Avslutte forhold til mor til mitt barn

[Gjest TS]

Hei

Jeg har fått barn for 1 mnd siden, det var ikke planlagt og jeg elsker selvfølgelig barnet mitt over alt i denne verden.

Men jeg har ingen følelser for moren til barnet mer (vi har vært sammen i 5 år, og 3 av de har vært dårlige)

Når er det forsvarlig å gå fra henne.

Har dere erfaringer her med å avslutte forhold når det er involvert barn i?

[Gjest Gjest]

Når er det forsvarlig å gå fra henne.

Uten kommentarer til andre sider av saken, ville jeg ventet ca et drøyt år, forutsatt at dere lever i noenlunde fordragelighet. Dette av hensyn til samvær, en ettåring som kjenner deg godt kan ha mye mer samvær enn en 4 uker gammel nyfødt som trenger ro og stabilitet, nærhet til fast omsorgsperson og kanskje amming.

Da slipper du også å ta bruddet i aller verste hormonkaoset. Kvinner som akkurat har født, glemmer sent og tilgir aldri.

[Gjest Gjest]

Gjest har noen tanker her omkring det å være til stede for barnet og få et grunnlag før du går.

Selv valgte jeg å gå da graviditeten var 6 mnd, men nå er jeg kvinne så det er kanskje anderledes?

[Gjest hh]

Gjest har noen tanker her omkring det å være til stede for barnet og få et grunnlag før du går.

Selv valgte jeg å gå da graviditeten var 6 mnd, men nå er jeg kvinne så det er kanskje anderledes?

det er kanskje annerledes når man er kvinne?

Hvorfor valgte du å gå da?

Og hva sa mannen din?

Ble det annerledes når dere fikk barn eller følte du det samme da også?

[Mamma1]

Må innrømme at jeg himler litt med øynene- Hvorfor har dere vært sammen i fem år dersom tre av dem var dårlig? Størsteparten av forholdet har vært noe dritt altså.

Når det er forsvarlig å gå fra henne må gudene vite, men det mest forsvarlige måtte vel være å ikke sette barn på henne i førsteomgang..

[Gjest ksk]

Må innrømme at jeg himler litt med øynene- Hvorfor har dere vært sammen i fem år dersom tre av dem var dårlig? Størsteparten av forholdet har vært noe dritt altså.

Når det er forsvarlig å gå fra henne må gudene vite, men det mest forsvarlige måtte vel være å ikke sette barn på henne i førsteomgang..

det har bare blitt sånn. dagene har gått og gått..

graviditeten var ikke planlagt!

og ja.. 1/2 av forholdet har ikke vært dans på roser!!

[Mamma1]

Jeg vet ikke hva som er best, det kommer an på din innstilling. Har du tenkt å ha regelmessig samvær med barnet ville jeg ha ventet til barnet var et år. Skal du ikke ha så mye kontakt ville jeg reist med en gang.

[Gjest gjest #3]

det er kanskje annerledes når man er kvinne?

Hvorfor valgte du å gå da?

Og hva sa mannen din?

Ble det annerledes når dere fikk barn eller følte du det samme da også?

Klart det ble anderledes for meg. Jeg gikk jo siste del av graviditeten alene og visste at barnet uansett ville være hos meg den første tiden. Sånn sett var det greit å være kvinne.

Jeg valgte å gå fordi han ikke tok sin andel av ansvaret for hus, økonomi og unger. Altså familien AS. For meg spilte det ikke noen rolle om jeg var gravid for jeg hadde fått nok.

Husker ikke helt hvordan han tok det. Ble iallfall overrasket. Skjønner ikke hvorfor for jeg hadde virkelig stått på for å få forholdet til å fungere i et par år og hadde vært klar og tydelig.

Nå hadde vi et barn fra før av så ... Ingenting forandret seg med siste barnet. Var heller alenemor med to småttinger enn å ha et voksent barn i tillegg.

