Alle vi med samboer/ektefelle som pendler til jobb

[Gjest Vettel]

Husker det var en tråd om dette for en god stund siden her om det å ha en ektefelle/samboer som pendler til jobb og er borte 1-2-3 uker om gangen.

Jeg er jo der nå... Og ikke så lett nei!

Når mannen er borte på jobb (ca 12-14 dager) så blir jeg ofte så... hvordan skal jeg beskrive det, "sinna"!! Bare tenker på negative ting, at vi ikke funker sammen, alle feil og mangler med han/meg/oss. Men når han kommer hjem så er det som om alt bare forsvinner, alt er bra og vi er forelsket har masse sex, etc.

De første dagene savner jeg han masse, så går det noen dager der det stabiliserer seg, også kommer den perioden der jeg bare er negativ. Og det er så slitsomt!

Er det bare et merkelig uttrykk for at jeg egentlig savner han? Har vi ikke bra forhold??? eller er jeg bare gaaaaal??

Noen andre som vil dele med sine erfaringer med pendel mann/kone?

Kan jo legge til at jeg har en datter på 10 år, og noen ganger føles det som at jeg ikke kan dele på kjærligheten til to stykker. Når mannen er borte, har jeg og min datter det veldig fint sammen, vi er harmoniske og jeg mer tålmodig. Når alle er her så jeg er jeg ikke like tålmodig nei, er nok av den hissige sorten.

Hmm, ikke sikker på hva jeg vil her altså, men deilig å sortere tankene litt.

[Gjest Gjest]

Vær gla for at det ikke er omvent, at du er sint, sur og usikker når han er hjemme og lett og glad når han er borte... Tror du har en helt naturlig reaksjon på å savne noen jeg... Forhåpentligvis går det seg til, ellers er det jo ikke sikkert denne pendlingen fungerer for dere...