Gjest gjest 007 Skrevet 3. september 2009 #1 Skrevet 3. september 2009 Hei jeg har for tiden slete mye med selvmords tanker å vært mye syk på grun av en vond barndom, vært mye innlakt å slikt, da hadde jeg et familiemedlem, som jeg følte stilite mye opp for meg noe jeg er kjempe glad for nå. Nå har jeg vært frisk noen år å alt er mye bedre, da kom familiemedleme, til meg å sa. At nå ville personen, ha takk for hjelpen, noe jeg har gjort, men jeg hadde vist bare takket en gang, å da var jeg en elendig lytter, lurte på hvordan behandling jeg hadde hatt, jeg måtte ta meg sammen å vise familiemedlem respekt, jeg tenkte vist bare på meg selv, Jeg har blitt veldig fin, har fått ny jobb jeg trivest i en mann å elske, det var vist også galdt at jeg gjore, Nå føler jeg med sviktet av det familiemedlem. føler at det var en falsk person som hjelpte meg, hva synest dere? er fortvila, vet ikke hvordan jeg skal forholde meg lenger til den personen, mest lyst han jeg å ikke ha noen ting med den å gjøre, huff ble mye rot her, men er bare så lei av å gå å tenke på det, måtte ha det ut, kansje er det noen som har noen synspunkter her, godt å høre fra ukjente også . som ser det på en annen side en jeg, på forhond Takk for svar
Gjest Gjest Skrevet 3. september 2009 #3 Skrevet 3. september 2009 Så bra at det går mye bedre med deg nå! Jeg tror jeg ville skrevet et kort og sendt en blomsterbukett til dette familimedlemmet. Det ville vist at du satte pris på hjelpen. Så får det være opp til denne personen hvordan kontakten skal være fremover. Lykke til!
stjernekyss Skrevet 4. september 2009 #4 Skrevet 4. september 2009 Vanlige relasjoner mellom mennesker er gjensidige. Man gir og man tar. I vanskelige tider, stiller den ene parten mer opp, og blir satt litt til siden. Det gjør man gledelig, fordi personen man gjør det for er verdt det. Det man må være forsiktig med er å "melke" disse personene. Folk kan strekke seg veldig, veldig langt, så lenge de har følelsen at det blir verdsatt. Og noen ganger må de ha noe tilbake. Da er det ikke snakk om mye, bare at man spør hvordan det går med livene deres også. Slik at de ikke får følelsen av å kun være et hjelpeapparat. Folk som er glad i én, kan gå langt uten å få noen bekreftelse i det hele tatt. De gjør det ut av kjærlighet, fordi de ser at man strever, og de forstår at det er for mye til at man klarer å gi noe tilbake - sånn som det er der og da. Du sier at du har det bedre nå. At du har fått deg jobb, og kommet deg mer på bena. Kjempebra! Dette ser familiemedlemmet som stilte opp for deg. Så vedkommende vil begynne å regne med en gjensidig relasjon igjen. Et type forhold hvor du også engasjerer deg i hva som foregår i dennes liv. Hvordan denne har det. Når man står midt i tøffe tak, blir verden litt mer snever. Fokuset innskrenkes, slik at det eneste som betyr noe er å komme seg gjennom. Og det er viktig, og riktig. Men nå har du kommet deg gjennom. Nå må fokuset vides ut igjen. Du er nok bare ute av trening for hva det vil si å være en god venn. Gode venner stiller opp for hverandre, og lytter til hverandre. Get back in the game Gjør noe hyggelig for familiemedlemmet ditt. Han/hun har gjort så mye for deg, og føler sannsynligvis nå at du ikke har satt pris på det. Vis h*n at du er evig takknemlig for den hjelpen du har fått. At du ikke vet hvordan du skulle kommet deg gjennom uten. Kjøp blomster, invitér på middag, spandér en kopp kaffe, eller bare invitér til en tur. Fortell hvor mye h*n betyr for deg, og spør hvordan h*n har det. Og la vedkommende få snakke seg tom.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå