Han sier han liker meg litt.....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg fant lommeboka hans på en festival i starten av juni, jeg ringte og han kom å henta den dagen etter.

I ettertid begynte han å sende meldinger å spurte fint om jeg ville bli med å grille, se film, og i helgene om jeg skulle på byen. Jeg syntes situasjonen var litt ubekvem så jeg takket nei mange ganger, før jeg omsider takket ja.

Det var ikke stort som skjedde og jeg ble ikke mere interesert.

Glemte tilogmed avtaler jeg hadde med han osv.. Det gikk litt tid og jeg begynte å være hos han mere og mere, trivdes veldig godt i hans selskap og begynte å få litt følelser.

Han inviterte meg med på alle festene, hytteturene og jeg begynte å gjøre det samme. Vi fikk ofte spørsmål om hvor lenge vi hadde vært sammen ol. vi ble vel begge usikkre på hva vi skulle svare og kom fram til at vi bare datet. Familie og venner spurte ofte om ikke vi var sammen nå.. Jeg svarte med stolthet at nei, vi tar det med ro og ser hva som skjer.

Jeg som alle andre damer har vel den uka som ikke er like morro som alle andre, jeg ble usikker og begynte å tenke på hva han ville med dette, så mye at jeg begynte å tvile på meg selv.

Jeg spurte før jeg rakk å tenke meg om om hvor han sto, og fikk til svar at han ikke var forelsket og at han ikke ville forhaste noe. Jeg ble ganske sjokkert over det ærlige svaret og ble det han kalte en drama-queen. Han oppfatta det på den måten at jeg ville ha et svar på om vi var sammen, om jeg kunne fortelle andre at vi var sammen. Men jeg ville bare høre om han hadde noen følelser for meg, om det var noe med meg som gjorde at han likte meg bedre enn jenta i gata, men han var iskald. Ville bare ta en enkel prat, ettersomat vi ikke hadde snakket om oss i det hele tatt. Jeg sa jeg ville være alene en stund, og etter mange sekunder sa han at det kunne være sunt.

Så nå sitter jeg her, har ikke møtt han på ei lita uke, bare prata smått på telefon.. Og han har kommet fram til at han liker meg litt...

Han spurte om vi skulle finne på noe på fredag og jeg inviterte han med på bursdag til ei veninne.

Det jeg vil fram til er, om han liker meg litt... kommer han noen gang til å like meg mye??

Jeg mener man merker ganske raskt om man er betatt eller om det er noe framtid..

Jeg vipper i mellom å si at enten så må du like meg og fortelle meg at du vil ha meg eller så kan du bare glemme det. Og jeg drar min vei. Eller om jeg skal være kald tilbake sette meg på pine benken, blokkere følelser og tanker (som jeg har gjort den siste uka) til han eventuelt kommer å forteller meg at han liker meg?

[Gjest Gjest]

Jeg tror dere begge har møtt en person dere liker godt, men at dere mangler den gnisten man trenger for å bli forelsket. Dere har valget mellom å være veldig takknemlig for at dere har fått en kjempe god venn eller "pushe" frem følelser og gli fra hverandre... Veldig lett å bli forelsket i følelsen av å være forelsket...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg tror dere begge har møtt en person dere liker godt, men at dere mangler den gnisten man trenger for å bli forelsket. Dere har valget mellom å være veldig takknemlig for at dere har fått en kjempe god venn eller "pushe" frem følelser og gli fra hverandre... Veldig lett å bli forelsket i følelsen av å være forelsket...

Det var et interesangt svar!

Jeg føler han ikke vil vise meg hva han føler, at han holder igjenn. Hvorfor vet jeg ikke. Han klarer ikke akkurat å få meg til å føle meg så spesiell, akkurat som om jeg bare er ei, lik som alle andre...

[Gjest Gjest]

Det var et interesangt svar!

Jeg føler han ikke vil vise meg hva han føler, at han holder igjenn. Hvorfor vet jeg ikke. Han klarer ikke akkurat å få meg til å føle meg så spesiell, akkurat som om jeg bare er ei, lik som alle andre...

Men hvorfor skal du komplisere noe som er så greit? Kan dere ikke bare kose dere som dere gjør? Hvis det skal bli no mer, blir det det og hvis ikke har dere det jo helt topp...

[ninuska_]

Jeg vet akkurat hvordan du har det.

Endret 17. desember 2015 av ninuska_