Stemor og barnefri...

[Gjest Gjest_Jenni_*]

Hvis man som biologisk mor har barnepass noen dager, og er uten unger, så kan man si: Gud så herrrrlig å være uten unger. Deilig å være for seg sjøl, osv, og alle du sier det til, vil nikke gjenkjennende og være helt enig.

Men er du bare en simpel stemor, og våger å si tilsvarende den uken barna er hos sin biologiske mor, da er det absolutt ingen som nikker og smiler.

Da blir du tvert imot mistenkt for å synes barna er i veien, at du ikke liker dem, at du vil ha far for deg selv, osv.

Er det rart man har lyst til å gi opp dette prosjektet?

Hvorfor har ikke jeg lov kose meg den uken barna er hos mor?

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke liker dem. Jeg er glad i ungene, men jeg elsker dem ikke slik en biologisk mor gjør. Men jeg har levd med dem i 8 år, og de betyr alt for meg. Men jeg har ikke født dem, og er derfor kun annen valg i livet dems konstant.

Urettferdig.

[LaFemme]

Hvorfor har ikke jeg lov kose meg den uken barna er hos mor?

Du har lov. Men som stemor kan man aldri gjøre eller si noe rett. Det kommer alltid til å være noen som kritiserer deg så det beste du kan gjøre er å bare drite i negativiteten og trøste deg med å vite at du er en god stemor og at barna er glade i deg og.

[Gjest Gjest]

Livet ER urettferdig.

Det er ikke kødd en gang. Damned if you do, damned if you don't.

Du er slem hvis du er stemor, du er slem hvis du er biomor, du er slem hvis du kunne tenke deg å slappe av litt, du er slem hvis du blander deg for mye.

Du er slem hvis du bekymrer deg, du er slem hvis du ikke bekymrer deg nok.

[Gjest Gjest]

Hvis man som biologisk mor har barnepass noen dager, og er uten unger, så kan man si: Gud så herrrrlig å være uten unger. Deilig å være for seg sjøl, osv, og alle du sier det til, vil nikke gjenkjennende og være helt enig.

Men er du bare en simpel stemor, og våger å si tilsvarende den uken barna er hos sin biologiske mor, da er det absolutt ingen som nikker og smiler.

Da blir du tvert imot mistenkt for å synes barna er i veien, at du ikke liker dem, at du vil ha far for deg selv, osv.

Er det rart man har lyst til å gi opp dette prosjektet?

Hvorfor har ikke jeg lov kose meg den uken barna er hos mor?

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke liker dem. Jeg er glad i ungene, men jeg elsker dem ikke slik en biologisk mor gjør. Men jeg har levd med dem i 8 år, og de betyr alt for meg. Men jeg har ikke født dem, og er derfor kun annen valg i livet dems konstant.

Urettferdig.

Selvsagt har du lov å kose deg. Men er det så viktig å skrike det ut til hele verden da? Kan du ikke bare kose deg glugg i hjel uten å si det til noen??

Og at du kun er annen valg i livet deres, det må du nesten bare finne deg i. Får du unger selv, så blir du nok første valg i deres liv.

Du kan da umulig mene at dette er urettferdig også??

[Gjest Gjest]

Du har lov. Men som stemor kan man aldri gjøre eller si noe rett. Det kommer alltid til å være noen som kritiserer deg så det beste du kan gjøre er å bare drite i negativiteten og trøste deg med å vite at du er en god stemor og at barna er glade i deg og.

Javel, og dette er slik fordi du har lest noen innlegg som er negative mot stemor?

Jeg våger å vedde på at du finner flere trådstartere på dette forumet som skriver om den vanskelige, manipulerende biologiske moren, enn omvendt.

Negativiteten skaper dere mest selv, tror jeg, med slike innlegg. Det er klart at slike innlegg er provoserende og skaper negativitet.

En stemor har ingenting med hvordan mor lever livet sitt og hvordan hun oppdrar sine barn (så lenge vi ikke snakker om ekstreme tilfeller da).

Å begynne med en negativ holdning til barnas mor, fører sjelden til et godt forhold. Og dette skjer veldig ofte bare fordi hun har vært sammen med barnas far først og stemor er sjalu og leter etter feil, eller lager noen hvis hun ikke finner. Sikkert ingen som vil innrømme dette, men det er svært ofte her hunden ligger begravet.

[Gjest brutal_mann]

Få dine egne unger, løser mye.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvis man som biologisk mor har barnepass noen dager, og er uten unger, så kan man si: Gud så herrrrlig å være uten unger. Deilig å være for seg sjøl, osv, og alle du sier det til, vil nikke gjenkjennende og være helt enig.

Men er du bare en simpel stemor, og våger å si tilsvarende den uken barna er hos sin biologiske mor, da er det absolutt ingen som nikker og smiler.

