Trenger jeg meg på?

[Anglofil]

Jeg har et lite spørsmål, som jeg har sittet og tenkt litt på i det siste, og som gjør meg litt usikker.

Saken har seg slik at min kjæreste og jeg har nettopp flyttet inn sammen i egen leilighet nå i august måned. Fram til dette har vi bodde hver vår plass pga studiesituasjonen, han har studert historie i én by på sørlandet fem timer unna meg mens jeg da gikk på lærerhøgskolen i Oslo.

Da jeg ble ferdig i våres virket det helt naturlig for meg å flytte nedover til sørlandet hvor han altså studerer, siden universitetet der nede tilbød studiene jeg ville fortsette med, og fordi jeg virkelig likte meg i byen han studerte. So far, so good.

Jeg er ikke en spesielt sosial person, jeg har riktignok vært politisk aktiv, jeg har en god bestevenninne men som nå bor fem timer unna, og jeg har generelt mange muligheter til å komme i kontakt med mange nye mennesker. Samtidig er jeg litt 'sliten' av å jakte på nye venner, for meg blir det mye styr, og siden jeg ikke er noe glad i festing og den slags har jeg liksom ikke helt den interessen som veldig mange av mine medstudenter.

Så er det altså slik at min kjære har tre gode kamerater. Disse kameratene har jeg blitt litt kjent med gjennom min kjære, altså, jeg har blitt introdusert, og jeg finner dem interessante, i den forstand at det virker som de har 'noe mellom øra', siden de studerer historie (slik min kjære), og jeg tok samfunnsfag på lærerhøgskolen, og historie har alltid vært veldig spennende. Alle fire har vi mye å snakke om føler jeg, og jeg føler at jeg trives med disse menneskene (dog ikke alene, jeg vil helst ha min kjære i nærheten).

I det siste så har kjæresten min bedt meg være med på kino sammen med gutta, og i følge kjæresten min har disse kameratene oppfordret ham til å ta meg med på en såkalt quiz som er ukentlig. Og saken er den: dette vil jeg gjerne, men jeg er så redd for å trenge med på.

Jeg tror nemlig ikke de spør det fordi de synes synd på meg, de er alltid veldig hyggelig og positivt innstilt når jeg møter dem, men som sagt, jeg vil virkelig ikke trenge meg på. Og for å presisere: jeg har aldri selv bedt om å bli med. Jeg ønsker ikke å bli betraktet som jenta som virker som en sjalu bitch som bare vil vite hva kjæresten driver på med.

Og bare for å presisere: det er virkelig ikke tilfellet her heller. Da det var åpning av skolen og festivaldager dro min kjære på konsert med disse kameratene alene, selv om jeg kunne ha blitt med (det var for alle studenter), men jeg valgte å la være da det var mange inntrykk å svelge første skoledag. Dette er bare et eksempel, vil ikke min kjære ha meg med, så har jeg full forståelse for det, helt greit for meg.

Jeg vil neppe bli 'for' avhengig av min kjære og hans kamerater (i det legger jeg at jeg ikke får egne venner), men for å være helt ærlig: hans kamerater er de eneste jeg egentlig har funnet hyggelig og imøtekommende her nede i denne nye byen, generelt har folk klumpet seg sammen i egne små gjenger på mitt eget studie, og har faktisk kun klart å bli ordentlig kjent med én annen. Jeg ser også på dette som kanskje en mulighet til å treffe andre gjennom de igjen, kanskje andre jenter som er litt lik meg selv. Og det som er bra sånn sett med kameratene hans er de er litt likere meg, ikke så mye fyll, og derfor jeg føler meg komfortabel med dem.

Nå har jeg meldt meg inn i den samme politiske ungdomsorganisasjonen jeg tilhørte i Oslo her nede bare så det er sagt, samt at jeg har fått meg jobb med mange jevnaldrende, så jeg gir ikke opp i jakten på venner. Jeg ønsker bare ikke å 'stresse', og inntil da, er det galt av meg å takke ja når kjæresten min spør om jeg vil være med han og kameratene på kino eller quiz?

Mvh Yvonne

Endret 3. september 2009 av Yvonne

[leirbål]

Hei. Nei jeg kan ikke med min beste vilje se at du trenger deg på.

De har nok tenkt det samme om deg, som du om dem; at de er morsomme å omgås.

Så lenge de får møtes og være "bare gutta" av og til, tror jeg de vil like veldig godt å ha deg med. Og det er jo tydeligvis ikke et problem her.

Så dra på kino og quiz med dem og ha det gøy.

