Ustyrlige 3åringer... Hjelp!

[Gjest Anonymous]

Hva ville du gjort? Gi meg noen gode råd før jeg blir sprø...

Datteren min blir snart 3. Hun bærer alle tegnene også

I dag har hun mast og mast og grinet over at hun vil se på mummi trollet. Men vi har ingen mummitroll video, Da jeg forklarer henne dette sier hun bare JO! Og hyler og skriker... Så fordi jeg ikke har gitt henne viljen sin protest tisser hun på teppegulvet... GRRRRRR! Da sier hun bare: Oi, jeg tisser... Hun har gått på do lenge nå, og hun gjør det bare noen ganger i buksa når hun ikke får viljen sin.

Så merker jeg plutselig at hun har visst også brukt morgenen jammen til å tegne med kulepenn på furudørene....

Jeg føler at jeg forklarer og forklarer, men at hun ennå ikke er helt smart nok til å forstå.

I går gikk vi en nødvendig tur til butikken da satte hun seg ned i sanden på gata og sa hun skulle bygge slott, jeg måtte fælt på do, og hun bare sitter der.... Grrrrr.... Jeg sa Hadet mamma må gå nå.... Men hun bare sitter der og nekter å bevege på seg, jeg lot som om jeg skulle gå fra henne, men hun brydde seg ikke, jeg sto ute av synet i noen minutter, men så ble jeg redd noen skulle komme å tro jeg hadde forlatt henne og måtte bære henne skrikende og sparkende hjem...

Vær så snill gi noen råd, jeg føler meg helt håpløs....

[birgitte242]

Hei! Jeg føler med deg.. Jeg har en snart 3 åring selv som er midt inne i det, og en eldre jente som heldigvis er ferdig med trassen (det går over, selv om det ikke virker sånn!).

Jeg har heldigvis en mor og hennes venninner som er spesialpedagoger og jeg har rådført meg hyppig med dem. -Og det er bare én ting å gjøre her: Du må vise hvem som bestemmer! (ikke lett, jeg vet)

Det er vanskelig å gi generelle råd, men jeg skal prøve basert på eksempelet ditt om butikk-turen.

Dette er en klassisk maktkamp. Hun VET så altfor godt at dere MÅ videre. Du lokker og lurer og ender opp med trusler (akkurat det med å true om å gå fra barnet sitt er ifølge de som har peiling nei nei).

Ingenting virker, og hun går ut som "vinneren" i denne situasjonen.

IKKE GÅ INN PÅ NOEN SOM HELST FORHANDLINGER!

Jeg er også tilhenger av forklaringer. I mitt tilfelle endte det opp med en jente som hadde mammaen sin under pisken. Det er sikkert slik du føler det nå. Jeg synes det er vanskelig å være hard, men det må faktisk til. Det hjelper litt å tenke på at barna faktisk ønsker at man setter grenser for dem. Når barna bestemmer er det ikke noe ok hverken for voksne eller barn.

I denne situasjonen ville jeg sagt ifra én gang at "nå må du komme, mamma må faktisk gå/rekke butikken e.l. Da gir du henne én sjanse til å komme frivillig. Gjør hun ikke det, plukk henne opp og bær henne med deg. Hun kommer til å skrike og hyle og det kommer til å ødelegge turen for både deg og henne. Men hvis du klarer å være helt konsekvent, altså en oppfordring, deretter kort prosess hvis denne ikke blir fulgt, så kommer nok dette til å funke. Viktig: Ingen trusler, ingen overtalelser.

Etter en stund vet hun at hvis hun ikke gjør som du sier er det rett hjem. Og det vil hun antageligvis ikke. Minn henne på og vis henne at det er DU som bestemmer!

Du sier at du føler at hun ikke er smart nok til å forstå. Ikke undervurder barnet ditt! De er smartere og mer utspekulerte enn vi tror. Dette er som sagt maktkamp og barnet ditt bruker alle midler hun har.

Det er viktig å skjønne at barn ikke gjør dette for å være slemme eller kyniske, dette skjer helt intuitivt og er en naturlig del av personlighetsutviklingen.

Lykke til

[Gjest Tex]

Slutt og prat og vis henne heller hvem som er sjefen. Ikke gi henne oppmerksomhet på negativ adferd, si nei en gang og ikke flere ganger.

Hun må lære at du bestemmer, og tar du ikke kampen nå vil du antagelig angre deg veldig siden.

Gi henne tydelige regler, prating gjør henne bare forvirret.

Si, nei du får ikke se Mummi på video, og la det være med det.

