helt håpløst å få til en avtale?

[Gjest TS]

Kjære dere!

Jeg trenger råd ang foreldreomsorg.. Har en datter på 2,5 år. I oktober -08 gikk jeg og pappaen hennes fra hverandre. Fant da ut vi skulle prøve 50/50.

Problemet er at vi ikke egentlig har henne like mye. Han har jobb i nordsjøen, men har ikke fast turnus. Så han vet aldri når tid han skal jobbe, i perioder venter han hjemme 4-5 uker, og andre ganger bare 1 uke før han reiser ut igjen..han er ute 2 uker om gangen.

Men hans jobbsituasjon påvirker meg, da jeg aldri kan planlegge noe som helst frem i tid, fordi jeg ikke vet om han er hjemme eller ikke, og om jeg har veslejenta eller ikke.

Når han er hjemme, har vi henne annenhver uke.

Jeg ønsker ikke å ha en slik avtale lenger. Det er jeg som passer på at hun har det hun trenger av klær og sko i b.hagen, har alltid vært hovedomsorgspersonen som har passet på alt, og det hun trenger kjøper jeg jo. Hennes bostedsadresse er også hos meg.

Jeg har henne mer enn 50%, og ønsker dette skal stå på papiret og.

Er det noen her som kjenner til liknende saker, der far el mor jobber borte, men ikke har fast turnus? Hvordan i all verden skal en få til en skikkelig avtale?

Er uaktuelt for meg at min datter er borte mer enn 1 uke om gangen. Tror ikke et så lite barn har godt av å være 2 uker hos mor før 2 uker hos far osv..og det er meg hun er vant til være mest hos.

Jeg har ingen interesse av å ta jenta ifra faren, vet at de også trenger hverandre! Men skulle så gjerne hatt en skikkelig avtale å forholde oss til, da han egentlig gjør ting slik det passer ham og bryter avtaler gang på gang. Han kan være vanskelig å ha med å gjøre, og jeg vet han synes det er veldig greit å ha 50/50, og kommer til holde fast på det..

Min datter er glad i pappaen sin, det er det ingen tvil om! Men det er mye jeg er bekymret for når hun er der lenge om gangen. F.eks finnes det ingen hygiene, hun kommer alltid til meg med fett hår og skitten, med lange negler. Det får meg til å undres over om tannpussen blir gjort og.. Ikke får hun faste måltider, det virker som det er to til tre om dagen utifra hva jeg har fått med meg iblant(og da er det ikke rart han skryter av hvor mye middag hun alltid spiser når hun er hos han i forhold til hos meg). Han er ikke flink til å stimulere henne heller, slipper henne ut på terrassen så hun kan leke der. Hos meg går vi tur hver dag, enten at hun går selv, eller vi triller vogn. Hun er veldig glad i å gå tur, og har merket hun kjeder seg hos faren.

Håper på svar på noe jeg ikke finner ut av selv! Vær snille og ikke bit av meg hodet, trenger bare noen råd akkurat nå, for slik kan det ikke fortsette hverken for meg eller min datter.

[Gjest Gjest]

Du får bestille megling på familiekontoret og legge frem saken. Og håpe at han tar det bra. Ut over det er det lite du kan gjøre egentlig.

[Gjest mettemari]

Sier avtalen noe om hvordan samværet fordeles på uker? I så fall så bør du dokumentere hver gang han bryter avtalen. På denne måten sannsynliggjør du at avtalen ikke følges og at det beste er å få en ny avtale.

Kall inn til mekling etter barneloven hos familievernkontoret. Det er ikke godt for noen parter at det er en avtale som ikke er fast. De fleste trenger rutiner og forholde seg til

[Gjest TS]

Avtalen vi har er at vi har barnet annenhver uke, når han er hjemme. Krysser av på kalenderen når tid hvem av oss har henne, og det er tydelig hvem som har henne mest.

Sommerferien planla vi allerede i påsken. Jeg kontaktet ham angående når tid vesla skulle ha ferie fra b.hagen. Han sa det var ingen problem, dette kunne vi avtale så skulle han passe på være hjemme når den tid kom.

