Forelsket i en som har barn og samboer

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Hei

Jeg har INGEN å betro meg til, så håper dere kan hjelpe meg med å få perspektiv på ting.

Jeg er veldig forelsket i en gutt jeg har kjent i ca 2 år.

Han har samboer, og ble far til en gutt for 1 uke siden. Vi startet "vårt forhold" kanskje en måned etter de fant ut at de skulle ha barn, og ingen av oss har klart eller ville avslutte det.

Vet at mange dømmer meg nå, men håper dere kan hjelpe meg med råd.

Vet at utroskap er jævlig, og at det ikke er idellt.

Han sier han ikke vil gjøre det slutt mens hun er gravid, og vet ikke hvor lang tid det kan ta. Men at han kommer til å gjøre det slutt uansett om jeg klarer å vente på han eller ikke, pga det han har gjort i perioden hun har vært gravid med meg.

Han sier at følesene ikke er de samme for henne, at han er forelsket i meg og at det er meg han vil være sammen med. Han håper bare jeg kan vente på han, kanskje 6 mnd til 1 år.

Vil ikke sitte igjen som den andre dama, som gir han i pose og sekk, men jeg tror og håper oppriktig at han mener det han sier. Jeg har vært 100 % ærlig om alt hele veien. Vi har det kjempe gøy sammen og føler at vi har noe helt spesielt.

Det sier han og det mener jeg.

Bør jeg be han ta et valg nå, kutte kontakten, vente på han eller bryte all kontakt til han tar det rette valget å gjør det slutt?

Håper på noen hjelpende svar fra dere lesere.. Ønsker kun seriøse svar, for dette er så vondt å bære på alene...

[ciba]

blir så sint når jeg ser at noen kan ha det greit med andresin mann, han kommer aldri til å gå fra sambo. da hadde han gjort det for lenge siden,

kan du virkelig være med å ødlegge for to som nettopp har fått en liten, hva hadde du gjort om det var deg han hadde fått barn med, å hadde en elskerinne på den andre siden, jeg hadde nekta han all sexkontakt. lat han være for seg selv i 6 mnd, så kunne dere ha møttes igjen når han har gjort det slutt med, hun andre,

[Gjest Gjest]

Du skal ringe damen hans og spørre henne hva hun syns om situasjonen.

Lykke til.

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Nå missforstår du, for det er akkurat det jeg sier. Det er ikke greit, men ja.. nå har det skjedd!

Ting skjer, og selvfølgelig er det en kjedelig situasjon.

Må bare løse den på best mulig måte nå, og derfor spør jeg om råd. Trenger ikke noen moralpreken, for jeg vet utmerket godt hvor vondt og vanskelig dette er for alle parter..

[Gjest Gjest]

Håper på noen hjelpende svar fra dere lesere.. Ønsker kun seriøse svar, for dette er så vondt å bære på alene...

Ok, dette er seriøst:

Mitt råd til deg er at du setter deg ned og spør deg selv: Hvordan ville jeg likt å være i hans samboers situasjon? Jeg tror at ens egne handlinger har en lei tendens til å slå tilbake på en selv. What goes around comes around og alt det der.

Se på situasjonen fra utsiden: Han er utro. Han er utro mens samboeren er gravid. Er dette virkelig en mann du ønsker å dele livet med? Og hva med det uskyldige barnet? Neste gang han får lyst på nytt kjøtt på snoppen er det deg som blir sittende med skjegget i postkassa.

[Gjest Spinell]

Du må spørre deg selv om du vil kunne stole på ham i et eventuelt framtidig forhold, og om han er verdt å vente på.

Dette er ting bare du kan vite svaret på.

Likevel drister jeg meg til å gi deg et råd om hva jeg ville gjort i din situasjon.

Var jeg deg ville jeg avsluttet forholdet. Ved å "binde deg" til å vente på ham setter du deg selv og dine behov på vent, og kan gå glipp av muligheter til å treffe menn som er like bra kjæresteemner.

Lykke til uansett hva du kommer fram til!

[Gjest Gjest]

Nå missforstår du, for det er akkurat det jeg sier. Det er ikke greit, men ja.. nå har det skjedd!

Ting skjer, og selvfølgelig er det en kjedelig situasjon.

"Ting skjer"? Han lå på bakken og så bare landet du på pikken hans, liksom? Ærlig talt, ta ansvar for dine egne handlinger. Du hadde et valg, og det har du fortsatt. Du trenger ikke la situasjonen bli verre den allerede er. Kutt kontakten med ham. Permanent.

Må bare løse den på best mulig måte nå, og derfor spør jeg om råd. Trenger ikke noen moralpreken, for jeg vet utmerket godt hvor vondt og vanskelig dette er for alle parter..

Jo, det er nettopp en moralpreken du trenger! Du påstår at du vet hvor vondt og vanskelig dette er for alle parter, og så fortsetter du på samme måte? Klarer du å forstå hvor provoserende dette er? Eller ser du kun din egen sorg, og driter i samboeren hans og det lille barnet?

