Jeg har ingen

[Gjest Gjest_ensom_*]

Sitter nå på jobb og hører på folk som planlegger helga, for det er en stor ting som skal skje i kveld og i morgen i denne byen. Selv har jeg fri bare i morgen, og tenkte jeg skulle bli med, men jeg har faktisk ingen å dra med. Og sånn er det hver gang det er noe. Hver gang jeg har lyst til å dra ut på byen. Jeg ender opp med å ikke dra, fordi jeg gradvis ser hvor alene jeg faktisk er. Virker som om alle rundt meg har en vennegjeng, en besteveninne eller en eller annen som vil ha de med ut på ting. Blir liksom så deprimert at jeg tar bort alle tankene om å dra ut, tenker "nei, da får det bare være".

Som nå, nå holder jeg på å gi pokker i hele festinga. Ganske trist egentlig, for jeg vet jeg blir sittende hjemme og se i veggen.

Er det flere der ute? Hva kan jeg gjøre? I slutten av dagen blir jeg alltid sittende alene og smaker salte tårer, mens det virker som om alle andre har noen...

[Krill]

Uff. Det er ikke noe koselig å føle set ensom.

Hvordan er miljøet på jobben din da? Snakker dere sammen i lunsjen? Er folk vennlige og på din alder?

Kanskje du kan foreslå en lønningspils eller noe sosialt, så du kan bli litt kjent med de? Neste gang det skjer noe i byen deres så er det lettere å si: Skal dere? Hva om vi møtes?

For å få venner må man invitere litt eller foreslå. Er det noen du føler du får litt bedre kontakt med enn andre? Foreslå at dere går på kino en dag. En jentefilm feks. Eller om hun vil bli med å se på en bukse du har tittet på. De fleste synes det er koselig å bli spurt om sånne ting.

Å bygge opp et nettverk tar litt tid, men med litt innsats så kan du få nye venner selv om du er voksen og føler at alle andre har nok med sitt. .

[Gjest Gjest]

Hellu:)

Opp med humøret, ta kontakt med mennesker, smil og se om du kan treffe andre:)

[NoAngel]

uff.

nå fikk jeg vondt inni meg!!

lag deg en profil her, så blir du kjent med oss susene inne på snikk snakk

hvor bor du da? kanskje det finnes noen treff der du bor? her på kg mener jeg:)

har du noen hobbyer? eller interesser?

[Gjest Gjest]

Kanskje du rett og slett bare får finne deg en ny arbeidsplass?

[Gjest Gjest]

Har du ikke noen gamle kjente, skolekamerater, studievenner, søskens venner, bekjente eller noe du kan ta opp kontakt med? Ofte skal det ganske lite til å plukke opp fra der man var for lenge siden, hvis timingen er riktig.

[Mr.Guy]

Du er langt ifra alene. Sitter som oftest inne i helgene selv. På arbeidsplassen min er de aller fleste over 30 (selv 19) og vennegjengen har falt av gradvis. Eneste alternativet er å dra ut å trene, men da savner jeg bare å være rundt folk senere som oftest.

Alle jeg hadde før har flyttet og studerer langt unna. Holder fortsatt god kontakt. Men ikke noe alternativ å dra til Bergen over helgen heller.

Så kjeder du deg veldig en kveld ta kontakt! Det er flere som sitter alene og kjeder seg til skakke hjemme i sofaen, foran PCen/TVen.

[Krill]

Du Mr Guy:Er du bare 19 år og sitter hjemme hver helg? Og går ikke på trening for da er du redd for å savne mennesker når du kommer hjem?

Hørtes ikke bra ut synes jeg! Ut og løp og lev livet. Du er bare ung en gang....

[Mr.Guy]

Du Mr Guy:Er du bare 19 år og sitter hjemme hver helg? Og går ikke på trening for da er du redd for å savne mennesker når du kommer hjem?

