Kan jeg miste huset ved skilsmisse?

[Gjest Gjest]

Min samboer gjennom flere år vil gifte seg med meg. Jeg kjøpte et hus lenge før jeg traff henne, og eier huset alene. Hun har ikke råd til å kjøpe seg inn.

Vi har en liten datter sammen, og hun har dessuten to snart myndige sønner fra tidligere forhold.

Jeg frykter ekteskap dersom det betyr at jeg kan miste huset om vi skiller oss.

Vil min samboer få eierskap i boligen gjennom ekteskap?

Dersom jeg dør, vil vel hun arve boligen om vi er gift? Det er greit, men jeg vil ikke at hennes sønner skal arve meg, er det en risiko for at det kan skje dersom vi gifter oss og jeg dør før henne?

Jeg framstår mulig med dette som litt sær, men huset er kjøpt og betalt av meg og

jeg vil ikke risikere å miste det fordi hun plutselig finner på å ta ut skilsmisse.

Mann38

[Gjest gul3]

Eg har ikkje peiling. Sett opp kontrakt når dere gifter dere, få underskrift fra ho, som sier at om dere skulle skille dere i fremtiden så har ikkje ho rett til huset.

Står kanskje noe info her.

Arveloven

Ekteskapsloven

[lintin]

Hovedregelen er at det man har med seg inn i ekteskapet tar man også med seg ut, MEN gjennom et langt ekteskap/samboerforhold er det ikke unaturlig man kan "opparbeide" seg eierrettigheter i den annens part eiendeler.

Si f.eks dere skiller dere etter 20 år. Ila de 20 årene har fruen betalt oppgradering av badet, bidratt til å bygge garasje osv. Dersom dene ene part bidrar til verdiøkelse av boligen er det også naturlig at en opparbeider seg eierrettigheter. Normalt vedlikehold teller som regel ikke her da fruen også er med å "slite" huset. Så f.eks fasademaling, bytte vinduer og andre ting som ansees som vedlikehold kvalifiserer normalt ikke til "eierandeler".

Da min far døde etter 30 års samboerskap med min mor, måtte min mor betale ut hans 2 sønner fra første ekteskap med 500 000 kr for eierrettigheter i boligen på tross av at boligen stod 100% på henne og at hun eide denne før hun traff min far.

Dette åpner jo for en problemstilling du kanskje ikke har tenkt på. Dersom Fruen dør før deg, og har opparbeidet seg eierrettigheter i boligen har du ikke rett til å sitte i uskiftet bo ovenfor hennes 2 sønner, de kan dermed kreve at du betaler dem ut sin morsarv. Dette skjedde i tilfellet med mine foreldre og min mor måtte selge boligen sin for å få råd til å betale ut min fars grådige sønner. Kjempekos!

Og mine foreldre var ikke gift en gang.....

Et godt tips: Få en advokat til å sette opp en kontrakt som trygge begge parter.

[Gjest Gjest_Gunnar_*]

Det var fordi de ikke var gift at de måtte løses ut. Er man gift, kan man ved den enes død bli sittende i uskiftet bo. den dødes part særeie vil (som oftest/sannsynligvis) bli gjort opp.

SÆreie pakter er den enkleste måten å unngå situasjonen du beskriver.

[lintin]

Det var fordi de ikke var gift at de måtte løses ut. Er man gift, kan man ved den enes død bli sittende i uskiftet bo. den dødes part særeie vil (som oftest/sannsynligvis) bli gjort opp.

SÆreie pakter er den enkleste måten å unngå situasjonen du beskriver.

Dette er IKKE riktig, man kan ikke sitte i uskiftet bo ovenfor særkullbarn.

Saken hadde stilt seg helt likt om de hadde vært gift, dessverre

[Gjest Gjest]

Dette er IKKE riktig, man kan ikke sitte i uskiftet bo ovenfor særkullbarn.