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Ok, dette er seriøst:

Mitt råd til deg er at du setter deg ned og spør deg selv: Hvordan ville jeg likt å være i hans samboers situasjon? Jeg tror at ens egne handlinger har en lei tendens til å slå tilbake på en selv. What goes around comes around og alt det der.

Se på situasjonen fra utsiden: Han er utro. Han er utro mens samboeren er gravid. Er dette virkelig en mann du ønsker å dele livet med? Og hva med det uskyldige barnet? Neste gang han får lyst på nytt kjøtt på snoppen er det deg som blir sittende med skjegget i postkassa.

---------------------------------

Ja, det er nettopp det jeg tenker.

Jeg er 100 % sikker på at han vil gå fra samboeren i løpet av 6 mnd til 2-3 år, det er ikke det som er greia. Mer om han er en jeg vil dele livet med, pga det han har gjort.

Alle forhold går opp og ned, og så klart jeg tenker på at tenk om han gjør det mot meg.. Det er skremmende å tenke på. Han har jo tydeligvis ikke noen respekt mot samboeren sin, siden han gjør det mot henne sånn sett.

Også liker jeg han.. Men uansett takk for råd :)Skal ta det til meg..

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Du må spørre deg selv om du vil kunne stole på ham i et eventuelt framtidig forhold, og om han er verdt å vente på.

Dette er ting bare du kan vite svaret på.

Likevel drister jeg meg til å gi deg et råd om hva jeg ville gjort i din situasjon.

Var jeg deg ville jeg avsluttet forholdet. Ved å "binde deg" til å vente på ham setter du deg selv og dine behov på vent, og kan gå glipp av muligheter til å treffe menn som er like bra kjæresteemner.

Lykke til uansett hva du kommer fram til!

-----------------

Det er nettopp det, er så usikker på om jeg kan stole på han i et fremtidlig forhold, og om jeg skal ta sjansen på det.

Hadde du avsluttet forholdet, og sagt at han får komme tilbake når han er singel? Eller bare avsluttet det fordi det han har gjort mot samboeren og barnet?

[Gjest Gjest]

Nei, ting skjer ikke bare. Ingen tvang dere, dette er noe dere begge har valgt.

En ting har du rett i og det er at det har skjedd. Spist er spist. Og dette er ikke en moralpreken, dette er ting jeg syns du har nødt til å tenke igjennom før du binder deg til denne fyren.

Først så må du huske at det er uhyre sjeldent menn går. Det sitter igjen utrolig mange damer der ute som var "verdens beste", og "den spesielle", og "hans store kjærlighet". Flesteparten av de har også hatt gode unnskyldninger til å bli i forholdet som de påstår er så dårlig. Han er allerede vag. Seks måneder, ett år... Plutselig så er veslepoden litt syk, eller hun sliter med et eller annet, det passer ikke, og han må vente til sånn og sånn, bare seks måneder, ett år til...

Så må du huske på at det fremdeles er slik at mor stiller sterkest i barnefordelingssaker, og hun kommer til å straffe han for å ha vært et utro rasshøl. Om det skjer nå eller om seks måneder eller om et år spiller ingen rolle (og ikke tro det kommer frem, for det gjør det til slutt). Fyren kommer til å se langt mindre til barna sine, hun kommer til å sette ned regler som "ikke mens hora di er der", og så lenge du er i et forhold med denne fyren så blir du nødt til å tåle at hun hater deg. Sånt smitter kjapt over på småbarn, og før du aner ordet av det er du den onde stemoren.

Og han skal tross alt ha kontakt med de barna resten av livet.

Til slutt så må du huske at dette er en mann med for øyeblikket veldig lav moral (du kan unnskylde han fordi du er forelsket, men du vet at dette er sant). Ja, folk forandrer seg. Men det tar tid og vilje. For øyeblikket har han ingen grunn til å forandre seg. Akkurat nå får han alt han vil ha. Hvorfor skulle han forandre på det?

Ikke vent på han i et år.

Lev livet ditt. Ha det gøy. Ikke bur deg inne og tenk på han. Om et år, hvis han har gått fra dama (noe han bør gjøre uten motivasjonen ny-dame som venter), så kan dere tenke på å møtes igjen. Hvis gnisten fremdeles er... vel, da er det ingenting som stopper dere. Og du behøver ikke ha dårlig samvittighet. Er ikke det mye bedre?

[Gjest Spinell]

-----------------

Det er nettopp det, er så usikker på om jeg kan stole på han i et fremtidlig forhold, og om jeg skal ta sjansen på det.

Hadde du avsluttet forholdet, og sagt at han får komme tilbake når han er singel? Eller bare avsluttet det fordi det han har gjort mot samboeren og barnet?

Hvis du allerede nå er i tvil på om du kan stole på ham, så er det vel egentlig ingen tvil...

Jeg ville gjort akkurat det som gjesten rett over meg foreslår i dette sitatet:

Ikke vent på han i et år.

Lev livet ditt. Ha det gøy. Ikke bur deg inne og tenk på han. Om et år, hvis han har gått fra dama (noe han bør gjøre uten motivasjonen ny-dame som venter), så kan dere tenke på å møtes igjen. Hvis gnisten fremdeles er... vel, da er det ingenting som stopper dere. Og du behøver ikke ha dårlig samvittighet. Er ikke det mye bedre?