Hørtes ikke bra ut synes jeg! Ut og løp og lev livet. Du er bare ung en gang....

Jeg vet! Men jeg er ikke festmenneske. Finner ikke den gleden i å dra på fest for å drikke seg full og ja, det vanlige som jeg gjorde før. Det var herlig i russetia, men nå er det mere ork enn glede. Å sitte på en pub og se fotball er heller min ting. Men ikke altfor gøy alene det heller.

Problemet nå er jo er det at ingen på min alder tenker slikt. Alle venner vil ut, feste og finne seg en dame for natten. Selv vil jeg heller finne en spesiell. Men hvor lett er det i en alder av 19?

[Gjest Spip]

Hei

Jeg hadde også problemer med å få kontakt med nye venner, da jeg flyttet til oslo for noen år siden. Men så var det en gang en kollega i den nye jobben min som spurte om noen ville være med ut å ta en øl. Jeg var ikke det egentlige målet for spørsmålet, men ingen svarte og da sa jeg at det vil jeg gjerne! Vips så har vi vært venner siden.

Mr Guy: meld deg inn i supportklubben for fotballaget i nærheten Der får du mange gode flotte venner med samme interesse som deg.

[Krill]

Jeg vet! Men jeg er ikke festmenneske. Finner ikke den gleden i å dra på fest for å drikke seg full og ja, det vanlige som jeg gjorde før. Det var herlig i russetia, men nå er det mere ork enn glede. Å sitte på en pub og se fotball er heller min ting. Men ikke altfor gøy alene det heller.

Problemet nå er jo er det at ingen på min alder tenker slikt. Alle venner vil ut, feste og finne seg en dame for natten. Selv vil jeg heller finne en spesiell. Men hvor lett er det i en alder av 19?

For det første: Mulig du er annerledes enn dine kompiser, men det er mange der ute som ikke er keen på fest, fyll og damer!! De er der, men du ser nok bare de rundt deg.

For det andre: Adri tro at du ikke er bra nok fordi du er annerledes enn de andre! Du er i en alder hvor det er viktig å tilhøre noen. Men se deg litt rundt. Er det noe som er sosialt så er det jo fotball!! Hva heier du på? Meld deg inn i fanklubben. Det er jo hundretusner av fotball fans i Norge som hopper og skriker og klemmer hverandre selv om de ikke har sett hverandre før. Fotball er jo så greit å like. Felles hobby og samme mål! Masse glede å hente der.

Og for det 3 så VET jeg at det er maaange jenter der ute som heller vil ha en rolig fyr som ikke puler rundt enn en som gjør det! Og DET er jo jenta for deg! Derfor trenger du ikke bli med "kompisene" dine på by`n. For DER er hun jo ikke...

Som sagt: ut og løp og lukt på livet!

[NoAngel]

mr. guy :

synd du bor i oslo samboeren min har nettopp flyttet til norge og trenger noen å se fotball på puben med. han kjenner ikke så mange her. og ingen av mine venner liker å se fotball..

[Gjest imagine]

Mr. Guy liker jo ikke fotball og nicket sier vel at han er homo? Eller har jeg lest feil her.

Ts, det er mange som har det som deg, i perioder har jeg det slik men jeg har lært meg å se at jeg har venner og familie. De kommer ikke på døra uten at jeg selv ber de. Men nå blir jeg nesten invadert fordi jeg har åpnet meg og fortalt om mine problemer. Det er vanskelig men ingenting er umulig.

Selv om bestevennen din bor et annet sted, finnes det ikke avstand. Men følelsen av ensomhet kan forsterke seg, man isolerer seg mer, snakker ikke om sine sorger og problemmer, lukker seg og lukker andre ute...

Det beste er å være åpen, kanskje ikke på arbeidsplassen, men overfor de du har. Det er nesten som å spille fotball, eller volleyball...det ene drar med seg det andre.

Dette var ikke et svar, bare noen tanker.

