Gjest Gjest Skrevet 1. september 2009 #1 Skrevet 1. september 2009 Må bare sukke litt over ting jeg ser i hverdagen. Av og til ser jeg ting som får meg til å tenke "at det går an". Jeg har bare lyst til å dele det med noen, og da får det bli her. Kom ruslende til jobben da jeg så ei ung jente som sto og holdt på en baby lengt ned på låret. Hun prøvde å heise den opp med en hånd mens den andre hånden var klistret til mobiltelefonen ved øret. Jeg fikk hjertet i halsen et øyeblikk da det så ut som om hele ungen kom til å gå i bakken. I stedet for å ta tak i ungen med begge hender og heise den opp, bøyde hun bare kneet for at den ikke skulle gli. Det var ubehagelig å se hvordan hun holdt ungen som en potetsekk mens hun skravlet fornøyd videre. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde motet til å si noe, men jeg er ikke på det stedet i livet nå. Bare en betraktning fra meg...
Gjest No wonder woman Skrevet 1. september 2009 #2 Skrevet 1. september 2009 Skulle også ønsker at jeg trute si mer av den slags.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå