Gravid....

[Gjest Gjest_Hufsa_*]

Jeg fant i dag ut at jeg er gravid noe både jeg og min samboer ble utrolig lei oss for. Vi kan virkelig ikke ha ett barn og abort er det valget vi har tatt og dette vet jeg er rett! Nå er jeg veldig redd for hva dette skal gjøre med samlivet vårt.

Har noen tips til hvordan vi skal takle dette?

[Gjest Gjest]

Hvis dere er enige om abort, så skjønner jeg ikke helt hva du mener? Da kontakter dere lege og tar det fra der. Problem løst.

[stjernekyss]

Et vennepar av meg har kommet seg helt fint gjennom en abort.

Er du sikker på at det er det du vil? Siden du er så bekymret mener jeg?

[Elbereth]

Er du sikker på at det er dette du vil? Det er jo ganske kjapt å bestemme seg for abort samme dag som man får bekreftet at man er gravid.

Jeg vet at føles nokså sjokkerende å plutselig oppdage at man er gravid når det ikke er planlagt og det overhodet ikke passer! Abort kan synes som det eneste alternativet. Men gi deg selv noen dager til å bearbeide følelsene, slik at du er helt sikker på at du tar det rette valget. Lykke til

[Gjest Gjest]

Hva med å kontakte Amathea? det kan være greit å snakke med noen som er vant med å samtale med mennesker i deres situasjon, kan kanskje hjelpe deg å få orden på tankene dine

[Gjest Gjest]

Jeg fant i dag ut at jeg er gravid noe både jeg og min samboer ble utrolig lei oss for. Vi kan virkelig ikke ha ett barn og abort er det valget vi har tatt og dette vet jeg er rett! Nå er jeg veldig redd for hva dette skal gjøre med samlivet vårt.

Har noen tips til hvordan vi skal takle dette?

Hvis dere er helt sikre på at det er dette dere vil, og det er en rett avgjørelse for dere. Tror jeg ikke dere får noen problemer i ettertid. Livet går sin gang.

[Gjest Gjest]

Vil bare gi deg en klem!

Jeg har vært gjennom noe av det samme. Oppdaget at jeg var gravid, og det var verken planlagt eller ønsket. Vi hadde konsekvent brukt prevensjon, men denne hadde sviktet.

Etter mitt ønske ble det abort. Samboer var helt klar på at han støttet mitt valg uansett. Vårt forhold var og er sterkt. Aborten har ikke virket inn på vårt forhold. Vi har det like bra nå som vi hadde det før graviditeten. Dette ble et tema vi la bak oss veldig raskt.

[Gjest Gjest]

Samlivet kan komme ut for store problemer hvis man ikke blir enige, men det er dere jo?

[Gjest Gjest_Hufsa_*]

Jo, vi er enige om det, men det er jo ikke lett uansett... Vi har pratet om dette med abort på forhånd, siden vi har endel vennepar som har fått barn.

Jeg kan jo skrive ned litt hvorfor vi har bestemt oss for abort:

-Vi er begge unge og under utdannelse(19år)

-Vi har ett til tider ustabilt forhold, så vi som par kan ikke ta oss av ett barn.

-Ingen støtte fra foreldrene våre(mine er narkomane, hans har kastet ham ut og prater ikke med han siden han brøt ut av sekta)

-Økonomi

-Ingen av oss kommer til å klare studiet hvis vi får barn(han må ta siste året i utlandet, jeg hadde vært 8mnd på vei under praksis)

-Ingen plass å bo.

-Ikke modne nok.

Jeg tror ikke vi kan gi barnet det det fortjener...

[stjernekyss]

Jo, vi er enige om det, men det er jo ikke lett uansett... Vi har pratet om dette med abort på forhånd, siden vi har endel vennepar som har fått barn.

Jeg kan jo skrive ned litt hvorfor vi har bestemt oss for abort:

-Vi er begge unge og under utdannelse(19år)

-Vi har ett til tider ustabilt forhold, så vi som par kan ikke ta oss av ett barn.

-Ingen støtte fra foreldrene våre(mine er narkomane, hans har kastet ham ut og prater ikke med han siden han brøt ut av sekta)

-Økonomi

-Ingen av oss kommer til å klare studiet hvis vi får barn(han må ta siste året i utlandet, jeg hadde vært 8mnd på vei under praksis)

-Ingen plass å bo.

-Ikke modne nok.