Forklaringer får henne til å tro at du diskuterer argumenter med henne og at hun kan prate frem et ja fra deg.

Det kan hun forhåpentlig ikke og det må hun forstå.....

Tipper at du ikke vil ha diskusjon når hun er fjorten og vil dra alene på Danskebåten.....

Da må du ikke gi henne rom til det nå heller.

Gi henne få og tydelige regler som hun kan forholde seg til. Og la heller ungen ta avgjørelser som "ikke er så viktige" som hvilken genser hun skal ha på seg, eller leverpostei eller ikke på brødskiva.

Lykke til...

Klem Tex,

barnepleier

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svaret! Ja jeg forklarte ikke alt egentlig, for klart det første jeg alltid gjør er å si at hun må komme NÅ! Men som regel så får jeg den også tilbake: Neida sier hun...

Ok, så nå er det feil å true med å gå, syns nesten alle gjør det...syns det virker på alle mine venninders barn, men ikke min nei, og da er det vel rett at det ikke er korrekt måte å gjøre det på.

Jeg vet ikke om jeg har 100% tro på ekspertene, men det er fint å høre hva de mener. Har de gitt deg noe råd om straff? Jeg har lest en del bøker om små unger i trass alder, mest Amerikanske bøker da og de har jo et litt annet syn på dette. Jeg straffer ikke barnet mitt egentlig fordi, så rampete som hun er så vil jo hun da bli straffet så mye, så jeg overser ganske mye, men lærer hun noe av dette da? Helsesøster og sier: Overse, overse,overse... for at det ikke skal bli for mye negativ oppmerksomhet kjeft og mas, men er det alltid riktig å overse da? Når hun tisser på gulvet som hevn, klarer jeg ikke å overse lenger... Da må hun jo få høre, så jeg kjefter... og likevel gjør hun det igjen om en uke eller to...

Tusen takk for svaret. Jeg har jo erfaring med dette fra før, men mitt eldste barn kan jeg ikke huske at var så sta og vanskelig....

[birgitte242]

Ja, eksperter mener så mye om så mangt og ikke alt vil fungere for deg og ditt barn. Når det gjelder det med å true med å gå fra barnet ditt, så fraråder de det fordi det kan skape en grunnleggende utrygghet, angst og usikkerhet i forhold til det å bli forlatt.

-Og du mener det jo egentlig ikke, du ville jo aldri gått fra barnet ditt i byen! (ser ut som jenta di har skjønt det ja).

Dessuten er det jo ikke ideellt at hun gjør som du sier bare fordi hun er redd for eventuelle konsekvenser. Hun skal gjøre som du sier fordi det er mamma som bestemmer. Basta!

Når det gjelder straff så synes jeg det er et vanskelig tema. Jeg har en mann som har fått en gammeldags oppdragelse med mye fysisk avstraffelse og han mener at dette skremte han vekk fra å havne i trøbbel som ung. Men så har han andre problemer da, som jeg ikke skal gå inn på her, som tildels kan tilskrives å ha fått jevnlig juling i barndommen.

Jeg er iallefall 100% imot fysisk avstraffelse og det blir ikke praktiser her i heimen. (Selv om min mann og svigemor synes de fortjener en omgang). I den grad jeg praktiserer straff blir det å gå på rommet, feks. hvis de er helt rabiate, og bli der til de har roet seg. Funker bra.

En annen ting er å ta vekk privileger. Hvis f.eks eldstejenta (5år) skal på overnatting til bestemor neste dag, kan det være aktuelt å si at dette får hun ikke lov til hvis hun ikke legger seg. (hun kan holde det gående til midnatt!)

Husk at dette fungerer bare på eldre barn som har opparbeidet en viss grad av impulskontroll og tidsperspektiv.

Men straff for en 3-åring? Nei, ikke straff i ordets tradisjonelle betydning. Det må jo være en forutsetning at barnet forstår sammenhengen mellom handling og konsekvens fullt ut. Da må jo reaksjonen være umiddelbar som f.eks. barnet begynner å kaste mat - du tar maten vekk. Barnet nekter å reise seg opp fra fortauet - du løfter barnet opp og går hjem.

Er til en viss grad enig med helsesøster om at det er en god strategi å overse, men ikke til enhver pris. Som tidligere nevnt har jeg hatt det kjempetøft med førstemann, og da overså jeg det meste, noe som førte til at hun tok kontroll over enhver situasjon og meg.

