av.

[Noli]

Hvor liten er denne kattungen?

Det med kloringen og bitingen slutter han med av seg selv, bare fortsette å si nei og løft ham vekk. Akkurat som menneskebarn vil kattungene utforske med munnen og klørne, dessverre gjør det litt vondt for oss mennesker. En helt normal del av det å ha kattunge.

Hvis han ikke skjønner at vannspruten er straff, så slutt å sprut. Synes det er en teit ting å gjøre i utgangspunktet, samme som punkt over: han spiser for å utforske. Flytt alt som er giftig ut av rekkevidde, og løft katten vekk mens du sier bestemt nei (ikke skriker).

Til sist er jeg veldig lite glad i å sperre dyr inne om nettene. Katter er sosiale dyr, og en kattunge er vant med å ha både mor og søsken i nærheten hele tiden, selvsagt vil han ikke være alene. Vil anbefale deg å få en til i samme alder, så har de selskap. Hvis ikke synes jeg han bør få være med deg. Alle mine katter har fått sove hos meg i begynnelsen, og når de er blitt eldre og gamle nok til å skjønne at de ikke er forlatt bare fordi mannen og jeg forsvinner litt, har de avvent seg selv med det. Selv nå, når mannen er på nattevakt og jeg sover med soveromsdøren oppe, er det svært sjelden det sover noen katt i sengen min.

[Katrinepus]

Hei

Jeg har en tråd her på forumet med samme problem med biting og kloring i hender, armer, ben, tær, ja, egentlig alt som rører seg. Jeg har fortstått det sånn at kattunger lærer sine begrensninger med moren i uke 9-12. Vi fikk vår når hu var 8 da selvsagt

Jeg har hatt stor fremgang med å holde henne nede og fast så hun ikke får rørt seg når hun er som verst. Veldig rolig og bare enkelt og greit og slippe opp etter en liten stund. Bare sånn så hun forstår at jeg leker ikke tilbake. Det må gjentas, men har fungert hos oss hvertfall :o)

[Gjest Gjest]

Til sist er jeg veldig lite glad i å sperre dyr inne om nettene. Katter er sosiale dyr, og en kattunge er vant med å ha både mor og søsken i nærheten hele tiden, selvsagt vil han ikke være alene. Vil anbefale deg å få en til i samme alder, så har de selskap. Hvis ikke synes jeg han bør få være med deg. Alle mine katter har fått sove hos meg i begynnelsen, og når de er blitt eldre og gamle nok til å skjønne at de ikke er forlatt bare fordi mannen og jeg forsvinner litt, har de avvent seg selv med det. Selv nå, når mannen er på nattevakt og jeg sover med soveromsdøren oppe, er det svært sjelden det sover noen katt i sengen min.

Det å få en til katt kan være litt riski. Jeg gjorde det og den første katten HATER katt nr 2. Man kan jo seff være heldigere enn meg:) Men ellers er det Noli sier her helt greit å la de få sove inne hos deg i begynnelsen. Etter hvert gidder de ikke å sove der meg for de vil ligge i ro og ha den plassen de kan få. (ikke så kjekt når mor og far ligger og vrir seg i søvne) Mine kan komme opp i sengen for litt selskap og kos en liten stund men så finner de seg en annen plass i huset når de skal sove.

[Gjest Wacmoc]

Siden katten din ble tatt fra moren når den var 8 uker, så har den ikke lært bite/klore hemninger..

Enig i det meste Noli skriver...

Og å sette en kattunge som har blitt tatt fra morra en måned for tidlig på gangen aleine om natta er slemt.. Katter er sosiale, og trenger mye oppmerksomhet og kontakt når de er "enekatt"..

Du kan heller bare lempe katten ned hver gang den hopper opp, og lære den at den kan være på rommet, men ikke i sengen.

Endret 8. september 2009 av Wacmoc

[Noli]

Det å få en til katt kan være litt riski. Jeg gjorde det og den første katten HATER katt nr 2.

Det går som regel greit når de er kattunger begge to. Kattunger er jo vant med søsknene sine, og ser på nye kattunger som lekekompiser, mens voksne katter ser på nye katter som inntrengere.