[Anglofil]

Okay, godt å høre noen andres meninger om dette.

Og dette med å bare få være gutta sammen gjør meg ingenting, jeg har heller ikke noe problem med å sitte hjemme og f. eks drive på med mine hobbyer som scrapbooking osv. Jeg liker jo godt å gjøre 'mine ting' jeg også, så at han har 'sine ting' gjør meg ingenting. Skal sies, vi gjør mye sammen, av den enkle grunn at vi deler mange interesser, men klart man skal få lov til å ha egne ting.

Vel, da tror jeg jammen meg jeg sier ja til tilbudet om å være med dem på kino i morgen, en film jeg virkelig kan tenke meg å se (The Inglorious Bastards), mye pga det historiske aspektet. Tror det kan bli en fin kveld!

Mvh Yvonne

Endret 3. september 2009 av Yvonne

[Gjest EmilyLane]

Jeg er 100% enig med leirbål

Og tenk hvor mye enklere det blir å si til folk du kunne tenkt deg å bli venn med "jeg,kjæresten min og noen kompiser skal på quiz i kveld, vil du/dere bli med?"

Og inglorious basterds er fantastisk bra! (og jeg liker ikke tarantino engang...)

[Anglofil]

Okay, jeg kjenner jeg blir litt lettet nå, for jeg er veldig opptatt av at kjæresten min føler seg ivaretatt, rett og slett, men jeg vet jo samtidig at han hadde sagt i fra om han hadde følt det ble for mye også.

Han kom forresten og takket meg (samt ga meg et kyss) for litt siden for at jeg takket ja til å bli med, så det lover jo godt.

Mvh Yvonne

[Gjest Emera]

Jeg synes heller ikke du trenger deg på. Det er naturlig å tenke sånn, jeg hadde helt sikkert gjort det selv også (det ville vært typisk meg), men du har helt sikkert ingen grunn til bekymringen.

Det tar jo litt tid å bli kjent med folk på et nytt sted, og kanskje enda litt lenger tid når man ikke gjør det på fest-og-fyll-måten. Så bare kos deg sammen med kjæresten og kameratene så lenge, så går alt seg til. I mellomtiden blir du riktig godt kjent med kjærestens venner, og hva er vel bedre enn det?

[sleazejenta]

helt enig med de andre

Og Inglourious Basterds er genial!

Så kos deg på kino med gutta du

[Norbertine]

Da jeg ble sammen med min mann var det mye samme greia, jeg ble ofte med han og kameratene på ting de skulle, jeg trivdes godt sammen med dem, og de virket interesserte i snakke med meg, så jeg takket ja når jeg ble bedt med. Jeg var liksom eneste jenta i gjengen, men etterhvert har de fleste av kameratene hans også fått seg dame, og dermed har de blitt vennepar.

Av og til finner guttene på noe alene, da sier gjerne mannen min at han stikker på kafe og treffer den eller den, og da er det helt greit at jeg ikke er med. Men så lenge samboeren din faktisk ber deg med synes jeg ikke du skal tenke at du trenger deg på, han greier nok å si fra om han har lyst til å treffe dem uten deg av og til.

[Elbereth]

You go girl!

Gutter er som regel ikke såå sensitive at de ber med dama til kompisen bare for de føler de må. De synes helt sikkert at du er en berikelse for selskapet, og ikke minst ser oppegående menn når de kan gjøre et scoop for å styrke quiz-laget! Og når kjæresten din gjerne vil ha deg med er jo alt topp

[Gjest Gjest]

Min mann er også veldig snar til å invitere meg med når han skal ut med gutta. Og, i likhet med deg, liker jeg meg godt i deres selskap.

Jeg prøver likevel å ikke overforbruke invitasjonene. For eksempel, la oss si at det var quiz, og de skulle ut og spise sammen først, kanskje. Da pleier jeg å si at jeg gjerne kommer på quizen, men dropper middagen, el.l. Slik at de får litt tid til mannfolkprat innimellom.

Synes det er bra at du har øynene åpne for dette, men du trenger deg helt sikkert ikke på.

[Gjest Gjest_Siri_*]

Angående quiz og kino føler jeg at det 'alltid' er en ekte invitasjon, nettopp fordi det er aktiviteter der kjærester sjelden blir påtrengende. På quiz kan jo alle (de fleste) hjelpe til, og kino er en ganske asosial sosial aktivitet.

Jeg og kjæresten inviterer hverandre med på alle slike arrangementer, men hvis jeg skal ut og spise med ei venninne (selv om han kjenner henne godt) så spør jeg ikke, og han blir ikke fornærmet, fordi han forstår at vi trenger litt sladretid. Men er det vorspiel, quiz, kino, ut og spise flere stykker som treffes ofte osv. så er det fritt frem for kjærester!