Mitt råd er: pick your battles! -finn ut hva som er viktig for deg at hun gjør/ikke gjør og vær beinhard. Overse alle de andre småtingene.

[birgitte242]

Er forøvrig veldig enig med Tex, tar du ikke den kampen nå vil du angre veldig siden..

Det var dette argumentet som fikk meg til å bytte strategi mht. min egen datter, hun utviklet seg til å bli et lite monster.

Heldigvis fungerte dette med henne og nå har vi kun få problemer vi fortsatt jobber med.

Hun vet hvem som bestemmer og hun vet det ikke er noe vits å prøve seg. Jeg skal ikke si at hun ikke prøver seg, det gjør hun jo, men hun vet at et nei er et nei, så da stopper det der, stort sett. Det virker som om hun trives bedre med dette også.

[majan]

hei hei dette er jo akkurat som og høre om sønnen min på littover 2,5 år dette. HAn er skikkelig trassen om dagen.

Er fler en en gang jeg har tatt han under armen og reist hjem. Men det virker ikke som det hjelper. MEn de som har peiling sier at det må gjentas mange ganger, men da spør jeg hvor mange ganger???

Enkelte dager føler jeg at vi ikke gjør annet enn og kjefte og si nei.

Blir litt slitsomt...........men alle aldre har sin sjarm...........jeg bare tenker på hvordan tenårene blirjeg da :-?

[Gjest Tex]

Å true med å gå kan skade adskillig mer enn det gjør godt. Hvis du har sagt en gang at "nå skal vi gå" og hun slår seg vrang, ta henne i armen og vis at du mener alvor. du skal ikke bruke mer makt enn at hun må gå selv, men du må ikke la henne tro at hun har et valg.

[Gjest celine]

du skal ikke bruke mer makt enn at hun må gå selv, men du må ikke la henne tro at hun har et valg.

Tildels enig med deg. Å gå selv var aldri et alternativ for min eldste. Kan forsikre deg om at det hadde ikke gått bra bestandig. Han har en sterk vilje, veldig sterk.....

Har gått til barnehagen, dyttet yngste i vogna med den ene armen, og brukt den andre armen på et skikkelig brannmannsløft på eldste. Han vrælte "jeg viil ikke gåå ii baaarnehaagen!", sparket og slo og var helt dyrisk. (Han var sjalu på lillebror som var for liten for barnehage og som derfor kunne være hjemme med meg) Skjønner ikke den dag i dag hvordan jeg klarte å komme opp den bratte bakken med så tung last.

Vi pratet litt før han ble levert, og da jeg kom for å hente ham, sa han at: "mamma, det var nok lurt å gå i barnehagen likevel..." Vi pratet masse etterpå også, slik at han skjønte hvorfor jeg hadde gjort som jeg hadde gjort, og det funket faktisk..

[*Lavendel*]

Interessant tråd dette her.

Problemer med barn har vel de fleste en eller annen gang, jeg har 3 barn hjemme som er svært trassige og som dessverre kommer ut som vinnere gang på gang.

Det ender som regel med at jeg står å skriker til dem for det er det eneste som funker (eller ikke), det blir jeg sliten av og det hjelper ikke i lengden kun der og da.

Men hva gjør man for å komme ut av en vond sirkel? Når ungene har tatt kontrollen (nesten)?? Fins instanser i kommunen (foreldreveiledere), men det er faktisk opp til 1 års ventetid!!??!!. Jeg har fått noen gode råd her nå, men trenger fler.

Så håper jeg du som startet tråden finner en løsning....

Lykke til!

[Gjest Madam Felle]

Det en må gjøre er å være konsekvent. Det nytter ikke å si at nå går mamma, så gjemmer mamma seg en liten stund for så å komme tilbake. Sier du at nå går vi, så må du mene det også.

Barn i alle aldre tester ut grenser, har selv en 15 åring en 10 åring og en 8 åring, og jeg føler at de hele tiden tester meg. Det er bare på enkelte områder de ikke tester, for der vet de att de ikke kommer noen vei uansett hvor mye de hyler, skriker ol.

En må alltid gjøre det en sier, altså sier en at nå er det nok, nå kommer du eller så henter jeg deg, vel hent barnet.

har barna klart å få til en sak en gang, da vil de gjerne prøve seg en annen gang også.

hvordan du skal løse dette problemet, er å være konsekvent selv om det betyr at det blir veldig mye arbeid på deg, så vil du merke det i lengden, og du får også et mer harmoniskt barn, men selvfølgelig krever det veldig mye av deg som foreldre, for selv om du er seint ute, må barnet få konsekvens for hva det har gjort der og da, og ikke senere.