Da blir du tvert imot mistenkt for å synes barna er i veien, at du ikke liker dem, at du vil ha far for deg selv, osv.

Er det rart man har lyst til å gi opp dette prosjektet?

Hvorfor har ikke jeg lov kose meg den uken barna er hos mor?

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke liker dem. Jeg er glad i ungene, men jeg elsker dem ikke slik en biologisk mor gjør. Men jeg har levd med dem i 8 år, og de betyr alt for meg. Men jeg har ikke født dem, og er derfor kun annen valg i livet dems konstant.

Urettferdig.

Tullprat.

Alle har vel godt av å være barnefri - tror du lager noen holdninger du tviholder på slik at vi kan se hvor vanskelig du har det.

[Gjest Lille-pus]

Men er du bare en simpel stemor, og våger å si tilsvarende den uken barna er hos sin biologiske mor, da er det absolutt ingen som nikker og smiler.

Da blir du tvert imot mistenkt for å synes barna er i veien, at du ikke liker dem, at du vil ha far for deg selv, osv.

Er det rart man har lyst til å gi opp dette prosjektet?

Hvem er det som mistenker deg for det da ? Alle synes jo det er en fornøyelse å være alene innimellom.

Det jeg mener å si er at det er viktig, spesielt når man er skikkelig sliten, å passe på så man ikke hverken over-tolker eller tillegger andre folk meninger de kanskje ikke har.

Om noen derimot har sagt direkte til deg at du ikke liker ungene hans, eller at du vil ha din mann for deg selv i helgen så er jo det en annen sak.

Men, er det så farlig om noen mistenker deg for å ville ha din mann for sdeg selv en gang iblant da ?

Og vis meg den voksne som aldri, en eneste gang, har mislikt sin egen unge, for kortere eller lengre tid.

Hvorfor har ikke jeg lov kose meg den uken barna er hos mor?

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke liker dem. Jeg er glad i ungene, men jeg elsker dem ikke slik en biologisk mor gjør. Men jeg har levd med dem i 8 år, og de betyr alt for meg. Men jeg har ikke født dem, og er derfor kun annen valg i livet dems konstant.

Urettferdig.

Som de andre sier; selvsagt har du lov til å kose deg når ungene hans er hos sin mor.

Blir nesten litt bekymret for deg når du må ha bekreftelse på at det er en selvfølge.

Selvsagt vil aldri ungene hans bytte ut sin mor med deg, slik er det alltid - og det skal du være veldig glad for synes jeg

- spesielt når ungen er 16 år og ligger snyden full, i sitt eget spy, på dørmatta hos dere.

Du må passe på deg selv Jenni. Det er det få andre som gjør !

[Lizzee]

Nå er ikke jeg stemor men biologisk mor. Min samboer er stefar til mine barn. De ukene vi ikke har barn så sier vi begge to at det er herlig å ha barnefri!!! Selvfølgelig skal han kunne si det på lik linje som meg - og barnas biologiske far!

Tror noen fremdeles ser på stefar/mor som folk som ikke tar ansvar og derfor heller ikke har noe med barna å gjøre når barna er hos dem. De har liksom barnefri uansett - også når barna er hjemme hos dem. Med det som grunnlag så kan man heller ikke påberope seg å sette pris på barnefrie uker for det betyr egentlig bare at man ikke liker å ha barna der. Dette er nok veldig ofte helt feil!

Men det er nok noen steforeldre som ikke er helt konfortable med å ha stebarn og derfor setter pris på uka alene.....

Jeg vet ihvertfall at min samboer har like mye rett til å si at han setter pris på barnefrie uker som meg (og barnas biologiske far når barna er hos oss).

[Gjest Gjest]

Hvis man som biologisk mor har barnepass noen dager, og er uten unger, så kan man si: Gud så herrrrlig å være uten unger. Deilig å være for seg sjøl, osv, og alle du sier det til, vil nikke gjenkjennende og være helt enig.

Men er du bare en simpel stemor, og våger å si tilsvarende den uken barna er hos sin biologiske mor, da er det absolutt ingen som nikker og smiler.

Da blir du tvert imot mistenkt for å synes barna er i veien, at du ikke liker dem, at du vil ha far for deg selv, osv.

Er det rart man har lyst til å gi opp dette prosjektet?

Hvorfor har ikke jeg lov kose meg den uken barna er hos mor?

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke liker dem. Jeg er glad i ungene, men jeg elsker dem ikke slik en biologisk mor gjør. Men jeg har levd med dem i 8 år, og de betyr alt for meg. Men jeg har ikke født dem, og er derfor kun annen valg i livet dems konstant.

Urettferdig.

