Barnetrygd

[Gjest Gjest]

Barnetrygda for 2 barn går inn på min konto. Jeg bruker den til å betale for barnas utstyr og aktiviteter, og reiser til besteforeldre (fly til nordnorge).

Jeg lurer på om det egentlig er dumt. Kanskje burde heller barnetrygda settes på sparekonto, og så kan vi øke husholdningsbudsjettet og betale disse tingene derfra?

Jeg og samboer betaler %-vis inn på felleskonto, etter inntekt.Dersom vi skulle øke innbetalingen, vil jeg ha fryktelig lite igjen til private utgifter, derfor er det vel ikke noen god løsning. Men bør samboer da spare på vegne av barna? Er man en dårlig forelder hvis man ikke klarer det?

[Gjest fritt vilt]

Det er jo helt opp til dere om barnetrygden bør spares eller ikke, det gjøres forskjellig rundt i det ganske land. Noen har bra økonomi og sparer den til ungene mens andre trenger den i sin daglige økonomi for å få alt til å gå rundt. Så dere bestemmer selv, har dere råd så spar den til ungene, alltid kjekt med noen ekstra kroner når de blir 18. Barnetrygda er jo ment til å gå til utgifter til ungene, men samtidig er det jo helt opp til hver enkelt hvor man tar sparingen og utgiftene fra.

[Gjest Fugl Fønix]

Hos oss kommer den til å gå til vanlige utgifter. Jeg går ned en del med tanke på at jeg har ett års permisjon, og derfor trengs de pengene til ¨å fylle inntektstapet. Kan hende det blir spart når jeg er tilbake i arbeid.

[Gjest Gjest]

Barnetrygden får man for å bøte på de økte utgiftene som følger med å få barn. Det er ikke slik at barnetrygden er penger som tilhører barnet.

Mine foreldre sparte ikke barnetrygden. Den gikk rett inn i husholdningsbudsjettet, og ble vel brukt til mat, klær, leker, ferier, osv. Og det er jo det den er ment til også. Om du ikke trenger pengene til daglige utgifter, så kan du jo for all del spare dem og gi dem til barnet, men det er ikke noe man "bør" eller "må". Jeg har klart meg alldeles utmerket uten at mine foreldre sparte for meg. Jeg fikk lommepenger, og hadde ansvaret for å spare penger selv, noe jeg var veldig flink til.

[Renesmee]

Nei, du er absolutt ikke en dårlig forelder fordi om du ikke sparer barnetrygden til barnet:) Har man mye penger til overs hver mnd så kan man jo vurdere det.

Mine foreldre sparte aldri ei krone for meg, og jeg synes ikke de var kjipe av den grunn

[Gjest Stjernedryss]

Barnetrygda for 2 barn går inn på min konto. Jeg bruker den til å betale for barnas utstyr og aktiviteter, og reiser til besteforeldre (fly til nordnorge).

Jeg lurer på om det egentlig er dumt. Kanskje burde heller barnetrygda settes på sparekonto, og så kan vi øke husholdningsbudsjettet og betale disse tingene derfra?

Jeg og samboer betaler %-vis inn på felleskonto, etter inntekt.Dersom vi skulle øke innbetalingen, vil jeg ha fryktelig lite igjen til private utgifter, derfor er det vel ikke noen god løsning. Men bør samboer da spare på vegne av barna? Er man en dårlig forelder hvis man ikke klarer det?

Synes det er mest spesiellt når samboere med felles barn betaler "skatt" inn til en felleskonto jeg.

[Gjest Fugl Fønix]

Nei, du er absolutt ikke en dårlig forelder fordi om du ikke sparer barnetrygden til barnet:) Har man mye penger til overs hver mnd så kan man jo vurdere det.

Mine foreldre sparte aldri ei krone for meg, og jeg synes ikke de var kjipe av den grunn

Jeg heller har aldri blitt spart til, og mine foreldre er heller ikke kjipe. De pengene kom godt med hver måned til jeg ble atten. Tror ikke alltid det ville gått rundt dersom de ikke hadde disse pengene.

[Gjest imli]

Vi har absolutt ikke råd til å spare barnetrygden. Har du råd til det, trenger du den vel strengt tatt ikke...

Dessuten tror jeg ungene har bedre av å spare til store ting selv, enn at hver gang de vil ha noe, så kan foreldrene bare ta det ut av konto... Lærer ikke mye av det.