Vi har en implisitt forståelse for dette, og blir aldri fornærmet når den ene gjør noe uten den andre. Nettopp det at vi ikke blir fornærmet/såret over slikt gjør at de gangene vi inviterer hverandre er vi 100 % sikker på at det er en oppriktig invitasjon. Veldig greit.

[Gjest Gjest_fix_*]

Tull og tøys. Hvorfor i all verden skulle du det?

Ha det morro du!

[Gjest Gjest]

Når kjæresten inviterer deg med, kan du gå ut ifra at du ikke trenger deg på.

Men det kan godt hende at kameratene hans synes det er kjipt at han "drar med seg damen" hele tiden. Det kan hende at han tror at alle synes det er greit, mens det egentlig er et par som gremmer seg og har lyst på en kameratkveld, men ikke tør si ifra at de ikke vil ha damer tilstede.

Jeg ville deltatt, men ikke hele tiden. Holdt meg hjemme en gang iblant. Jeg kjenner veldig godt igjen usikkerheten på om man eeeegentlig er velkommen eller om det bare er noe folk sier, og ettersom det er klin umulig å egentlig få noe svar på det, siden folk ofte ikke tør være ærlige og sier "klaaaart du er velkommen" mens de egentlig tenker "takk nei, takk nei takk nei", så er jeg noen ganger med og noen ganger ikke med.

[Gjest Gjest]

Jeg blir av og til spurt om å bli med kjæresten når han gjør ting sammen med kameratene sine. Noen av de har blitt gode venner av meg også, som jeg kan finne på ting med uten kjæresten til og med.

Noen ganger er det bare mannfolk som skal treffes, og da har ingen jenter adgang. Helt i orden for meg. Jeg og noen venninner har gjerne jentekvelder vi også, eller driver med ting som er typisk jentete. Guttene må gjerne være med en gang i blant, men da er vi splitta en stund og sammen litt senere...

[Mmmmmm]

Siden du blir invitert med ser jeg ingen grunn til at du ikke skal bli med! Hadde de ikke villet ha deg med så hadde du sikkert ikke blitt invitert heller Den dagen han vil være sammen med gutta, sier han vel ifra at det er "guttekveld".

Du kan jo nevne det for han evt også? Si at du syns det er skrekkelig hyggelig å være sammen med dem, men at du håper han sier ifra når de vil ha "bare gutta"

Vær glad de blir invitert sammen med din kjære og kompisene du, ikke alle som er så heldige! :gjeiper:

[Gjest Mann på 44]

Jeg har et lite spørsmål, som jeg har sittet og tenkt litt på i det siste, og som gjør meg litt usikker.

Saken har seg slik at min kjæreste og jeg har nettopp flyttet inn sammen i egen leilighet nå i august måned. Fram til dette har vi bodde hver vår plass pga studiesituasjonen, han har studert historie i én by på sørlandet fem timer unna meg mens jeg da gikk på lærerhøgskolen i Oslo.

Da jeg ble ferdig i våres virket det helt naturlig for meg å flytte nedover til sørlandet hvor han altså studerer, siden universitetet der nede tilbød studiene jeg ville fortsette med, og fordi jeg virkelig likte meg i byen han studerte. So far, so good.

Jeg er ikke en spesielt sosial person, jeg har riktignok vært politisk aktiv, jeg har en god bestevenninne men som nå bor fem timer unna, og jeg har generelt mange muligheter til å komme i kontakt med mange nye mennesker. Samtidig er jeg litt 'sliten' av å jakte på nye venner, for meg blir det mye styr, og siden jeg ikke er noe glad i festing og den slags har jeg liksom ikke helt den interessen som veldig mange av mine medstudenter.

Så er det altså slik at min kjære har tre gode kamerater. Disse kameratene har jeg blitt litt kjent med gjennom min kjære, altså, jeg har blitt introdusert, og jeg finner dem interessante, i den forstand at det virker som de har 'noe mellom øra', siden de studerer historie (slik min kjære), og jeg tok samfunnsfag på lærerhøgskolen, og historie har alltid vært veldig spennende. Alle fire har vi mye å snakke om føler jeg, og jeg føler at jeg trives med disse menneskene (dog ikke alene, jeg vil helst ha min kjære i nærheten).