Jeg vil at du skal lese det jeg skrev om en venninne av meg for ett år siden:

Min venninne har to barn, hvorav det ene barnet har cøliaki. Hun har tatt det hele på strak arm, og er positiv rundt dette, men det er ikke til å komme bort i fra at mye av hverdagen hennes handler om tilrettelegging av måltider, baking, og at hun til tider skulle ønsket at hun kunne ha benyttet seg av noen lettvinte løsninger.

Spesielt opplever hun det å være borte fra hjemmet som en stor utfordring med tanke på maten til barnet med cøliaki. Alltid å planlegge hvor lenge de skal være borte, om det finnes noen steder med glutenfri kost i nærheten osv… det kan bli slitsomt av og til.

Nå har hun planlagt en helgetur sammen med barnet uten cøliaki, og hun var så ”frekk” at hun ymtet frampå til noen av våre felles venninner om at hun så fram til en helg uten å tenke på tilrettelegging av måltider. Bare tanken på å kunne kjøpe en bolle på Narvesen, gå på en restaurant uten å måtte snakke med kokken først var noe hun så fram til å kunne gjøre hvis hun ønsket det.

Men dette skulle hun ikke ha sagt. De mente at hennes glede over å slippe å tenke på mat for noen dager var et uttrykk for at hun så på barnets spesielle matbehov var en belastning for henne, og at hun var ekstremt egoistisk som i det hele tatt tenkte tanken på at det skulle bli godt å ”slippe unna” barnet for noen dager.

Det hjalp ikke at hun hadde tilrettelagt alt for han som skal være hjemme med barnet, hun ga uttrykk for en særdeles egoistisk tankegang når hun så fram til en helg uten barnet med cøliaki, så hun slapp å tenke på spesialmat.

Så nå er hele gleden hennes over denne frihelgen borte! Hun føler seg som en dårlig mor fordi hun fremdeles føler at det skal bli godt å slippe unna for noen dager.

Hun vet at barnet vil ha det bra hjemme, men...

Så hvis du tror at du blir kritisert fordi du er stemor... glem det!

Du blir kritisert fordi det i enkelte kretser er tabu å si at en blir sliten av å tilfredsstille alle barnas behov til enhver tid, og at det er godt med en pustepause!

Og det gjelder for alle, biologisk mor eller stemor har ingen betydning.

[Gjest Hilde K S]

Det er da deilig for absolutt alle å ha barnefri innimellom!

[Gjest Sally Mae]

Jeg kjenner igjen holdningen om at stemødre og stefedre ikke bør si at det er deilig med barnefri. Stemødre og -fedre bør helst bare si og gjøre positive ting overfor stebarna. De skal ikke irettesette eller være grensesettere, de skal bare være en hyggelig bonusvoksen som barn og foreldre kan dra nytte av. Jo, jeg setter det på spissen her, men det er faktisk kjernen i det som mange mener om steforeldre, dessverre.

Jeg tror at for å komme over denne kneika så må både foreldre og steforeldre akseptere hverandre som en viktig del av barnas liv i større grad enn mange gjør nå. Mange foreldre liker ikke tanken på at barna har en "fremmed" voksenperson som er en stor del av livene deres. Og mange steforeldre klarer ikke å akseptere at barna har foreldre som stiller foran dem i køen på det meste. Hvis begge sider kunne jekket seg litt ned og sett den andres verdi så hadde vi kommet et langt steg videre.

[Gjest Gjest]

Hei. Jeg har mange barn selv som ikke har en far, så di er hos meg og min nye mann hele tiden. Han har 2 barn som bor hos mor men har mye samvær med far. Vi har og så felles barn som er søsken til alle di andre barna. Jeg kan si at når barna hans er hos sin mor så tenker jeg veldig lite på dem og det er ikke fordi jeg ikke liker barna. Det same er det når jeg leverer di andre barna til besteforeldre, Min filosofi er at di har klart å oppdra barn før så det er ikke så mye galt di vil gjøre med barna :-). Jeg stoler på at om det da skulle være noe vil jeg få en telefon og så får vi ta det derfra.

[Gjest Gjest]

Uffa meg!

Jeg har valgt en mann uten barn fordi jeg vet at jeg ikke kunne vært en god stemor! Jeg vet dette da jeg har vært stemor! Jeg misliker andres snørrete og ufordragelige unger som ikke oppfører seg slik det blir forventet!

Jeg merket selv at jeg tolererte mye mer fra mine egne barn enn fra stebarna!

Når jeg tenker meg godt om så var de ganske "ufordragelige" men det kan vel hende andre synes mine barn er også!

Mine eks-stebarn er i dag 15 og 17 år gamle og stikker stadig innom hos oss og det er jo hyggelig, så jeg må jo ha gjort noe riktig!

Jeg synes du skal kose deg med god samvittighet!