Jeg tror ikke vi kan gi barnet det det fortjener...

[Gjest Gjest]

Dere er jo voksne.Derfor trenger dere vel ikke støtte ifra foreldre?

Det er en masse økonomiske støtteordninger dere kan få via Nav idag. F.eks barnetrygd,bostøtte og sosialhjelp.Det er ordninger via Lånekassen også ettersom dere er studenter.Utdannelsen kan vel utsettes i noen år? Barnehage?

Hvorfor tror du at dere er så uegnede? Hvem har innbilt dere dette?

[Gjest Gjest]

Å være 19 år og gravid er da absolutt ikke for ungt.Tidlig ja, men det er ikke skandaløst ungt for å si det sånn.Dere vil jo være 20 når barnet blir født.Det er faktisk endel som får barn i begynnelsen av 20 årene.Ikke uvanlig i det hele tatt.

[Hermiine]

Jeg har vært i lignende situasjon, og jeg skjønner deg veldig godt!

Jeg ble selv gravid da jeg og kjæresten var 20. Begge var i starten på utdannelsen, vi hadde vært sammen i cirka et år, men var ikke samboere. Til tross for at vi hadde godt støtte hjemmenifra, valgte vi abort.

Vi hadde også pratet om dette tidligere, og tok avgjørelsen sammen, noe jeg tror er veldig viktig om forholdet skal fungere i ettertid.

Til tross for at dette selvfølgelig var et tungt valg å ta akkurat der og da (når man først er i situasjonen dukker det opp følelser man ikke hadde tatt med i beregningen på forhånd), har jeg i ettertid aldri angret på valget.

Og det kom noe godt ut av alt det vonde. Hele situasjonen gjorde at vi ble tryggere på hverandre, og det av vi kom oss gjennom dette styrket forholdet vårt.

Vi flyttet sammen etter et halvt år, og i dag, fem år etter, er vi fremdeles samboere. Og det er først nå, når vi begge har modnet og fått etablert oss, at vi så smått begynner å føle oss klare for å få barn.

Å ta abort er nok den vanskeligste avgjørelsen vi noensinne har tatt, og jeg sier ikke at det er det riktige for alle. Meningen med mitt innlegg er å fortelle, at som par, er det mulig å komme styrket ut av det.

Jeg tror at en av hovedfaktorene er å være åpen og lytter til hverandre. Det vil selvfølgelig alltid være kvinnen som har det siste ordet, men en mulig kommende far bør også få uttrykk for sine synspunkt og følelser.

Du forteller at dere er enig om avgjørelsen, og det tror jeg er veldig positivt. Men fortell ham bekymringene dine om hvordan det skal gå med dere i ettertid. Prat om det, og si at du trenger støtte, og at dere, i så stor grad det er mulig, må gå gjennom dette sammen. Uansett hvilket valg dere tar.

Om du trenger noen å prate med er det bare å sende meg en PM!

Endret 5. september 2009 av Hermiine

[Gjest Gjest]

Kommer dere gjennom dette står dere sterkere sammen

Ellers må jeg si at det står respekt av dine refleksjoner over foreldreskap. Det hadde helt sikkert gått bra om dere ble foreldre, men samtidig ser du selv store begrensninger.

Vil gi deg en stor som støtte. Har selv tatt abort to ganger av forskjellige grunner, og har aldri angret på det. Det var det rette under omstendighetene.

[Kine28]

Gi deg selv god tid til å tenke gjennom valget ditt, men ikke vær redd for følelser som kanskje ikke kommer.

Jeg gikk gjennom en abort for mange år siden, og selvsagt var det tungt - spesielt i tiden fra jeg fant ut at jeg var gravid til inngrepet var utført, men jeg har aldri angret i ettertid. Det var det riktige å gjøre, og jeg vet at jeg aldri kunne handlet annerledes.

Snakk mye med kjæresten din, søk støtte og hjelp hos amathea, dette kommer til å gå fint uansett hva dere velger å gjøre.

[Gjest gerre]

Jo, vi er enige om det, men det er jo ikke lett uansett... Vi har pratet om dette med abort på forhånd, siden vi har endel vennepar som har fått barn.

Jeg kan jo skrive ned litt hvorfor vi har bestemt oss for abort:

-Vi er begge unge og under utdannelse(19år)

-Vi har ett til tider ustabilt forhold, så vi som par kan ikke ta oss av ett barn.