Saken hadde stilt seg helt likt om de hadde vært gift, dessverre

Når det er særkullsbarn i bildet, er det uansett advokatmat, gift eller ikke gift. I slike situasjoner må man ha papirer og avtaler ved hjelp av advokat, så man kan egentlig bare spare seg for den turen på tinghuset, ekteskapet gir ingen trygghet.

[lintin]

Når det er særkullsbarn i bildet, er det uansett advokatmat, gift eller ikke gift. I slike situasjoner må man ha papirer og avtaler ved hjelp av advokat, så man kan egentlig bare spare seg for den turen på tinghuset, ekteskapet gir ingen trygghet.

Kunne ikke sagt meg mer enig

[Gjest lova sei]

Dette er IKKE riktig, man kan ikke sitte i uskiftet bo ovenfor særkullbarn.

Saken hadde stilt seg helt likt om de hadde vært gift, dessverre

Hvis man er gift så kan man sitte i uskiftet bo dersom særkullsbarna eller deres verge, hvis de er mindreårige, godkjenner det.

Arveloven § 10

I høve til særskilt livsarving 1 (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer. Er den særskilde livsarvingen umyndig, 2 krevst det samtykke frå overformynderiet. 3 Overformynderiet 3 bør som regel berre samtykkje når det meiner det vil være til gagn også for den særskilde livsarvingen at attlevande ektemake får rett til uskifte. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, 4 kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten.

[lintin]

Hvis man er gift så kan man sitte i uskiftet bo dersom særkullsbarna eller deres verge, hvis de er mindreårige, godkjenner det.

Arveloven § 10

I høve til særskilt livsarving 1 (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer. Er den særskilde livsarvingen umyndig, 2 krevst det samtykke frå overformynderiet. 3 Overformynderiet 3 bør som regel berre samtykkje når det meiner det vil være til gagn også for den særskilde livsarvingen at attlevande ektemake får rett til uskifte. Er buet til arvingen under konkurshandsaming, 4 kan samtykke etter første punktum her berre gis med samtykke frå tingretten.

Jeg kunne godt ha moderert utsagnet mitt litt ja, men i prakis så kan man risikere å leve på særkullsbarnas nåde.

Og når det kommer til penger så står man seg selv nærmest og arveoppgjør har en tendens til å hente ut det verste i folk.

Så ville nok ha sikret meg så best jeg kunne og spandert noen timer hos en advokat, ekteskap eller ikke:)

[Gjest Gjest]

Pass på at boligen blir særeie via ektepakt. Då må også utgifter til vedlikehold og oppussing ta utgangspunkt i at det er ditt hus, så hun ikke bidrar uten å få noe igjen.

Når hun ikke har økonomi til å kjøpe seg inn (i det hele tatt?), sørg for at avtaler og kontrakter, evt forsikringer, også sikrer mor og barn i tilfelle ditt dødsfall.

Ifht eventuelt brudd bør det også være en ordning som ikke stiller henne helt på bar bakke.

Det kan synes urettferdig at du i så fall er med på å trygge henne, og du er ikke nødt til det, men hvis du som har mest er uvillig til å bidra til oppveksten til fellesbarnet i tilfelle rottefelle, vil det få henne til å spørre seg om du egentlig elsker noe annet enn pengene dine.

[Gjest Gjest_tja_*]

Jeg kunne godt ha moderert utsagnet mitt litt ja, men i prakis så kan man risikere å leve på særkullsbarnas nåde.

Og når det kommer til penger så står man seg selv nærmest og arveoppgjør har en tendens til å hente ut det verste i folk.

Så ville nok ha sikret meg så best jeg kunne og spandert noen timer hos en advokat, ekteskap eller ikke:)

Fælt med særkullsbarn, de bare kommer og forlanger arv etter sin avdøde forelder... fysj a meg, det må vi hindre.