Kom frem til hvilke 3 uker vi skulle velge, og han skulle ha henne den første 1,5 uka, siden vi har delt foreldreomsorg. Men når ferien kom, stakk han på jobb, og jeg endte med å ha henne hele ferien, siden jeg var bortreist med datteren den siste uka av ferien hennes, da han kom hjem.

Pappaen sa da under en diskusjon at han kunne forlangt å ha henne 3 uker i strekk da, siden vi skulle ha henne like mye og jeg hadde hatt henne så lenge.. Slik driver han på. Den første ferieuka når han skulle hatt henne egentlig, så måtte jeg ta fri fra min jobb for å være hjemme med henne.

Blir bare så fortvilet! Skal kontakte familievernkontoret, men er redd for å gjøre ham sint og, siden han vil prøve gjøre livet surt for meg..

[Gjest Gjest]

Gjest 1,

Det du sier i siste innlegg beviser ganske greit at han ikke har BARNETS beste i tankene når han diskuterer disse tingene med deg. Du kan ta en time på familiekontoret selv først, og legge frem problemstillingen for dem. Hvordan du opplever det og at du er redd for at han skal hevne seg med å være vanskelig. Dette for at du skal føle deg trygg på at det ER en nøytral tredjepart som SER hele situasjonen. Jeg vet av erfaring at de tankene du har er slitsomme og ofte fører til at man knyter seg, man får ikke sagt ting slik man mener. Og går fra møtet med hjertet i halsen og tårene i øya. Å få tømme ut skrekken først, alene, kan være det som gjør deg rolig og fattet når dagen kommer.

Så tipper jeg de har god peiling på å løse saken til beste for dere alle tre.

[Gjest TS]

Du har helt rett i det du skriver, jeg føler alt er kaos og frykten for det som vil komme gjør at jeg ikke klarer få frem det jeg ønsker. Min x er veldig flink til å snakke for seg, enten han er ærlig eller ikke, og han er uredd.

Jeg derimot, klarer ikke få frem et ord når jeg diskuterer med han, uansett hvor dumt og meningsløst det han sier er. Ender med at jeg gråter, og han går sirende ifra.

Jeg prøvde ringe familivernkontoret for en mnd siden. Mannen jeg pratet med da var skarp mot meg, og sa jeg ikke trengte komme der alene først. Han ville jeg skulle ta med x også da, og med ham tilstede klarer jeg ikke få frem noenting, imens han antakeligvis får frem akkurat det han vil.

Jeg forstår at de på familievernkontoret ikke tror blindt på den første som ringer inn, er nok mange som har løyet og grått seg til omsorgsrett. Men det er ikke slik jeg mener å være, vil bare ha en ordning, som vi alle kan trives med. Og om vi f.eks har 60-40, vil jeg ikke kreve 1 kr av x-en, han trenger ikke betale meg noenting.

Føler det bare blir syting med meg nå, og lite handling. Trengte bare rydde litt i hodet mitt og tenke gjennom hvordan jeg bør gå frem. Ønsket om et greit forhold til barnefaren er stort, da jeg vil datteren vår skal ha det best mulig.

[Gjest Gjest]

Du kan forlange et møte med familiekontoret og da blir far innkalt til samtale. Dere kan f.eks. ha en samtale felles, en hver for dere og så en felles igjen.

[Gjest Gjest]

Synes det er mye misnøye å lese her jeg.

Hva gjorde dere med ungen når dere bodde sammen da og han var på jobb?

Det er som regel bare en person som har hovedansvaret for at ting og tang er i orden og vi kvinner er verdensmestre i å ta på oss det ansvaret.

Er selv skilt og hadde en mann som ikke stilte opp, men som gjerne vill ha ungen da. På 5 år ble det vel en ferie (1 uke) og 12 dager utenom den.

Det hadde ikke vært så mye annerledes hvis vi var gifte, for skulle vi noe så måtte vi ha barnevakt.

Jeg synes du bør be han si opp jobben og bli fulltidspappa jeg. Da får du full frihet og han dårlig råd, men er alltid tilstede.