-Ingen støtte fra foreldrene våre(mine er narkomane, hans har kastet ham ut og prater ikke med han siden han brøt ut av sekta)

-Økonomi

-Ingen av oss kommer til å klare studiet hvis vi får barn(han må ta siste året i utlandet, jeg hadde vært 8mnd på vei under praksis)

-Ingen plass å bo.

-Ikke modne nok.

Jeg tror ikke vi kan gi barnet det det fortjener...

jeg skal ikke si hva som er rett eller galt, men jeg synes dette er en veldig voksen avgjørelse av dere å ta, og det er ingen tvil om at det vil være til det beste for dere to.

spesielt dette med manglende nettverk kommer til å bli en stor belastning for dere, nettopp fordi dette er det som gjør at spå mange unge foreldre klarer å komme seg gjennom det.

jeg tror ingen her inne klarer å sette seg inn i deres situasjon med dette bakgrunnen dere begge har.

med det sagt så har dere begge tydligvis måtte gjøre mye for dere selv uten andre hjelp oppigjennom, og jeg tror derfor dere vil komme gjennom dette både som par og som enkeltpersoner.

så lenge man godtar at reakasjonene til hver av dere kan være ulike, så tror jeg dere er langt på vei.

jeg har vokst opp som deg, og mitt høyeste ønske er at mine barn skal ha en trygg oppvekst.

jeg ville nok tatt akkurat samme valg som deg selv om abort for meg i prinsippet er helt utenkelig.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ts viser god refleksjon rundt hvorfor hun og samboeren ikke synes det passer å bli foreldre. Det står det respekt av. Det kan godt hende at denne refleksjonen er nettopp det som gjør dem egnet som foreldre, men synes de ikke de er det selv så synes jeg man må respektere deres ståsted.

Jeg tror verden hadde vært spart for mye ulykke dersom flere hadde tenkt som ts. Det er så utrolig mange barn der ute som fødes inn i dysfunksjonelle familier, barn som ikke får sine behov dekket, barn som ofte ender opp i en tautrekning mellom foreldre, barnevern og fosterforeldre.

[Gjest samme gjest]

jeg skal ikke si hva som er rett eller galt, men jeg synes dette er en veldig voksen avgjørelse av dere å ta, og det er ingen tvil om at det vil være til det beste for dere to.

spesielt dette med manglende nettverk kommer til å bli en stor belastning for dere, nettopp fordi dette er det som gjør at spå mange unge foreldre klarer å komme seg gjennom det.

jeg tror ingen her inne klarer å sette seg inn i deres situasjon med dette bakgrunnen dere begge har.

med det sagt så har dere begge tydligvis måtte gjøre mye for dere selv uten andre hjelp oppigjennom, og jeg tror derfor dere vil komme gjennom dette både som par og som enkeltpersoner.

så lenge man godtar at reakasjonene til hver av dere kan være ulike, så tror jeg dere er langt på vei.

jeg har vokst opp som deg, og mitt høyeste ønske er at mine barn skal ha en trygg oppvekst.

jeg ville nok tatt akkurat samme valg som deg selv om abort for meg i prinsippet er helt utenkelig.

vil egentlig bare legge til for din del at jeg selv brukte noen år på å komme inn i det "Normale" voksenlivet uten alle de dysfunksjonene det innebærer å vokse opp med rusmisbrukere....

det føltes helt fantastisk å slippe det, og jeg unner deg virkelig å oppleve det samme som jeg gjorde ved å tre inn i et individuelt voksenliv som jeg selv kunne sette premissene for.

det å ta mange gode valg gav masse selvtillitt - og gjorde meg trygg på at jeg kunne nå langt i livet selv om jeg hadde et veldig vondt fortid.

det føles veldig bra å være ferdig utdannet, ha en bra jobb - og faktisk ha bygget meg et liv jeg kan være stolt av for mine fremtidige barn. jeg vet jeg kan gi den eller de akkurat den trygge oppveksten jeg ønsker de skal ha, og som jeg selv aldri fikk.

dette unner jeg virkelig deg også, og er barn vil nok desverre overskygge dette kraftig selv om jeg tror du hadde klart også dette.

det er hardt å ta abort, men du fortjener virkelig å bygge ditt eget liv i det tempoet du selv bestemmer.

håper du tar valget som er best for deg og kjæresten, og ikke hva vi her inne mener:=)