Han sier han er betatt, jeg vil bare være en venn.

[Gjest Gjest]

Jeg har blitt litt kjent med en veldig hyggelig fyr som jeg har mye til felles med og prater godt med. Jeg liker å gjøre ting sammen med han.

Men... Jeg ser på han som en venn. Han er kjekk og sikkert en god kjæreste, men det er bare vennskap fra min side og jeg tror ikke det vil forandre seg. Vi har kysset litt og strøket på hverandre, leid og holdt rundt hverandre. Dette var i starten av da vi begynte å bli kjent. Han sier at han er betatt av meg. Jeg har vært mer tilbakeholden med engang klemmer nå som jeg vet at han vil noe mer.

Han har sagt at han ikke kan være venner med meg, selv om han har lyst, for han er betatt av meg og får ikke til å gå tilbake til å bare være venner, nå som vi allerede har kysset litt osv.

Jeg lurte en stund på om han bare er interessert i sex, og at nå som han vet at det ikke er aktuelt, så gidder han ikke mer. Men hvis jeg var interessert i en og han ikke ville hatt meg, så tror jeg at jeg ville holdt meg unna også. Men jeg ville nok forsøkt litt mer enn han har gjort. Han virker litt likegyldig, men det kan være for å ikke være sårbar og virke desperat?

Er det noe jeg/vi uansett kan gjøre for å bare være venner? Jeg liker han så godt, og har aldri klikket slik med noen før. Det er som om jeg har kjent han siden vi var små unger. Det kan hende jeg begynner å føle mer for han etterhvert, man vet jo aldri... Jeg tror ikke det, men. Jeg vil ha han som venn!

[HulaHoop]

Han har sagt at han ikke kan være venner med meg, selv om han har lyst, for han er betatt av meg og får ikke til å gå tilbake til å bare være venner, nå som vi allerede har kysset litt osv.

Jeg lurte en stund på om han bare er interessert i sex, og at nå som han vet at det ikke er aktuelt, så gidder han ikke mer. Men hvis jeg var interessert i en og han ikke ville hatt meg, så tror jeg at jeg ville holdt meg unna også. Men jeg ville nok forsøkt litt mer enn han har gjort. Han virker litt likegyldig, men det kan være for å ikke være sårbar og virke desperat?

Er det noe jeg/vi uansett kan gjøre for å bare være venner? Jeg liker han så godt, og har aldri klikket slik med noen før. Det er som om jeg har kjent han siden vi var små unger. Det kan hende jeg begynner å føle mer for han etterhvert, man vet jo aldri... Jeg tror ikke det, men. Jeg vil ha han som venn!

Du har sagt nei, og at du bare vil ha han som venn. Hvorfor skal han prøve å få deg på andre tanker?

Er jeg blitt betatt av en fyr, og han sier "nei, beklager", så forstår jeg jo at det ikke er noe å hente. Det er ikke noe poeng i å trygle og be.

Godt mulig han spiller likegyldig, ja. Kanskje det er hans måte å "beskytte seg på"?

Har dessverre ingen tips for at dere fortsatt skal kunne være venner. Siden han har sagt at dere ikke kan, så er det vel ikke noe å få gjort noe med?

Men kanskje hvis det får gått en stund, at han føler det annerledes da, og at han føler dere kan ta opp kontakten igjen. Det hender det hjelper å få følelsene sine litt på avstand.

Endret 3. september 2009 av HulaHoop

[Gjest masku]

Jeg liker han så godt, og har aldri klikket slik med noen før. Det er som om jeg har kjent han siden vi var små unger. Det kan hende jeg begynner å føle mer for han etterhvert, man vet jo aldri... Jeg tror ikke det, men. Jeg vil ha han som venn!

Det høres ikke akkurat som om du bare ser på ham som en venn nei.

Slutt å lure dere selv.

[Gjest EmilyLane]

Det høres ikke akkurat som om du bare ser på ham som en venn nei.

Slutt å lure dere selv.