Noen ganger må man faktisk ta avgjørelser som er viktig for en uavhengig av situasjonen eller.

Nå fikk far "full tilgang på barn" da og jeg var fleksibel og gjorde mitt for at den nyfødte skulle få ha en far. At han både var glad for barnet, men allikevel ikke stilte noe særlig opp viser bare til hvorfor jeg gikk i utgangspunktet.

[Gjest kk]

Klart det ble anderledes for meg. Jeg gikk jo siste del av graviditeten alene og visste at barnet uansett ville være hos meg den første tiden. Sånn sett var det greit å være kvinne.

Jeg valgte å gå fordi han ikke tok sin andel av ansvaret for hus, økonomi og unger. Altså familien AS. For meg spilte det ikke noen rolle om jeg var gravid for jeg hadde fått nok.

Husker ikke helt hvordan han tok det. Ble iallfall overrasket. Skjønner ikke hvorfor for jeg hadde virkelig stått på for å få forholdet til å fungere i et par år og hadde vært klar og tydelig.

Nå hadde vi et barn fra før av så ... Ingenting forandret seg med siste barnet. Var heller alenemor med to småttinger enn å ha et voksent barn i tillegg.

Noen ganger må man faktisk ta avgjørelser som er viktig for en uavhengig av situasjonen eller.

Nå fikk far "full tilgang på barn" da og jeg var fleksibel og gjorde mitt for at den nyfødte skulle få ha en far. At han både var glad for barnet, men allikevel ikke stilte noe særlig opp viser bare til hvorfor jeg gikk i utgangspunktet.

du virker som en sterk kvinne, det respekterer jeg deg for

du har ikke angret i etterkant?

hva sa familien din?

[Gjest gjest #3]

Nei, jeg var ikke sterk, men jeg gjorde det jeg måtte. Det voksne barnet måtte bort.

Hvordan omgivelsene reagerte er uinteressant for jeg gjorde dette for meg selv. Nei, har aldri angret.

[Silmarill]

Hei

Jeg har fått barn for 1 mnd siden, det var ikke planlagt og jeg elsker selvfølgelig barnet mitt over alt i denne verden.

Men jeg har ingen følelser for moren til barnet mer (vi har vært sammen i 5 år, og 3 av de har vært dårlige)

Når er det forsvarlig å gå fra henne.

Har dere erfaringer her med å avslutte forhold når det er involvert barn i?

Så lenge 3 av disse 5 årene har vært dårlige for deg har det jo det for moren til barnet også!(Det ville vært gunstig å gå for 3 år siden!)

Foreldre som ikke har det bra sammen og som kanskje krangler hele tiden er ikke gunstig når et barn er involvert. Barnet har behov for begge foreldrene så finn en løsning som gagner dere alle 3 der det legges mest vekt på barnets beste.

Det beste hadde vært om du gikk nå etter en fortrolig og oppriktig samtale med barnets mor (kanskje der det er en nøytral tredjeperson tilstede)

[Krill]

Alltid moro at selv om man har aldri såå dårlig forhold så har man alltid sex!??!

Også ubeskyttet da... Kan bli barn av sånt...

[Gjest Gjest_heidi_*]

kanskje "Nymakt mor" med innlegget "tror dere han blir eller går fra meg?-har akkurat fått barn, og samboeren min virker lei allerede" er dama di?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Må innrømme at jeg himler litt med øynene- Hvorfor har dere vært sammen i fem år dersom tre av dem var dårlig? Størsteparten av forholdet har vært noe dritt altså.

Når det er forsvarlig å gå fra henne må gudene vite, men det mest forsvarlige måtte vel være å ikke sette barn på henne i førsteomgang..

Og slike innlegg hjelper alltid.... Hvorfor henge seg opp i fortid som det ikke er noe å få gjort noe med? Noen må bare benytte anledningen til å belære andre...