[Gjest Purple Haze]

Mr. Guy liker jo ikke fotball og nicket sier vel at han er homo? Eller har jeg lest feil her.

Ts, det er mange som har det som deg, i perioder har jeg det slik men jeg har lært meg å se at jeg har venner og familie. De kommer ikke på døra uten at jeg selv ber de. Men nå blir jeg nesten invadert fordi jeg har åpnet meg og fortalt om mine problemer. Det er vanskelig men ingenting er umulig.

Selv om bestevennen din bor et annet sted, finnes det ikke avstand. Men følelsen av ensomhet kan forsterke seg, man isolerer seg mer, snakker ikke om sine sorger og problemmer, lukker seg og lukker andre ute...

Det beste er å være åpen, kanskje ikke på arbeidsplassen, men overfor de du har. Det er nesten som å spille fotball, eller volleyball...det ene drar med seg det andre.

Dette var ikke et svar, bare noen tanker.

Så hvis man er homo, skal man ikke ha noen venner?!

Og mr Guy sier jo at han liker å se fotball.

Det er ikke så lett å bli kjent med nye mennesker, langt mindre få nye venner. Hvis man har en hobby eller en fritidsaktivitet man liker å holde på med, så kan det være enklere å komme i kontakt med andre som har samme interesse.

Mange finner jo nye venner på nett også. Slett ikke noe galt i det, og en kan bli kjent med folk på en annen måte enn man ellers gjør.

[Gjest j27]

jeg har heller ingen venner.

jeg sitter hjemme med sambo hver kveld. hver helg.

jeg har noen venninner, men de ringer bare når de ikke har noen andre å dra ut med.

liker heller ikke å feste så mye så vennene mine eliminerer meg nok vekk, mye pga at jeg ikke fester sånn.

i helgene sitter jeg som regel og sjekker ut internet og slikt.

savner en god venninne eller to, som jeg kunne dratt til innimellom, eller ringt til. som jeg kunne betro meg til og slikt. jeg får håpe det kommer snart.

jeg har heldigvis en samboer da og vi er jo sammen ofte i helgene, men noen ganger vil man jo se andre enn han også.

[Gjest meg også]

Sitter nå på jobb og hører på folk som planlegger helga, for det er en stor ting som skal skje i kveld og i morgen i denne byen. Selv har jeg fri bare i morgen, og tenkte jeg skulle bli med, men jeg har faktisk ingen å dra med. Og sånn er det hver gang det er noe. Hver gang jeg har lyst til å dra ut på byen. Jeg ender opp med å ikke dra, fordi jeg gradvis ser hvor alene jeg faktisk er. Virker som om alle rundt meg har en vennegjeng, en besteveninne eller en eller annen som vil ha de med ut på ting. Blir liksom så deprimert at jeg tar bort alle tankene om å dra ut, tenker "nei, da får det bare være".

Som nå, nå holder jeg på å gi pokker i hele festinga. Ganske trist egentlig, for jeg vet jeg blir sittende hjemme og se i veggen.

Er det flere der ute? Hva kan jeg gjøre? I slutten av dagen blir jeg alltid sittende alene og smaker salte tårer, mens det virker som om alle andre har noen...

jeg føler med deg

[Krill]

jeg har heller ingen venner.

jeg sitter hjemme med sambo hver kveld. hver helg.

jeg har noen venninner, men de ringer bare når de ikke har noen andre å dra ut med.

liker heller ikke å feste så mye så vennene mine eliminerer meg nok vekk, mye pga at jeg ikke fester sånn.

i helgene sitter jeg som regel og sjekker ut internet og slikt.

savner en god venninne eller to, som jeg kunne dratt til innimellom, eller ringt til. som jeg kunne betro meg til og slikt. jeg får håpe det kommer snart.

jeg har heldigvis en samboer da og vi er jo sammen ofte i helgene, men noen ganger vil man jo se andre enn han også.