Selvfølgelig går det an! Jeg hadde også en slik, han var dødskjekk, morsom, flink på skolen, jeg kunne stole på ham 100%, vi var bestevenner, men uansett hvor mye jeg ville så klarte jeg ikke å falle for ham.

Vennskapet endte da han ville mer enn meg, og det var utrolig vondt at hjertet mitt ikke fulgte hodet.

Noen ganger så gir det rett og slett ikke mening.

TS: Jeg synes du skal gi ham tiden han ber om. For alt du vet kan det være kun et crush fra hans side som går over etter hvert, eller kanskje du finner følelsene når han ikke er der mer. Ordtaket "du vet ikke hva du har før du mister det" er faktisk utrolig sant.

Fortell ham at du virkelig ikke ønsker å miste vennskapet, men at du forstår at det er vondt for han å henge med deg når dere ikke ønsker det samme. Kinkig situasjon, og det eneste som hjelper er tiden. Kjipt råd, men det er det eneste jeg kan gi.

[Cannavaro]

Det har vært massevis av tråder med denne problemstillingen i det siste. I ditt tilfelle så tror jeg det blir håpløst faktisk : Han er betatt, men ikke du. Du VURDERER han som en venn, og om dette vennskapet skal fortsette.

1. Om vennskapet fortsetter og han blir mer betatt, ja, kanskje forelsket ? Hva gjør du da ?

2. Om vennskapet fortsetter og du også blir betatt - da ender dere opp som kjærester ? Er det det du egentlig vil eller ønsker ??? Kjenn på det da ??

3. Du sier Nei til vennskapet - glem utfordringene/utfallet i punkt 1 og 2. DU ER FRI, med alle valgmuligheter du har foran deg. Absolutt et bra alternativ om du er USIKKER. Med ditt spørsmål og henvendelse i saken så tror jeg du er usikker gitt......

[Gjest Gjest_Henning_*]

Det er dette jeg aldri kommer til å forstå med dere jenter. Dere finner en mann som er kjekk, kjemien stemmer og dere stortrives i hverandres selskap. Men han er ikke god nok til å leve sammen med??

Dere vil heller ha en som dere har mere følelser for men ingenting annet stemmer. Og når følelsene forsvinner eller dere er lei hverandre så separeres dere.

Uansett vet jeg om en haug av situasjoner der jenten, etter å ha letet forgjeves etter den perfekte, angrer og vil tilbake til vennen. Men da har han gått videre forlengst.

Jeg synes du bør finne ut hvorfor du ønsker at han skal prøve mer for å vinne deg, tror mye av svaret ligger der.

[Gjest Gjest]

Jenter er pre-programmert til å "neste" ( les lage reir)!

Derfor misslykkes de!

Tiden har løpt fra de primitive avtrekker mekanismene som blir dyrket frem under oppveksten av mødre som ikke ser grunnen til sin egen mislykkethet!

Å du verden...!

[Gjest EmilyLane]

Til gjest_henning..

Så du mener at fornuftsforhold er en god ting? Så lenge man ikke krangler og passer sammen på alle måter så gjør det ingenting om man ikke er forelska? Det heter en bestevenn, ikke en kjæreste.

Endret 3. september 2009 av EmilyLane

[Gjest Gjest_Henning_*]

Jeg ville heller levd et lykkelig liv sammen med en person som jeg trivdes å være med, enn å ha flere misslykkede forhold fordi jeg fikk følelser for personer som jeg egentlig ikke passer sammen med.

Så hvis det er definisjonen på et fornuftsforhold er svaret definitivt ja.

Jeg er dessutet 100% sikker på at hvis du har et god vennskap og god kjemi vil følelsene utvikles etterhvert og sannsynligheten for et god samliv er mye større når du er trygg på personen. Det tror iallefall jeg.

Det er jo selvfølgelig noen grunnleggende følelser som må ligge i bunn, men de ser ut til å være tilstede i denne saken.

[Gjest makk verk]

Jenter er pre-programmert til å "neste" ( les lage reir)!

Derfor misslykkes de!

Tiden har løpt fra de primitive avtrekker mekanismene som blir dyrket frem under oppveksten av mødre som ikke ser grunnen til sin egen mislykkethet!