[Gjest katteelskeren]

Hei

Jeg har en tråd her på forumet med samme problem med biting og kloring i hender, armer, ben, tær, ja, egentlig alt som rører seg. Jeg har fortstått det sånn at kattunger lærer sine begrensninger med moren i uke 9-12. Vi fikk vår når hu var 8 da selvsagt

Jeg har hatt stor fremgang med å holde henne nede og fast så hun ikke får rørt seg når hun er som verst. Veldig rolig og bare enkelt og greit og slippe opp etter en liten stund. Bare sånn så hun forstår at jeg leker ikke tilbake. Det må gjentas, men har fungert hos oss hvertfall :o)

Du skal ALDRIG ta en kattunge fra moren før den er 12 uker!! Folk som er så uvitende skulle ikke hatt katt! Å holde henne nede mens "hun er som værst" herlighet, det er det dummeste jeg har hørt. Du bør seriøst gå å lese en kattebok eller to!! Du må jo la katten få oppføre seg som en katt. Hvis du ikke har mulighet til å leke med henne så mye som en kattunge trenger å bli lekt med, så burde du hatt to stk, eller fått deg et annet dyr, eller en voksen katt!!

[Gjest Gjest_gjest_*]

du kan jo "låne" en kattunge fra dyrebeskyttelsen som trenger fosterhjem, og se om katten din liker andre katter. Hvis det da ikke går, kan du levere katten fra deg når den får et nytt hjem. Eller hvis de blir gode venner, kan du adoptere den!!

[Gjest Gjest_katten_*]

Siden katten din ble tatt fra moren når den var 8 uker, så har den ikke lært bite/klore hemninger..

Enig i det meste Noli skriver...

Og å sette en kattunge som har blitt tatt fra morra en måned for tidlig på gangen aleine om natta er slemt.. Katter er sosiale, og trenger mye oppmerksomhet og kontakt når de er "enekatt"..

Du kan heller bare lempe katten ned hver gang den hopper opp, og lære den at den kan være på rommet, men ikke i sengen.

Ja det er helt sykt! Folk som ikke vet bedre enn dette skulle ikke hatt lov å ha katter!!

[estrella]

Hvor liten er denne kattungen?

Det med kloringen og bitingen slutter han med av seg selv, bare fortsette å si nei og løft ham vekk. Akkurat som menneskebarn vil kattungene utforske med munnen og klørne, dessverre gjør det litt vondt for oss mennesker. En helt normal del av det å ha kattunge.

Hvis han ikke skjønner at vannspruten er straff, så slutt å sprut. Synes det er en teit ting å gjøre i utgangspunktet, samme som punkt over: han spiser for å utforske. Flytt alt som er giftig ut av rekkevidde, og løft katten vekk mens du sier bestemt nei (ikke skriker).

Til sist er jeg veldig lite glad i å sperre dyr inne om nettene. Katter er sosiale dyr, og en kattunge er vant med å ha både mor og søsken i nærheten hele tiden, selvsagt vil han ikke være alene. Vil anbefale deg å få en til i samme alder, så har de selskap. Hvis ikke synes jeg han bør få være med deg. Alle mine katter har fått sove hos meg i begynnelsen, og når de er blitt eldre og gamle nok til å skjønne at de ikke er forlatt bare fordi mannen og jeg forsvinner litt, har de avvent seg selv med det. Selv nå, når mannen er på nattevakt og jeg sover med soveromsdøren oppe, er det svært sjelden det sover noen katt i sengen min.

Takk for svar, men katt i senga er uaktuelt. Da jeg er litt allergisk, og vil reagere på kattehår i senga. Kattepusen legger seg nemlig der hvor hodet mitt er. Ikke lurt. Da sover jeg ikke med andre ord...

To katter er også uaktuelt. Har begrenset økonomi.

Og vi (hjemme hos foreldrene mine) har alltid kun hatt 1 katt. De har nå klart seg temmelig bra.

Har sluttet å sprute. Blomstene kan jeg desverre ikke flytte (ekstremt liten leilighet, så den må bare stå der hvor den står). Så får den heller spise driten. Tror ikke den er giftig, da katten har spist ganske mye av den alt.

Og til alle som utbryter at jeg er helt uten vett i hodet, at katta ikke skal bli tatt fra mora i så ung alder. Jeg vet det. Har dere kanskje vurdert at det er en grunn til at den ikke er med moren? Nei? Vel, det er en grunn. De som eier kattemor vil ikke ha kattunger. Og det er ikke vanskeligere enn å knekke nakken på dem for dem, så har de ikke kattungene lenger. Så vi sa at da har vi lyst på den ene.

