Å gjøre det slutt via sms

[Gjest Gjest_siri_*]

Jeg leser her på KG om folk som gjør det slutt med kjæresten via sms, og jeg har et grimt eksempel fra noen i min fjerne (heldigvis) bekjentskapskrets som har gjort det samme. Og da snakker vi voksne mennesker som har vært sammen en stund, ikke fjortiser som har vært kjærester i to og en halv dag.

Mitt eksempel handler om en dame på snart 40 som to ganger har gjort det slutt med sine "kjære" via sms. Første gang var det etter mange år som samboere pluss barn i bildet. Andre gangen etter noen års av-og-på-forhold med en annen mann. Denne kvinnen oppleves ellers som normalt intelligent og oppegående, men hun synes selv det er enkelt og greit å gjøre det slutt via sms.

Hva pokker er det som får folk til å gjøre på denne måten???

Er dette utbredt eller?

Hva sier dette om disse menneskenes personlighet?

Kunne aldri falt meg inn å være så feig. Selv etter en kortvarig flørt (to uker) var det en selvfølge at jeg måtte si til fyren ansikt til ansikt at jeg ikke ville mer.

[Gal_dame]

Syns å slå opp over sms, tlf eller e-mail er skikkelig fjortisfakter. Skal man slå opp kan man fanken være "mann" nok til å gjøre det face to face.

[Afaia]

Om man har mulighet til å slå opp ansikt til ansikt, er dette måten det skal gjøres på.

Selv var jeg i et avstandsforhold (ca 10 timers kjøring) og vi slo opp over telefon. Syns det var helt fair.

[Gjest Gjest]

Om man har mulighet til å slå opp ansikt til ansikt, er dette måten det skal gjøres på.

Selv var jeg i et avstandsforhold (ca 10 timers kjøring) og vi slo opp over telefon. Syns det var helt fair.

Men dere snakket i hvertfall sammen. Å sende en sms er noe jeg ville synes var umodent gjort av en 16-åring. Da er det vel unødvendig å si hva jeg synes om voksne som gjør slikt?

[Afaia]

Men dere snakket i hvertfall sammen. Å sende en sms er noe jeg ville synes var umodent gjort av en 16-åring. Da er det vel unødvendig å si hva jeg synes om voksne som gjør slikt?

Selvfølgelig. SMS er jo en feigeste måten å gjøre det på. Spesielt av voksne mennesker.

[Gjest Iah]

Har blitt dumpet på tekstmelding, men det var på VGS. Kunne aldri funnet på å ende et forhold på denne måten selv.

[Wonders]

nei det er ikke vanlig, men man kan jo prøve en Post-it lapp!

[Gjest Gjest]

x-typen min gjorde det slutt på facebook, ble nesten glad for at han gjorde det på den måten, for jeg fikk da et klart bilde av hans umodenhet og sånne gutter er ikke jeg interessert i være sammen med

[Wonders]

så teit han var!

[Madmartigan]

Om man har mulighet til å slå opp ansikt til ansikt, er dette måten det skal gjøres på.

Selv var jeg i et avstandsforhold (ca 10 timers kjøring) og vi slo opp over telefon. Syns det var helt fair.

Har hatt et par lignende opplevelser selv... En gang slo jeg opp pr telefon pga avstand. En annen gang ble det vel mer presset ut av meg. Dama ville absolutt planlegge 17.mai-feiring... og jeg orka bare ikke tanken på å feire noe som helst sammen med henne. Planen var jo å oppføre seg skikkelig, men det bare ramla ut...

[Involvert]

Det er så feigt!

Min eks (21 år) dumpet meg over sms fordi han orket ikke s emeg gråte...

Fant også ut at samme eks var utro helt fra starten. Herlig fyr...

[Gjest Gjest]

Jeg har slått opp på sms etter en sms-krangel (som ikke var verdt å ta over telefon), etter at jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ha noe mer med x å gjøre. Syntes det var helt greit. Slapp å se x, slapp å prate med x. Noen kjappe tastetrykk, send til mottaker og vips - ute av livet mitt på et blunk.

[Gjest Slem_Pike]

Det er så jævlig fjortisfakter. Voksne folk som gjør det bør seriøst ta seg sammen. Tror eg hadde blitt meir irritert over at han hadde slått opp over sms/mail/fb enn at han slo opp. Er ikkje mye "mann" om man ikkje tar det face to face om man har mulighet til det. Men da hadde eg jo og funnet ut at han var ei skikkelig pysepingle og umoden, da hadde eg klart meg heilt fint uten fyren.

[Jade]

Jeg har slått opp over telefon en gang. Dette var et avstandsforhold. Vi møttes etterpå for å snakke ut. Men da visste han ihvertfall hva som var i vente, og slapp å gå og glede seg til et av våre sjeldne besøk, for så å få det slaget i trynet. Jeg var vel 16-17 år, eller noe.

En annen gang (også et avstandsforhold), så skulle jeg slå opp. Skulle få besøk og gjøre det da, men det ble avlyst. Så tenkte jeg at jeg fikk ta det på telefon, siden det ville bli lenge til neste besøk. Men karen var jo umulig å få tak i. Etter en stund, skjønte jeg jo at jeg var blitt dumpet Det som var verst, var at jeg var redd for at han trodde jeg fremdeles var forelsket i han.

Huff... glad jeg er forbi tenårene... Så mye innviklede greier. Men så leser jeg jo på KG at godt voksne menn og kvinner holder på som tenåringer enda, når det gjelder forhold og brudd.

Endret 18. september 2009 av Jade