Å du verden...!

Ja du verden, du skriver mye tull!

[Gjest Gjest]

Jeg ville heller levd et lykkelig liv sammen med en person som jeg trivdes å være med, enn å ha flere misslykkede forhold fordi jeg fikk følelser for personer som jeg egentlig ikke passer sammen med.

Så hvis det er definisjonen på et fornuftsforhold er svaret definitivt ja.

Jeg er dessutet 100% sikker på at hvis du har et god vennskap og god kjemi vil følelsene utvikles etterhvert og sannsynligheten for et god samliv er mye større når du er trygg på personen. Det tror iallefall jeg.

Det er jo selvfølgelig noen grunnleggende følelser som må ligge i bunn, men de ser ut til å være tilstede i denne saken.

Vennen følger sin forelskelse, hvorfor skal ikke trådstarter også få forvente å føle seg forelsket når hun velger mann?

[Gjest Gjest]

Dere kan ta en pause på minst tre måneder, hvor dere ikke har noen kontakt i det hele tatt. Og så må det være opp til ham å ta kontakt med deg når han er over forelskelsen. Så kan dere prøve og være venner.

Jeg har opplevd noe av det samme, jeg datet en fyr i to-tre måneder før han en dag sa at han selv om han gjerne ville, følte han ikke noe for meg. Og det var det samme fra min side. For meg ble det litt rart å beholde vennskapet da jeg en stund senere fikk meg kjæreste, så vi har dessverre ikke noen kontakt i dag, ellers tror jeg vi kunne blitt veldig gode venner.

[Kamikatze]

Han er kanskje en grei handyman da, siden ts ønsker å beholde ham? Til tross for all lidelsen hun kommer til å påføre ham, når hun begynner å sjekke mens de er på by'n sammen. Eller når hun vil høre hvordan menn tenker, for å bedre forstå sin nye flamme? Slikt kalles utnyttelse.

Gi ham tre måneder med selvmedlidenhet, og send ham videre til sin egen lykke. - Og betal den jævla snekkeren, psykologen eller rørleggeren selv...

Endret 3. september 2009 av Kamikatze

[Cullen]

Han er kanskje en grei handyman da, siden ts ønsker å beholde ham, til tross for all lidelsen hun kommer til å påføre ham når hun begynner å sjekke mens de er på by'n sammen, eller skal vite hvordan menn tenker, for å bedre forstå sin nye flamme? Slikt kalles utnyttelse.

Gi ham tre måneder selvmedlidenhet, og send ham videre til sin egen lykke, og betal den jævla snekkeren, psykologen eller rørkeggeren selv...

Bah.. dette er andre innlegget hvor du alt har skrevet det jeg vil skrive.. (med dine egne ord vel og merke).

Og jeg som liksom skal synes du er teit

[Gjest Gjest]

Så du mener at fornuftsforhold er en god ting? Så lenge man ikke krangler og passer sammen på alle måter så gjør det ingenting om man ikke er forelska? Det heter en bestevenn, ikke en kjæreste.

Forelskelse forsvinner. Dypt vennskap går ofte over i kjærlighet.

I Vesten må de fleste gjennom et langt og dårlig forhold før de forstår det.

[Gjest Gjest]

Det beste for han er å ikkje ha kontakt med deg til følelsene hannes endrer seg. Om han er likegyldig kommer han til å droppe kontakten med deg. Det er kanskje kaldt og kynisk, men i bunn og grunn er det, det beste for han.

[Gjest masku]

Selvfølgelig går det an! Jeg hadde også en slik, han var dødskjekk, morsom, flink på skolen, jeg kunne stole på ham 100%, vi var bestevenner, men uansett hvor mye jeg ville så klarte jeg ikke å falle for ham.

Vennskapet endte da han ville mer enn meg, og det var utrolig vondt at hjertet mitt ikke fulgte hodet.

Noen ganger så gir det rett og slett ikke mening.

TS: Jeg synes du skal gi ham tiden han ber om. For alt du vet kan det være kun et crush fra hans side som går over etter hvert, eller kanskje du finner følelsene når han ikke er der mer. Ordtaket "du vet ikke hva du har før du mister det" er faktisk utrolig sant.