Nå var eierne til kattemor borte når hun fikk dem. Så vi er ikke helt sikker på hvor gammel pus er. Men han er ganske stor, egentlig. Så jeg vil anta han faktisk er et sted mellom 10-14 uker. Er ikke helt sikker. Skal ta den med til dyrlegen, for å få vaksine o.l Så da vet sikkert h*n litt mer enn meg.

[estrella]

Den ser forresten ikke ut til å mistrives så veldig når den er alene på natta. Den går nemlig og legger seg der selv når vi tar av lysene. Og om morgenen står den opp, mjauer og maler. (Døra er ikke lukket).

[superlady]

Jeg synes kanskje det er litt rart at du har skaffet deg katt når du vet at du er litt allergisk, så jeg håper du vet du har allergien under kontroll, men uansett...

Min lille kattunge lot jeg også ligge i sengen, selv om hun også en liten stund lå omtrent oppå ansiktet mitt. Jeg er ikke allergisk, men blir litt tett i slike situasjoner. Jeg lot det stå til allikevel. Hun var ikke interessert i å ligge så lenge ved/oppå hodet, og flyttet seg av seg selv ned til fotenden. Etter en liten stund fant hun ut at hun ikke ønsket å sove i sengen lenger og er nå svært uinteressert i den.

Jeg lot henne klatre oppover bena også, jeg. Jeg lot henne bite, henge i gardinene (og unnlot med vilje å kjøpe nye gardiner, selv om jeg sårt trengte det). Jeg lot henne egentlig gjøre det hun ville som kattunge uten å kjefte, bortsett fra da hun prøvde seg på bord eller kjøkkenbenk, det var det eneste hun ikke fikk lov til.

Det er kanskje no-no å la katten få utforske, klatre, henge i gardiner osv, men som voksen katt har hun blitt svært rolig og trygg. Hun henger ikke i gardinene, hun klatrer ikke oppover bena mine, hun verken klorer eller biter. Hun holder seg til og med unna kjøkkenbenken (når vi ser på vel og merke, har en sterk følelse av at både bord og benk blir utforsket om vi ikke befinner oss i samme rom).

[estrella]

Jeg synes kanskje det er litt rart at du har skaffet deg katt når du vet at du er litt allergisk, så jeg håper du vet du har allergien under kontroll, men uansett...

Min lille kattunge lot jeg også ligge i sengen, selv om hun også en liten stund lå omtrent oppå ansiktet mitt. Jeg er ikke allergisk, men blir litt tett i slike situasjoner. Jeg lot det stå til allikevel. Hun var ikke interessert i å ligge så lenge ved/oppå hodet, og flyttet seg av seg selv ned til fotenden. Etter en liten stund fant hun ut at hun ikke ønsket å sove i sengen lenger og er nå svært uinteressert i den.

Jeg lot henne klatre oppover bena også, jeg. Jeg lot henne bite, henge i gardinene (og unnlot med vilje å kjøpe nye gardiner, selv om jeg sårt trengte det). Jeg lot henne egentlig gjøre det hun ville som kattunge uten å kjefte, bortsett fra da hun prøvde seg på bord eller kjøkkenbenk, det var det eneste hun ikke fikk lov til.

Det er kanskje no-no å la katten få utforske, klatre, henge i gardiner osv, men som voksen katt har hun blitt svært rolig og trygg. Hun henger ikke i gardinene, hun klatrer ikke oppover bena mine, hun verken klorer eller biter. Hun holder seg til og med unna kjøkkenbenken (når vi ser på vel og merke, har en sterk følelse av at både bord og benk blir utforsket om vi ikke befinner oss i samme rom).

Ja, jeg har allergien under kontroll Det er kun et problem når jeg stapper ansiktet mitt i pelsen på dyr, men jeg må innrømme at jeg ikke ville latt katten ligge i senga uansett, med tanke på hygiene. Kanskje jeg er hysterisk av meg, men jeg hater tanken på bakterier fra katten i senga.

Jeg nekter ikke kattepus å utforske ellers. Det er ikke mine møbler (huseieren har katt selv, som vi mater o.l, så han sa det var helt greit å ha en kattepus der...). Det er kun ved den klatringa på buksebeinet jeg blir irritert, fordi den setter jo neglene i foten min.

Det er jo litt plagsomt med blomstene også, men det går seg vel til.