Helenius er drukket ut (langt!)

[Gjest Helenius]

Jeg ble drukket ut i går/natt... og hadde en helt fantastisk kveld!

Jeg har skrevet om det hele i dagboken min, men tenkte å legge det ut her også dersom noen trenger tips til arrangering av utdrikningslag... Min kjære forlover burde egentlig starte med dette her på heltid - det var kjempebra!

HISTORIEN OM HELENIUS' UTDRIKNINGSLAG

Jeg må innrømme at jeg var litt spent da forloveren min kom for å plukke meg opp ved halv fire-tiden i går. Jeg hadde pakket alt jeg hadde fått beskjed om: Skjørt, bluse, kompass, militærstøvler, olabukse, stearinlys, leppestift, liggeunderlag, sovepose, badetøy, håndkle, 25 muffins (jeg rakk å bake dem på tre kvarter!), strømpebukse, kopp, T-skjorte, tykk genser, lue, skjerf og votter, tom isboks med lokk, en CD og en flaske med vann. Det fylte nesten hele sekken min - og den er stor, den rommer 95 liter!

Jeg fikk gå ned i bakgården på egen hånd, men vel nede fikk jeg bind for øynene og ble geleidet inn passasjersetet i en bil. Forloveren min satte på vaskeekte kidnappingsmusikk på full guffe, og vi inntok Oslos gater. Jeg skjønte at vi var inne i tettbebyggelsen en stund, fordi vi stadig stoppet for rødt lys! Imidlertid tok det ikke lang tid før jeg var helt lost med tanke på hvor vi var. Etter et lite stopp for å skifte sjåfør (nei, det var ikke jeg som fikk kjøre med bind for øynene!) ble det mer kjøring.

Til slutt stanset vi, og jeg hørte grusknasing og fuglekvitter. "Hva er dette?" undret jeg. "Sognsvann?" Jeg fikk av bindet for øynene, og med det samme øynene vente seg til det sterke lyset utenfor, skjønte jeg at jeg faktisk hadde gjettet riktig! Der, på parkeringsplassen, sto sju jenter og lo med hver sin sekk... Snart kom to deltakere til, hvorav en gutt, og vi ble ti til sammen.

Første stopp var Sognsvann. Der hadde vi en presentasjonsrunde hvor jeg fortalte litt om hver enkelt venn og hvor vi kjente hverandre fra. Så braket det løs for oppgavene jeg måtte gjennom. Iført en plastpose over klærne måtte jeg male et maleri av gjengen, og spørre folk rundt meg om råd. Utrolig moro: "Hei du! Jeg maler denne gjengen her. Synes du det ser bra ut?" (Helenius viser frem bildet.) "Hvilke farger burde jeg bruke nå? Synes du de er litt for grønne i ansiktet? Hva er det som mangler? Ble det bedre nå?" Velvillige solbadere kom med råd og tips, donerte sneiper som jeg festet på maleriet som engangsgrill, minnet meg på at jeg måtte ha en stor vinflaske med på bildet, og lovpriste mine evner som maler...

Siden jeg løste oppgaven tilfredsstillende, fikk jeg en bokstav, E, og beskjed om at oppgavene jeg skulle få ville gi meg en og en bokstav som sammen dannet navnet på bestemmelsesstedet i nærheten. Jeg ramset opp noen steder i nærheten som inneholdt "E", og det var jo opptil flere.

Neste oppgave var en spørrekonkurranse om norsk litteratur, som jeg løste med større eller mindre suksess. Hver gang jeg svarte feil, måtte jeg shotte hvitvin (den nette turkoppen jeg hadde fått utdelt, var nemlig lekk, så drikkingen måtte foregå kvikt.) Neste bokstav var "L", og fortsatt var mulige alternativer mange. Jeg gjettet imidlertid raskt riktig på Lille Åklungen, som er et av yndlingsstedene mine i Marka, ikke langt fra Sognsvann, og litt avsidesliggende i forhold til veiene. Både beina og skravla gikk og gikk på veien opp.

Det første vi gjorde ved ankomst Lille Åklungen, var å kaste oss i vannet med varierende grad av hvin og hyl. Et ferskvannsbad var herlig etter en liten marsj i 25 graders varme. Etterpå fikk jeg flere oppgaver. Jeg skulle blant annet lære alle sammen en knute hver. Så fikk jeg ansvaret for å finne fyrstikkene, som var gjemt i terrenget et godt stykke unna. Nå fikk jeg bruk for kompasset, for jeg måtte huske flere kompasskurser. Det gikk greit helt til siste kurs - jeg holdt nesten på å gi tapt etter følgende vanskelige instruks: "følg kurs 30 grader til et spindelvev, der ligger fyrstikkene". Hele skogbunnen var jo dekket av spindelvev og blåbærlyng... Jeg stappet i meg en anselig mengde blåbær, gjennomsøkte sikkert 20 spindelvev i retningen 30 grader, og fant fyrstikkene til slutt. Da ble det mat, og alle fikk lage pizza i aluminiumsfolie på bål! De som ikke hadde gjort det før, var mektig imponerte over at noe så enkelt kunne smake så godt og se så bra ut!