Når det gjelder TS så kan han risikere å måtte løse ut ektefellens særkullsbarn hvis ektefellen har eierandel i huset. Det kommer helt an på hvor stor eierandelen er for om han mister huset eller ei, dvs. om han har råd til å løse dem ut og samtidig beholde huset. Men mye kan løse seg med ektepakt, ved testamente av den frie tredjedelen eller at hun tegner en forsikring som gjør det mulig for han å løse ut særkullsbarna.

Jeg ville ikke flyttet sammen med en person hvis jeg ikke hadde mulighet til enten kjøpe meg inn i boligen eller opparbeide meg eierandeler i boligen. Skulle jeg bodd eller giftet meg uten disse mulighetene måtte jeg sørge for at den som eide huset betalte alt av vedlikehold og låneutgifter og at jeg satte av tilsvarende sum til sparing så jeg hadde egenkapital i tilfelle ekteskapet eller forholdet kom til å ryke. For det er kjedelig å sitte på bar bakke hvis man i alle år har vært med og bidratt til boligen.

Mye å tenke på før man inngår ekteskap eller flytter sammen med dine, mine og våre barn eller uten barn.

[Gjest Gjest_tja_*]

Pass på at boligen blir særeie via ektepakt. Då må også utgifter til vedlikehold og oppussing ta utgangspunkt i at det er ditt hus, så hun ikke bidrar uten å få noe igjen.

Når hun ikke har økonomi til å kjøpe seg inn (i det hele tatt?), sørg for at avtaler og kontrakter, evt forsikringer, også sikrer mor og barn i tilfelle ditt dødsfall.

Ifht eventuelt brudd bør det også være en ordning som ikke stiller henne helt på bar bakke.

Det kan synes urettferdig at du i så fall er med på å trygge henne, og du er ikke nødt til det, men hvis du som har mest er uvillig til å bidra til oppveksten til fellesbarnet i tilfelle rottefelle, vil det få henne til å spørre seg om du egentlig elsker noe annet enn pengene dine.

Ja, det er det samme jeg prøver å få fram.

[Gjest ka]

Jeg kunne godt ha moderert utsagnet mitt litt ja, men i prakis så kan man risikere å leve på særkullsbarnas nåde.

Og når det kommer til penger så står man seg selv nærmest og arveoppgjør har en tendens til å hente ut det verste i folk.

Så ville nok ha sikret meg så best jeg kunne og spandert noen timer hos en advokat, ekteskap eller ikke:)

Det handler ikke om å moderere utsagn, men om å si noe som faktisk ikke er korrekt i henhold til loven. Ja, man lever på særkullsbarnas nåde i den forstand at man må ha samtykke av dem for å kunne sitte i uskiftet bo. Mange klarer å få dette til mens andre sliter og ikke får gjennomslag for uskifte. Man må huske at også særkullsbarn har like mye rett til å arve etter sin avdøde mor og far som fellesbarn har.

[Gjest Gjest]

hvis du som har mest er uvillig til å bidra til oppveksten til fellesbarnet i tilfelle rottefelle, vil det få henne til å spørre seg om du egentlig elsker noe annet enn pengene dine.

Nettopp, et godt poeng:)

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke flyttet sammen med en person hvis jeg ikke hadde mulighet til enten kjøpe meg inn i boligen eller opparbeide meg eierandeler i boligen.

Hvordan opparbeider man seg eierandeler? ved å gjøre alt husarbeidet?

[Gjest Gjest]

. Man må huske at også særkullsbarn har like mye rett til å arve etter sin avdøde mor og far som fellesbarn har.

Særkullsbarn har krav på skifte med en gang, selv om loven er endret fra 1 juli, synes jeg rent moralsk at særkullsbarna må få sin arv med en gang. Det er jo også egentlig den gjenlevende parts interesse, for ellers vil avdødes særkullsbarn i neste omgang kunne spise av den arven som var tiltenkt fellesbarna.