[Gjest Gjest]

Skjønner deg veldig godt jeg. Jeg er stemor til to barn og har alltid vært redd for å sagt noe som ville bli oppfattet galt. Jeg vet ikke om det faktisk er sånn eller om det bare er jeg som tror at det er sånn, men jeg vet at jeg må være svært forsiktig med hva jeg sier overfor min mann når det gjelder hans barn, noe som kan være en prøvelse i blandt.

Alle foreldre har vel fra tid til annen noen utbrudd angående sine barn som ikke alltid er like enkle å hanskes med. Dette er vel normalt. Men jeg vet at ikke jeg kan ha de samme utbruddene om mine stebarn overfor min mann, da hadde han nok kastet meg ut tenker jeg..

[Gjest salma]

Skjønner deg veldig godt jeg. Jeg er stemor til to barn og har alltid vært redd for å sagt noe som ville bli oppfattet galt. Jeg vet ikke om det faktisk er sånn eller om det bare er jeg som tror at det er sånn, men jeg vet at jeg må være svært forsiktig med hva jeg sier overfor min mann når det gjelder hans barn, noe som kan være en prøvelse i blandt.

Alle foreldre har vel fra tid til annen noen utbrudd angående sine barn som ikke alltid er like enkle å hanskes med. Dette er vel normalt. Men jeg vet at ikke jeg kan ha de samme utbruddene om mine stebarn overfor min mann, da hadde han nok kastet meg ut tenker jeg..

Stakkars deg. Mannen min har utbrudd overfor både mitt særkullsbarn og vårt felles barn. Hvis ikke hadde han aldri overlevd, tror jeg

Kanskje du undervurderer mannen din? Hvis dere rotter dere sammen på forhånd og alltid er på linje, er sannsynligheten større for at han aksepterer dine utbrudd også. Kanskje til og med støtter dem?

[Gjest Gjest_Nygift_*]

Som Hilde K S sier har alle godt å ha barnefri.

Jeg er stemor, en barn som er hos oss 3 av 4 helger, og ofte 4 av 4 helger.

Det ER deilig å ha barnefri, for selv om jeg om mann har firma sammen, sees vi ca 2-3 timer i våken tilstand i døgnet, og jeg skammer meg ikke over å si at det er jeg som i helgene gjør lekser med barnet osv. Jeg henter oftest barnet på skolen fredag, og vi 3 er sammen hele helgen, men jeg er jo KVINNEN i huset, så i helg som i hverdag lager jeg mat, vasker klær osv osv.

Jeg gjør det med glede, jeg hadde likt å ha mitt stebarn også i hverdagen, med skole osv, men det er uansett deilig når...

den etterlengtede frihelgen kommer!!!

Og jeg sier det åpent til alle jeg vil!

[Gjest Gjest_Fjellgeita_*]

Hei.

Jeg har også hatt dette problemet. Spesielt siden min svigerinne er min venninne og hun også er "stemor" (liker ikke ordet).

Vi har mange kvelder sittet og snakket om dette med disse barna, og da har hun mange ganger sagt at "det er så deilig når barna drar hjem igjen". Ikke at hun ikke er glad i barna, men barn som ikke er i hjemmet hver dag hele året krever en del ekstra når de først er der. Og da sitter jeg der, som en tosk, og sier "ja, jeg er enig". Føler meg rimelig dum med tanke på at hun er mitt "stebarns" tante.

Men... som vi har kommet frem til i fellesskap.

Å ikke ha unger 100% krever sinnsykt mye den tiden de faktisk er der.

Det er da man skal tilbringe kvalitetstid med dem og være sammen med dem. Man savner dem jo i den perioden de er borte og da er det jo en selvfølge at det kan bli noe "intenst" når de først er der.

Det er ikke lett å være "stemor". Og man vil så gjerne gjøre det rette.

Men som min samboer også sa (vi har vært sammen 2,5 år og bodd sammen i 2) så er han egentlig helt enig. Det er deilig når man får tiden alene etter ei hektisk helg hvor alt står på huet og alt handler om barnet. Man blir fryktelig "låst" den tiden man har dem. Og da er det deilig å endelig få litt "frihet" tilbake.

Håper dere forstår meg rett. Jeg forguder min lille "ste"-snuppe. Og vi koser oss masse sammen når vi er sammen. Men det er deilig å få huset tilbake til "normalen" igjen når hun er dratt.

Å være stemor er jo nesten synonymt med at man er den slemme. Man får all kjeftem, raseriutbruddene, frekkhetene og slike ting. Og om man ikke har barn selv, så er det godt å få tid med kjæresten sin litt igjen etterpå.

Og det er ingen skam å si at man syns det er deilig. Det som er en skam er å si "jeg gleder meg til h*n drar".