Senere ble det mer skravling og drikking, og jeg fortalte blant annet om frieriet. Jeg fikk bruk for olabuksa og ullgenseren etterhvert, mens skjørt, bluse og leppestift kunne jeg like godt lagt igjen hjemme... Forklaringen var naturligvis at de måtte gi meg en forvirrende pakkeliste, så jeg ikke umiddelbart skjønte hvor og hva vi skulle!

CD-en fikk jeg bruk for da forloveren min dro en diger, blytung CD-spiller opp fra sekken, til stor jubel. Hun hadde båret den på ryggen hele veien! Jeg hadde tatt med en skikkelig tøyse-CD for å skrøne litt med dem også, men det viste seg at Jugoslaviske sommerhits fra i fjor slo an... Jeg og kompisen min danset etterpå, til annen musikk riktignok, og jeg pådro meg noen solide blåmerker etter alskens fall blant røtter, steiner og ujevnt underlag...

Vi samlet oss rundt bålet, og jeg fikk gaver der jeg skulle gjette på hvem de var fra og fortelle historien som gaven var knyttet til. Det ble mye gode historier, og jeg klarte alle gavene unntatt én! De hadde vært kjempefantasifulle - aller mest runget latteren gjennom skogsnatten da jeg pakket opp en lilla massasjestav fra forloveren min og en til venninne... Den ble sendt rundt til stor forlystelse.

I tillegg til alt dette hadde forloveren min stilt min kjære noen spørsmål, og jeg måtte prøve å gjette hva han hadde svart. Det var tidvis ganske enkelt og tidvis ganske vanskelig - men veldig morsomt... Et artig påfunn!

Da det led mot natt, og etter opptil flere nakenbad i mørket, dro de fleste hjem, mens jeg og én venninne ble igjen for å sove ute under åpen himmel. En litt kald natt, da jeg overvurderte sommersoveposens isoleringsegenskaper, men jeg følte meg faktisk ganske uthvilt da vi sto opp ved halv åtte-tiden, pakket og tuslet hjemover. Det var hakket før jeg ble brud i rullestol da jeg snublet i en stein og suste nedover en bakke med den tunge sekken over meg og posen med matrester under meg - men det gikk bra, jeg reiste meg opp, børstet sand av klærne og håndbakene og tuslet videre.

Jeg håper alle andre som skal gifte seg får et like minneverdig utdrikningslag som det jeg fikk! Jeg er utrolig glad for at jeg har en forlover som er HELT på nett med min oppfatning av en fin og morsom dag. Og så gleder jeg meg sånn over at alle, også de som overhodet ikke er friluftsmennesker, ga uttrykk for at de virkelig koste seg masse!

Nå står bryllup for tur - neste lørdag braker det løs for oss. Jeg gleder meg veldig!

[Ingeborg]

Å heldige deg!

Det høres ut som en super tur og et herlig utdrikkingslag. Lykke til om en uke!

[Gjest Tex]

Høres ut som om dere hadde det gøy!!

Gratulerer med vel overstått utdrikkingslag!

[Miracl3]

Høres ut som om du hadde det kjempe fint.

Gratulerer med vell overstått og koslig utdrikkningslag.

Får håpe det ble tatt mange bilder som du kan ha moro av i ettertid .

[Gjest Tabby]

Det hørtes kjempeflott ut! Og så var det ikke sånn som andre har hatt maken til, ikke mange i hvert fall Gratulerer med vel overstått utdrikningslag og kos deg den lille tiden som er igjen til bryllupet.

[Gjest LoisLane]

Fint at du hadde det så hyggelig! Håper du ikke stresser for mye denne uka, og lykke til på lørdag!

[Snorkie]

Hørtes ut som et koselig og morsomt utdrikningslag.

Nå får du ha lykke til med det forestående bryllupet :D

[ringblomst]

Synes det alltid er hyggelig å høre om utdrikningslag hvor forloveren har gjort en god jobb og tatt hensyn til bruden. Gratulerer med vel overstått utdrikningslag .

[Marianne]

Høres ut som ett kjempefint utdrikningslag du hadde