Fortell ham at du virkelig ikke ønsker å miste vennskapet, men at du forstår at det er vondt for han å henge med deg når dere ikke ønsker det samme. Kinkig situasjon, og det eneste som hjelper er tiden. Kjipt råd, men det er det eneste jeg kan gi.

Har noen sagt noe annet? At det ikke går an?

Ja ja, du er jo dame, så da er du vel unnskyldt for at ting ikke alltid gir mening?.

Selvfølgelig kan man ha en venn, hva i all verden får deg til å tro at jeg tror noe annet? Må være en eller annen underbevisst ting som murrer hos deg. Noe som plager deg ved det. Alt jeg sa er at TS ikke virker helt klar på hva hun ønsker.

Det som er farlig, er når den ene parten begynner å utnytte den andre til sin egen fordel. Jeg har opplevd slikt et par ganger, og da ødelegger dem hvertfall alt av både vennskap og bekjentskap og mere til. Dette skjer altfor ofte.

[Gjest m47]

Jeg har blitt litt kjent med en veldig hyggelig fyr som jeg har mye til felles med og prater godt med. Jeg liker å gjøre ting sammen med han.

Men... Jeg ser på han som en venn. Han er kjekk og sikkert en god kjæreste, men det er bare vennskap fra min side og jeg tror ikke det vil forandre seg. Vi har kysset litt og strøket på hverandre, leid og holdt rundt hverandre. Dette var i starten av da vi begynte å bli kjent. Han sier at han er betatt av meg. Jeg har vært mer tilbakeholden med engang klemmer nå som jeg vet at han vil noe mer.

Han har sagt at han ikke kan være venner med meg, selv om han har lyst, for han er betatt av meg og får ikke til å gå tilbake til å bare være venner, nå som vi allerede har kysset litt osv.

Jeg lurte en stund på om han bare er interessert i sex, og at nå som han vet at det ikke er aktuelt, så gidder han ikke mer. Men hvis jeg var interessert i en og han ikke ville hatt meg, så tror jeg at jeg ville holdt meg unna også. Men jeg ville nok forsøkt litt mer enn han har gjort. Han virker litt likegyldig, men det kan være for å ikke være sårbar og virke desperat?

Er det noe jeg/vi uansett kan gjøre for å bare være venner? Jeg liker han så godt, og har aldri klikket slik med noen før. Det er som om jeg har kjent han siden vi var små unger. Det kan hende jeg begynner å føle mer for han etterhvert, man vet jo aldri... Jeg tror ikke det, men. Jeg vil ha han som venn!

Hva er problemet? Er ikk kyssene deilige nok, klarer han ikke å gi deg den tryggheten du trenger for å elske med han fullt ut? Mangler du lysten til å kaste deg i armene hans når du ser han?

Han vil være mannen din. Han vil holde deg tett og romantisk, og det gjøe vondt å ikke få lov. Han trenger faktisk å gå videre til ei dame som kan elske han hemningsløst.

Eller liker du han? Men holder igjen fordi du er redd for hans sjalusi. Si det rett ut til han, og be om å få lov til å intervjue hans x. Sjalu mennesker tror ikke de er det selv, så for å få avkreftet dette må du intervjue x.

Det med venner tror jeg ikke går. Du vil ha han som venn fordi han er glad i deg og behandler deg med kjærlighet. Ikke rart at du liker å ha han som venn.

[Gjest Gjest_god_*]

Til gjest_henning..

Så du mener at fornuftsforhold er en god ting? Så lenge man ikke krangler og passer sammen på alle måter så gjør det ingenting om man ikke er forelska? Det heter en bestevenn, ikke en kjæreste.

Fornuftsforhold?

Hvor tar du det fra?