Desverre så er det ikke sånn at hverken lykken eller venner ringer på døra. Du sier selv at de ringer kunn år de ikke har nen andre å dra ut med. Men har du tenkt at kanskje de ikke ringer fordi de synes aldri du tar kontakt?

Og selv om noen liker å feste støtt og stadig så synes stort sett alle at en kino i ny og ne er hyggelig også.

Tror alle trenger litt input av og til og kjærsten din kan jo bli litt trist han også for at du alltid sitter hjemme og kun har han.

Man må nok være litt aktiv selv og faktisk noen ganger "trenge" seg litt på.

Men å spørre om noen vil være med på en kino, en jentefilm feks, er bare hyggelig. Du ville vel blitt glad hvis noen spurte deg, så hvorfor skulle ikke de bli glade hvis du spurte?! Prøv da vel!

[Gjest Gjest]

Sitter nå på jobb og hører på folk som planlegger helga, for det er en stor ting som skal skje i kveld og i morgen i denne byen. Selv har jeg fri bare i morgen, og tenkte jeg skulle bli med, men jeg har faktisk ingen å dra med. Og sånn er det hver gang det er noe. Hver gang jeg har lyst til å dra ut på byen. Jeg ender opp med å ikke dra, fordi jeg gradvis ser hvor alene jeg faktisk er. Virker som om alle rundt meg har en vennegjeng, en besteveninne eller en eller annen som vil ha de med ut på ting. Blir liksom så deprimert at jeg tar bort alle tankene om å dra ut, tenker "nei, da får det bare være".

Som nå, nå holder jeg på å gi pokker i hele festinga. Ganske trist egentlig, for jeg vet jeg blir sittende hjemme og se i veggen.

Er det flere der ute? Hva kan jeg gjøre? I slutten av dagen blir jeg alltid sittende alene og smaker salte tårer, mens det virker som om alle andre har noen...

Begynn med nettdating? Hvis du får deg kjæreste så blir det nok litt enklere å utvide omgangskretsen også.

[Mr.Guy]

Oi, stemplet som homofil faktisk, det var første gang vertfall. Men det er jeg ikke gitt.

Får si takk for tipsene og ta de med videre. Så får vi se hva som skjer.

hehe NoAngel, skal alltid være noe som står i veien

[Gjest Gjest_gjest_*]

Sitter nå på jobb og hører på folk som planlegger helga, for det er en stor ting som skal skje i kveld og i morgen i denne byen. Selv har jeg fri bare i morgen, og tenkte jeg skulle bli med, men jeg har faktisk ingen å dra med. Og sånn er det hver gang det er noe. Hver gang jeg har lyst til å dra ut på byen. Jeg ender opp med å ikke dra, fordi jeg gradvis ser hvor alene jeg faktisk er. Virker som om alle rundt meg har en vennegjeng, en besteveninne eller en eller annen som vil ha de med ut på ting. Blir liksom så deprimert at jeg tar bort alle tankene om å dra ut, tenker "nei, da får det bare være".

Som nå, nå holder jeg på å gi pokker i hele festinga. Ganske trist egentlig, for jeg vet jeg blir sittende hjemme og se i veggen.

Er det flere der ute? Hva kan jeg gjøre? I slutten av dagen blir jeg alltid sittende alene og smaker salte tårer, mens det virker som om alle andre har noen...

Jeg har det på samme måte ... og er rett og slett veldig, veldig lei det og deprimert pga det - som så mange ganger før. Det begynner virkelig å gå opp for meg hvor tomt livet mitt faktisk er, og det er trist når man bare er i 20-årene.

Men som andre her sier: Verken venner, lykken osv vil banke på døra di, så man må anstrenge seg litt for å gjøre noe med det selv. I kveld skal jeg ihvertfall prøve om jeg kommer et skritt lenger, dra ut istedenfor å sitte hjemme og være ulykkelig