[Gjest Gjest]

Må bare løse den på best mulig måte nå, og derfor spør jeg om råd.

Du vil bare løse det på best mulig måte for deg selv. Hva med den nyfødte sønnen hans og samboeren?

[Anaconda]

Ok, dette er seriøst:

Mitt råd til deg er at du setter deg ned og spør deg selv: Hvordan ville jeg likt å være i hans samboers situasjon? Jeg tror at ens egne handlinger har en lei tendens til å slå tilbake på en selv. What goes around comes around og alt det der.

Se på situasjonen fra utsiden: Han er utro. Han er utro mens samboeren er gravid. Er dette virkelig en mann du ønsker å dele livet med? Og hva med det uskyldige barnet? Neste gang han får lyst på nytt kjøtt på snoppen er det deg som blir sittende med skjegget i postkassa.

Veldig enig her, dessverre

-og dessuten skal du få et ordtak av meg som en tidligere kollega av meg kom med: Det som ikke får gro, det dør. Ergo= Du vil komme deg videre selv om det er tøft en periode... Du bør etter min mening bryte kontakten med han.

[Gjest Gjest]

Du skal ringe damen hans og spørre henne hva hun syns om situasjonen.

Lykke til.

dette er da veldig barnslig.

til ts. ikke hør på sånne unødvendige svar. noen har visst litt umodne synspunkter.

[Just-A-Girl]

6mnd -2-3 ÅR`??

Drit i han, finn deg en som er ledig, og det mener jeg ikke dømmende, men du fortjener da en som er ledig.. Han har fått barn med henne, var det slik at han PRØVDE å få barn med henne når han ikke hadde følelser, eller var det et uhell?? Om det var planlagt, sier jeg bare: LØP!

Altså: Løp uansett...

Skjønner ikke at menn finner seg nye mens dama er gravid! Hva om han gjør det samme mot deg dagen du blir gravid? Det har du faktisk ingen garanti for...

[I Grosny]

Jeg lurer på hva slags kjæreste-cv han har. Forelskelser vare som regel mindre enn ett år, og blir gjerne erstattet av litt mindre spennende og behagelig kjærlighet. Hvis han er avhengig av nyforelskelsesrush, så må han jo bytte dame ganske ofte, i så fall må du også skiftes ut ganske fort. Men han har jo ikke byttet ut samboeren da, han bare trenger deg som seksuell avlastning. Han tror muligens at han må love deg noen luftslott for å holde deg varm, jeg tror ordene fra hans munn beskriver hva han tror de må for å holde deg passe glad.

Hvis man har sterkt behov for forelskelsesrush, tror du da det er smartest å ha ei kone fast, og heller supplere med ferske elskerinner etter hvert?

Hvis du vil ha en til en forhold, så tror jeg ikke du får det av han, men du kan sikkert få en del heftig sex. Du smaker sikkert best som forbuden frukt.

Personlig så ligger jeg unna den type folk. Litt pga egne prinsipper , og litt fordi jeg ikke vil involvere meg med folk med en slurvete moral.

[Gjest Gjest]

Hadde det ikke vert for kvinner som deg, så hadde det ikke vert så mange utro mannfolk.

Det har ikke bare "skjedd"!

Som dr phil sa. "shit! I hate it when that happens"

Du VALGTE å være sammen med han, og kommer vel til å fortsette å VELGE det.

Men en kvinne som deg fortjener vel et drittsekk som deg. Håper samboeren hans får vite det NÅ! Hvorfor skal han få gå å ha seg med henne i et halvt år til?

Blir så forbanna jeg..

[Gjest Krstin]

Jeg blir utrolig lei av folk som kommer med sånne moralprekner. For det første, mange av disse mennene forteller ikke om samboere før du er forelsket i dem. Jeg har datet en fyr som først fortalte det etter at vi hadde møttes mer eller mindre fast i tre måneder. Han fortalte at forholdet hadde vært dødt lenge, men at han holdt igjen for barnets skyld. Jeg mener at det er han som skal ha dårlig samvittihet, ikke jeg.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Hei

Du har det ikke lett du,, men som mann kan jeg gi deg et ærlig svar..

Han kommer nok ikke til å forlate henne for deg,, så enkelt å greit er det.

Å vente vil kanskje bety at du går glipp av andre livs partnerer ,, å det er jo bare trist..

Når det gjelder utroskap ,, er dette noe forferdelig å gjøre mot et menneske.

Det er mest hans ansvar og ikke ditt etter mitt skjønn. Å kanskje han har en god grunn til å være utro ?? Kanskje hun har vært utro selv? eller kanskje blitt feit??

Uansett så må du nok komme deg ut av dette..

Lykke til

[Gjest Gjest]

Å kanskje han har en god grunn til å være utro ?? Kanskje hun har vært utro selv? eller kanskje blitt feit??

Lykke til

Synes ikke fedme legitimerer utroskap jeg da.