[Gjest vel]

Hvordan opparbeider man seg eierandeler? ved å gjøre alt husarbeidet?

les lenger opp i tråden du så ser du hva det innebærer, som her, et sitat fra lintin:

"Si f.eks dere skiller dere etter 20 år. Ila de 20 årene har fruen betalt oppgradering av badet, bidratt til å bygge garasje osv. Dersom dene ene part bidrar til verdiøkelse av boligen er det også naturlig at en opparbeider seg eierrettigheter. Normalt vedlikehold teller som regel ikke her da fruen også er med å "slite" huset. Så f.eks fasademaling, bytte vinduer og andre ting som ansees som vedlikehold kvalifiserer normalt ikke til "eierandeler"."

Fordi om TS kjæreste ikke har råd til å kjøpe seg inn i huset så kan hun ha råd til å være med på oppgraderinger.

[Gjest Gjest]

Min samboer gjennom flere år vil gifte seg med meg. Jeg kjøpte et hus lenge før jeg traff henne, og eier huset alene. Hun har ikke råd til å kjøpe seg inn.

Vi har en liten datter sammen, og hun har dessuten to snart myndige sønner fra tidligere forhold.

Jeg frykter ekteskap dersom det betyr at jeg kan miste huset om vi skiller oss.

Vil min samboer få eierskap i boligen gjennom ekteskap?

Dersom jeg dør, vil vel hun arve boligen om vi er gift? Det er greit, men jeg vil ikke at hennes sønner skal arve meg, er det en risiko for at det kan skje dersom vi gifter oss og jeg dør før henne?

Jeg framstår mulig med dette som litt sær, men huset er kjøpt og betalt av meg og

jeg vil ikke risikere å miste det fordi hun plutselig finner på å ta ut skilsmisse.

Mann38

du beholder huset veden evt skillsmisse. det du tar med deg inn i ekteskapet tar du med deg ut.

[Gjest Gjest_hmm..._*]

Særkullsbarn har krav på skifte med en gang, selv om loven er endret fra 1 juli, synes jeg rent moralsk at særkullsbarna må få sin arv med en gang. Det er jo også egentlig den gjenlevende parts interesse, for ellers vil avdødes særkullsbarn i neste omgang kunne spise av den arven som var tiltenkt fellesbarna.

Ja, jeg er helt enig, har man mulighet så skifter man med en gang og er ferdig med det. Men uskifte er jo bare hvis særkullsbarna samtykker, og det må de jo ikke. Men hvorfor er man mer bekymret for fellesbarnas arv mens særkullsbarna helst skal arve minst mulig - barn er barn.

Ektefellen arver 1/4 av den andres eierandel, minimum 4G. Av ektefellens resterende formue skal barna arve 2/3, da gjenstår den frie 1/3 som kan testamenteres til gjenlevende ektefelle. Hvis den avdødes eierandel utgjør 500 000 så arver ektefellen 1/4 av denne som er 125 000 men siden minimum er 4 G som er 4 x 72881= 291524, så gjenstår det 208 476 som barna arver 2/3 av, og resterende kan gjenlevende få pr. testamente.

[lintin]

Fælt med særkullsbarn, de bare kommer og forlanger arv etter sin avdøde forelder... fysj a meg, det må vi hindre.

Er jo ikke nødvendig å være spydig da.

Det er en selvfølgelighet at særkullsbarn skal ha sin arv på lik linje med alle andre. Hverken mer eller mindre. Der det ofte oppstår tvist om er om hva som faktisk inngår i boet etter avdøde. Jeg har personlig vært gjennom et offentlig skifte hvor det tok 3 advokater 4 år å bli enige om hva som inngikk i boet.

Særkullsbarn er barn som alle andre barn, men fra en (ste)forelder ståsted er det viktig å se hvilke utfordringer det kan innebære når "oppgjørets time" kommer.

En advokat vil kunne være behjelpelig med å trygge et rettferdig og ikke minst enkelt oppgjør.

Det siste man vil stri med om man har mistet en partner/mor/far er konflikter rundt oppgjøret.