Kan man ikke bli forelska over tid? Er alle mine forhold fornuftsbaserte fordi jeg ikke har vært helt bortinatta forelska i starten, men velger mine partnere være seg følelsmessige eller seksuelle utifra hvor bra person dette er og ikke mine impulsive innfall akkurat der og da? Skal jeg slå meg til ro med en super sexy manipulerende bitch, bare fordi hun trykker på de rette knappene mine og føle meg som en dritt etterpå. ? Er virkelig det rette veien å gå. Og hvis det er det, vil jeg gjerne ha en forklaring på hvorfor det skulle ha noe som helst med lykke å gjøre?

Jeg skjønner virkelig ikke hvor dere vil med denne fornektelsen av egen verdi. Jeg fortjener ikke det beste jeg kan få så da tar jeg til takke med første innfall som kommer min vei? Tar jeg feil, så gjerne gi meg tyn. Men jeg ser rett igjennom, en egenskap jeg gjerne kunne vært foruten. For det jeg ser ville nok gitt mange menn en alvorlig depresjon.

. En annen viktig faktor som spiller inn er usikkerhet og redsel. Det er kansje historisk sett oss menn sin feil at dere kvinner er så redde, men dere har allverdens mulighet til å gjøre noe med det. Jeg tror dere underbevisst hevner dere på menn, og selv om hevn er en dårlig egenskap, kan jeg forstpå det.

Les litt mindre moteblader e.l, og bry dere litt mer om mennesker rundt deg, så skal du nok se at hjertet blir mye lettere å ha med å gjøre. Og åpne forhold, slutt på all sjalusi, det er utrolig hvor mye man kan tillate seg. Et hjerte som brenner for andre menensker rett og slett.

Dette gjelder egentlig like mye menn som kvinner, eller gutter som jenter blir vel mer riktig.

Hvis dere vil ende opp i ulykkelige og destruktive forhold, er det helt greit for meg, man kan ikke elske en annen før man elsker seg selv.

Når det er sagt, er det også mange som har skjønnt det, og er bevisst på sine egne handlinger, men enda flere som ikke er det.

Kvinner, er dere klar over hvor lett det er å få dere? Hvor enkelt det er å trykke de rette stedene? Mange av oss sliter, men de av oss som vet vi kan få det vi peker på, er det rart vi gjemmer oss? Er det rart vi går etter litt viktigere ting og øsnker å bygge vennskap før noe annet? Og er det egentlig så ille, så lenge man er ærlig og sier ifra når noe føles feil?

Bare noen tanker, jeg sier ikke at jeg har rett, men jeg tar heller ikke feil.

[Vakthavende]

Gjest Gjest skrev (På 3.9.2009 den 3.02):

Jeg har blitt litt kjent med en veldig hyggelig fyr som jeg har mye til felles med og prater godt med. Jeg liker å gjøre ting sammen med han.

 

Men... Jeg ser på han som en venn. Han er kjekk og sikkert en god kjæreste, men det er bare vennskap fra min side og jeg tror ikke det vil forandre seg. Vi har kysset litt og strøket på hverandre, leid og holdt rundt hverandre. Dette var i starten av da vi begynte å bli kjent. Han sier at han er betatt av meg. Jeg har vært mer tilbakeholden med engang klemmer nå som jeg vet at han vil noe mer.

 

Han har sagt at han ikke kan være venner med meg, selv om han har lyst, for han er betatt av meg og får ikke til å gå tilbake til å bare være venner, nå som vi allerede har kysset litt osv.

Jeg lurte en stund på om han bare er interessert i sex, og at nå som han vet at det ikke er aktuelt, så gidder han ikke mer. Men hvis jeg var interessert i en og han ikke ville hatt meg, så tror jeg at jeg ville holdt meg unna også. Men jeg ville nok forsøkt litt mer enn han har gjort. Han virker litt likegyldig, men det kan være for å ikke være sårbar og virke desperat?

 

Er det noe jeg/vi uansett kan gjøre for å bare være venner? Jeg liker han så godt, og har aldri klikket slik med noen før. Det er som om jeg har kjent han siden vi var små unger. Det kan hende jeg begynner å føle mer for han etterhvert, man vet jo aldri... Jeg tror ikke det, men. Jeg vil ha han som venn!

Hvordan gikk dette, snart 15 år etterpå?