[Gjest Gjest]

Som alenemor så har jeg aldri hatt anledning til å spare barnetrygden. Den har gått inn i det store sluket for å få hjulene til å gå rundt. Har aldri hatt dårlig samvittighet for det.

[Gjest ¤bella¤]

Nå spares den til jeg skal gå hjemme i ulønnet perm.

Men vi sparer til frøkna også da.

Når jeg er tilbake i jobb sparer vi den.

[Gjest Ingeniøren]

Men bør samboer da spare på vegne av barna? Er man en dårlig forelder hvis man ikke klarer det?

Absolutt ingen dårlig forelder og det er for de aller fleste ikke spesielt gunstig sålenge dere bruker pengene på fornuftige ting (som tingene du ramser opp).

Dersom dere eier eget hus så sparer dere jo penger når det betales ned på lånet og det er mer effektivt å betale ned eget lån fremfor sparing i bank (lånerenta er tross alt høyere enn innskuddsrenta). Så får dere i fremtiden vurdere om dere kanskje skal øke lånet litt igjen ("betale barnetrygden tilbake") for å hjelpe barna.

Dersom dere leier så ville jeg sett på muligheten for om dere i fremtiden kan kjøpe noe eget. Det vil være til glede for dere selv og barna.

Heldigvis har vi det jo såpass godt i Norge at selv med null økonomisk støtte fra foreldre så kan man få seg en skikkelig utdanning.

[Nigo-san]

Jeg og samboer betaler %-vis inn på felleskonto, etter inntekt.Dersom vi skulle øke innbetalingen, vil jeg ha fryktelig lite igjen til private utgifter, derfor er det vel ikke noen god løsning. Men bør samboer da spare på vegne av barna? Er man en dårlig forelder hvis man ikke klarer det?

Er det en tid i livet der det gjerne kniper litt økonomisk, så er det jo i etableringsfasen med huslån, studielån, utgifter til barn og lavest på lønnsstigen (relativt sett, i forhold til hva man tjener etter 20 år i jobb)... jeg tror de færreste tenker at barnetrygden "må" spares. Og hvis valget er å spare, men ha dårlig råd i perioder, eller å ikke spare, så synes i hvert fall jeg at det er like greit for barnet at dere ikke har det trangt.

Her har ungene hver sin sparekonto, til bursdagspenger og annet småtteri, men barnetrygden går ikke rett inn på den hver måned, nei... den går med i det store suget, og godt er det! Jeg liker egentlig ikke tanken på å la ungene forvente en gavepakke på 100000 kroner pluss i attenårspresang, det synes jeg ikke de skal vente seg. Riktignok håper jeg å kunne hjelpe til økonomisk med ditt og datt når de skal flytte ut, men ikke med en stor sjekk med "hans/hennes penger", hvis du skjønner

[Sheenaca]

Jeg synes ikke du er noen dårlig forelder hvis du ikke sparer barnetrygden, men om du har mulighet er jo det kjempefint.

Mine foreldre har vært sammen hele oppveksten min, og begge har hatt ok betalte jobber i full stilling, pluss at jeg er enebarn, og de har dermed hatt mulighet til å spare mye av barnetrygden. Det ble brukt av den kontoen noen få ganger; når barnerommet mitt skulle pusses opp, og et par ganger når jeg trengte nye møbler til rommet mitt. Ellers sto kontoen ganske i fred, og resultatet er at jeg fikk en konto med godt over 100.000 kroner på som skal brukes til å spe på studielånet mens jeg studerer. Ettersom jeg alltid har vært veldig fornuftig når det gjelder økonomi fikk jeg disponere kontoen ganske tidlig, og motivert som jeg var av å se den store summen som allerede var der, var jeg kjempeflink å spare så snart jeg fikk jobb. Nå er jeg 21, og har 200.000 på konto... En del av dette er studielån, og mye forsvinner nok før jeg er ferdig å studere, men det er så fantastisk deilig å ha denne bufferen og vite at jeg kan studere akkurat hva jeg vil uten å måtte jobbe i tillegg for å kunne leve normalt.

Til gjengjeld har ikke foreldrene mine sponset kjøreopplæring eller bil, og jeg fikk ikke gave til 10.000-20.000 til konfirmasjonen slik jeg ser mange får - men for meg som har en viss økonomisk sans var en konto full av penger en langt bedre gave.

[Pasha]

Vi sparer forløplig hele trygden på en egen konto.