Mine barn testet meg ofte rett før de skulle på skolen, og jeg ville jo helst ikke at de skulle komme for sent, men en dag snakket jeg med læreren forklarte situasjonen, og læreren ble med på det, barna kom for sent 3 dager på rad, måtte ta konsekvensen både på skolen ( sitte igjen den tiden de kom for sent), og min konsekvent som er ulike ting. Dette fungerte for oss, for nå har de forstått at de ikke behøver teste meg rett før de skal på skolen, for det er de selv det går ut over.

barna mine har med årene blitt mye enklere på grunn av at de vet at det er ingen ide å teste meg, for de får konsekvenser for det de gjør uansett hvor trøtt og sliten jeg er, uansett hvor travelt jeg har det ol.

Om det fungerer på alle, det vet en ikke før en har testet, men det kreves mye av deg som foreldre.

La konsekvensene være noe barna liker, for det må være barna det går ut over.

Mine barn fordrar ikke når jeg tar tv en deres fra rommet, eller fjerner leker som de liker, spill, minstemann må være inne uten tv, og det fungerer på han, for når han har vært inne en hel dag, er jeg utslitt, han er utslitt og jeg har en sønn som er som en engel veldig veldig lenge

[Gjest Anonymous]

Det en må gjøre er å være konsekvent. Det nytter ikke å si at nå går mamma, så gjemmer mamma seg en liten stund for så å komme tilbake. Sier du at nå går vi, så må du mene det også.

Klart! Men kanskje ikke så bra å la en tre åring bli alene i veikanten For så sta er hun, har jeg funnet ut at hun slett ikke bryr seg om jeg går eller ikke...

Takk for alle svarene, det er fint å høre at det er mange andre som også sliter med dette, og kanskje ikke alltid er så flinke til å være konsekvente.

Jeg er alene og veldig gravid (mannen kommer tilbake i slutten av august, men har vært alene en stund) Og jeg tror at det dessverre er derfor hun har kommet sånn ut av kontroll, rett og slett fordi jeg har vært så sliten de siste to månedene, det er jo så varmt!! Jeg håper bare at når energien min kommer tilbake at det ikke er for sent å reparere skadene.

[Gjest Anonymous]

Er fler en en gang jeg har tatt han under armen og reist hjem. Men det virker ikke som det hjelper. MEn de som har peiling sier at det må gjentas mange ganger, men da spør jeg hvor mange ganger???

Godt spørsmål! Synes jeg har gjentatt i et halvt år nå...

[Gjest Anonymous]

Klart! Men kanskje ikke så bra å la en tre åring bli alene i veikanten For så sta er hun, har jeg funnet ut at hun slett ikke bryr seg om jeg går eller ikke...

Takk for alle svarene, det er fint å høre at det er mange andre som også sliter med dette, og kanskje ikke alltid er så flinke til å være konsekvente.

Jeg er alene og veldig gravid (mannen kommer tilbake i slutten av august, men har vært alene en stund) Og jeg tror at det dessverre er derfor hun har kommet sånn ut av kontroll, rett og slett fordi jeg har vært så sliten de siste to månedene, det er jo så varmt!! Jeg håper bare at når energien min kommer tilbake at det ikke er for sent å reparere skadene.

Jeg tror ikke Madam felle mente at du skulle la jenten være igjen alene, for hun skriver vi, og da regner jeg med at hun mener at du skal ta med deg jenten å gå.

Alle blir slitne av og til, og det er lov, og jeg tror ikke det er for sent å reparere "skadene" på en så liten jente.

Er ikke alltid like lett når barna kommer i trassaldre

[Gjest snart tenåringsmor]

Bare vær konsekvent. Jeg er så glad i dag for at jeg tok "fighten" med barna når de var små. Klart de prøver seg, hvilke barn gjør ikke det??

Jeg har tatt ungene under armen og forlatt handlevognen inne i butikken(joda... med varer i) og dratt hjem. Ikke bare en gang heller... Jeg har bært de ut i bilen utallige ganger

Men jeg har ALDRI ALDRI gitt etter. Takk og lov.

Nå er barna snart tenåringer, og heldivis er det JEG, mamma som bestemmer og det vet ungene(selv om de er ganske fortvilet for dette da)!

Stå på dere med trassige barn. Det går over. Ikke gjør barna en bjørnetjeneste med å gi etter. Hvem vil vel være mamma til "gatas skrekk", en unge som ikke respekterer noen eller noe.... ?