I det siste så har kjæresten min bedt meg være med på kino sammen med gutta, og i følge kjæresten min har disse kameratene oppfordret ham til å ta meg med på en såkalt quiz som er ukentlig. Og saken er den: dette vil jeg gjerne, men jeg er så redd for å trenge med på.

Jeg tror nemlig ikke de spør det fordi de synes synd på meg, de er alltid veldig hyggelig og positivt innstilt når jeg møter dem, men som sagt, jeg vil virkelig ikke trenge meg på. Og for å presisere: jeg har aldri selv bedt om å bli med. Jeg ønsker ikke å bli betraktet som jenta som virker som en sjalu bitch som bare vil vite hva kjæresten driver på med.

Og bare for å presisere: det er virkelig ikke tilfellet her heller. Da det var åpning av skolen og festivaldager dro min kjære på konsert med disse kameratene alene, selv om jeg kunne ha blitt med (det var for alle studenter), men jeg valgte å la være da det var mange inntrykk å svelge første skoledag. Dette er bare et eksempel, vil ikke min kjære ha meg med, så har jeg full forståelse for det, helt greit for meg.

Jeg vil neppe bli 'for' avhengig av min kjære og hans kamerater (i det legger jeg at jeg ikke får egne venner), men for å være helt ærlig: hans kamerater er de eneste jeg egentlig har funnet hyggelig og imøtekommende her nede i denne nye byen, generelt har folk klumpet seg sammen i egne små gjenger på mitt eget studie, og har faktisk kun klart å bli ordentlig kjent med én annen. Jeg ser også på dette som kanskje en mulighet til å treffe andre gjennom de igjen, kanskje andre jenter som er litt lik meg selv. Og det som er bra sånn sett med kameratene hans er de er litt likere meg, ikke så mye fyll, og derfor jeg føler meg komfortabel med dem.

Nå har jeg meldt meg inn i den samme politiske ungdomsorganisasjonen jeg tilhørte i Oslo her nede bare så det er sagt, samt at jeg har fått meg jobb med mange jevnaldrende, så jeg gir ikke opp i jakten på venner. Jeg ønsker bare ikke å 'stresse', og inntil da, er det galt av meg å takke ja når kjæresten min spør om jeg vil være med han og kameratene på kino eller quiz?

Mvh Yvonne

Jeg har mange kompiser og kjærester, samboere og ektefeller var gjerne med på ting tidligere. Vi har noen gutteturer innimellom. Da hadde det vært litt sært om kjærestene skulle bli med, men stort sett bare koselig at kjæreste blir med.

Jeg vil jo at samboeren min også skal like vennene mine.

[Anglofil]

Men det kan godt hende at kameratene hans synes det er kjipt at han "drar med seg damen" hele tiden. Det kan hende at han tror at alle synes det er greit, mens det egentlig er et par som gremmer seg og har lyst på en kameratkveld, men ikke tør si ifra at de ikke vil ha damer tilstede.

Vil bare presisere at jeg fram til nå aldri har vært med noe med dem før altså i dag (på kino), dvs at jeg kun har møtt dem i sammenhenger som ikke har vært avtalt (f. eks på skolen, butikken etc). Og det var de som spurte min kjære, men ja, jeg ser behovet for kameratkvelder med kun dem.

Mvh Yvonne

Endret 4. september 2009 av Yvonne

[Cata]

Enig med de øvrige. Så lenge de spør deg så trenger du deg neppe på. Si fra til samboer'n at han ikke må være redd for å "utelate" deg om de skal ha en guttekveld, så kan du være enda sikrere på at det er OK når de spør deg. De synes nok du er et hyggelig tilskudd til vennekretsen også.

[Anglofil]

Enig med de øvrige. Så lenge de spør deg så trenger du deg neppe på. Si fra til samboer'n at han ikke må være redd for å "utelate" deg om de skal ha en guttekveld, så kan du være enda sikrere på at det er OK når de spør deg. De synes nok du er et hyggelig tilskudd til vennekretsen også.

Det har jeg allerede sagt til ham, og han sa at han oppriktig håpet jeg ble med, for deres skyld - og min egen skyld (en mulighet til å blir bedre kjent med dem og andre).

Uansett, nå har han gått i forveien før kinoen starter, så får han skravla litt med gutta alene i en times tid før jeg kommer (og så får jeg tid til å hvile litt etter en lang og slitsom dag).

Mvh Yvonne

[Gjest Ylva Virvla]

Samboeren din har spurt om du vil være med. Å takke ja til en invitasjon er ikke å trenge seg på. Dessuten skriver du at kompisene hans gjerne vil ha deg med på quiz. Du trenger deg ikke på dersom du blir med da.