Den skal gå til store ting til barnet/barna som f.eks dyre fritidsaktiviteter, konfirmasjonseslkap og penger til billappen. Det som evt er igjen når barna flytter ut og skal kjøpe egen bolig får de med som egenkapital.

Men skulle det bli slik at vi får det dårligere økonomisk eller trenger penger til noe spesielt er det jo ikke slik at disse pengene er barna sine.. da bruker vi dem hvis dem trengs.

[Gjest Gjest_Irene_*]

Vi sparer barnetrygden til hver av barna vår i aksjefond, slik at de kan ha litt egenkapital når de skal kjøpe leilighet for første gang.

[Gjest Gjest]

Jeg liker egentlig ikke tanken på å la ungene forvente en gavepakke på 100000 kroner pluss i attenårspresang, det synes jeg ikke de skal vente seg. Riktignok håper jeg å kunne hjelpe til økonomisk med ditt og datt når de skal flytte ut, men ikke med en stor sjekk med "hans/hennes penger", hvis du skjønner

Samme her. Jeg har råd til å spare barnetrygden, men jeg vil ikke gi de én slump penger på en gang. Jeg kommer til å betale sertifikatet for alle (det vet de ikke ennå) og eventuelt språkreise/fornuftig hobbyting osv. Altså hvis yngstemann finner ut at hun vil spille piano skal hun få et piano. De skal få hjelp til depositumet for sin første studenthybel og kanskje litt tilskudd til pensumbøker, men ikke 100.000 kroner i fanget for å slippe å ta deltidsjobb.

[Gjest Gjest]

Jeg synes barnetrygden skal være behovsprøvd. Har man råd til å sette den på konto i 18 år, da trenger man den ikke. Meningen med barnetrygd er at den skal dekke noe av de økte utgiftene ved å ha barn, gjøre hverdagen enklere.

Her går barnetrygden med i "sluket". Hadde ikke klart meg uten de pengene.

[Gjest Stjernedryss]

Foreldrene mine sparte barnetrygden til meg. Det ble ikke noen 18 årsgave, men jeg hadde tilgang til kontoen min hele tiden, og kunne ta ut penger om jeg hadde lyst til å kjøpe meg noe. Likevel tok jeg vel egentlig ikke ut noe særlig penger før jeg var godt over 18, mye gikk med til egenandelen på leiligheten, og selv i dag er det ca 100 000 kr på den kontoen. Jeg kunne godt å ha brukt pengene til å betale ned på huslån eller lignende, men jeg liker å ha den bufferen der og har alltid mulighet til å kjøpe meg noe spontant, elle overføre litt penger dersom det kniper en måned. Jeg mener ikke at alle foreldre trenger å gjøre dette for barna sine, men det er et eksempel på at ikke alle går amok selv om de har tilgang til en grei sum med penger.

[Sia444]

Så lenge barna ikke forventer at du skal gjøre det, det blir liksom feil med en hel generasjon som blir sinte fordi foreldrene ikke har spart penger til dem. Jeg synes det er bedre at de som trenger å bruke av barnetrygden for at ting skal gå rundt skal kunne gjøre det uten dårlig samvittighet.

Men hvis du opplever at du har mer penger lengre frem i tid kan det jo være en ide å opprette en BSU konto til dem når de er gamle nok til det og begynner å tjene egne penger. Da får de jo også skattefradrag. Og pengene blir brukt å en fornuftig måte.

[Aud Long]

Jeg ser for meg å spare barnetrygden på et mer kortsiktig vis. Pengene skal gå til barnet, barneutsyr og sykler og slikt. Ting som kan være litt kostbare når de kommer en måned når det er trangt. Eller kanskje til å dekke inn litt av barnehagebetalinga når den tid kommer?

Aner ikke om det går rundt, er ikke noe nederlag om det ikke går, men idealet er å sette inn pengene på en egen konto, der jeg har en liten barnebuffer øremerket barnet.

En annen løsning kan være å sette halvparten inn på felleskonto til løpende utgifter for familien, og så spare den andre halvparten til alle de utgiftene som vil komme når man har barn i huset.

Ser ikke for meg det er realistisk (eller kun gunstig) å stille med 100.000 +- til barnet når det blir stort, da syns jeg det er bedre å ha litt på lur og bruke underveis. (Men ideellt sett vil det jo alltid stå en slump penger på kontoen, men jeg vil disponere dem ut fra skjønn til gunst for barnet...)

Men det kommer jo veldig an på vår økonomiske situasjon etter hvert.