Kvinne og mann - bare kompiser

[LilleBille]

Nok en gang hypotetisk - ville det ikke vært rimelig å tenke seg - ut fra dette - at det ikke er umulig for kvinner og menn å være kun venner?

Og det hadde vært artig om det var mulig å få et enkelt -

Ja det er mulig - eller nei det er ikke mulig svar på dette.

[Steinar40]

Og det hadde vært artig om det var mulig å få et enkelt -

Ja det er mulig - eller nei det er ikke mulig svar på dette.

Svaret bare på akkurat dette er da at ja, det er mulig - for noen, men ikke for andre.

[Guriane]

Ettersom mange her også har fortalt at de faktisk har venner/kompiser av det annet kjønn, så ser jeg ingen grunn til å tvile på at en del kan ha det.

Men det skaper uansett fort problemer for mange. Spesielt for en ny partner som overhode ikke kjenner noe til disse kompisene. De kan føles som en trussel, noe som ikke er unaturlig. De kan selvfølgelig også faktisk være en virkelig trussel.

Det tok deg bare 80 sider å innse det...

[Steinar40]

Det tok deg bare 80 sider å innse det...

Svaret har jeg visst lenge før disse 80 sidene.

Men poenget med spørsmålet var ikke bare å få et svar som jeg allerede visste.

Det som er interessant for meg er hvilke problemer det skaper i et (nytt) forhold.

Hvem man er venn/kompis med har ingen relevans før man er i et seriøst forhold.

Endret 13. september 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest]

Nei, jeg mente jo ikke det da. Kan faktisk ikke se noen grunn til hvorfor jeg skulle fantaserer om andre damer seksuelt når jeg er i et bra forhold.

Det forutsetter da selvfølgelig også at dama gir meg det jeg trenger.

Visste du ikke at det er vanlig at menn fantaserer om andre damer uansett hvor bra forhold mennene er i? Eller bare lyver du og later som du ikke vet for å unngå diskusjon her?

[Gjest Gjest]

Bare de som interesserer meg. Slekta har ingen interesse selvfølgelig.

Så du er redd for å snakke med din fremtidige datters venninner fordi du er redd for å kaste deg over dem...? Og dine barns frøken på skolen? Og kvinnelige kolleger? Din tante og bestemor - du vil ha sex med alle, og derfor vil du ikke snakke med de?

[Steinar40]

Visste du ikke at det er vanlig at menn fantaserer om andre damer uansett hvor bra forhold mennene er i? Eller bare lyver du og later som du ikke vet for å unngå diskusjon her?

Joda, jeg vet det. Noe som kan være helt uten praktisk betydning. Men kvinner er vel egentlig ikke mye bedre eller?

[Steinar40]

Så du er redd for å snakke med din fremtidige datters venninner fordi du er redd for å kaste deg over dem...? Og dine barns frøken på skolen? Og kvinnelige kolleger? Din tante og bestemor - du vil ha sex med alle, og derfor vil du ikke snakke med de?

Er ikke bestemødre og tanter i slekta?

[Gjest Gjest_angelina_*]

Det som er interessant for meg er hvilke problemer det skaper i et (nytt) forhold.

For min del: ingen.

Jeg kutter noen løse tråder da, dvs har jeg noen forhold som er/har vært fysiske eller hvor det er mye seksuell spenning så ender jeg dem. Selv om jeg nekter å la en mann kontrollere meg så tar jeg faktisk hensyn selv og ser jo at noe må ofres. En av grunnene til at jeg vet godt at noen menn er mest ute etter sex og ikke like interessert i vennskap er også at hver gang jeg får meg kjæreste så er det et par menn i min omgangskrets som faller fra og ikke sender like mange mld plutselig.

Ellers har jeg hatt null problemer, jeg ser filmer, spiser middag og drikker øl med kompisene mine uten kjæresten når som helst. Og veldig ofte med kjæresten, hans venner blir mine venner og mine venner blir hans og vi er alle en stor, happy family.

Jeg vet fenomenet "sjalu på venn" eksisterer, men jeg har som oftest vært på andre siden av det. Dvs at kamerater har fått kjærester, og noen av dem har reagert litt negativt på meg. Det mener jeg er fyren sin feil da, for han har ikke introdusert oss skikkelig og inkluderer ikke dama nok i vennegjengen. Ikke rart hun blir snurt hvis han er mer med en (kvinnelig) venn enn henne, og hun aldri får være med. Dette er forøvrig noe de mer mannsjåvinistiske kompisene mine gjør, de som er litt like deg Steinar.. De har ikke fattet at dama kan være kjæreste OG kompis, så de skiller mellom venneverdenen og dameverdenen og er sammen med alt slags rare kvinnemennesker som jo ikke er deres type i det hele tatt.

De fleste kjærestene til kompisene mine er jeg dog veldig god venn med, jeg liker dem og de liker meg og vi finner på mye sammen alle i hop. Big happy family, som sagt. Nå folk havner i forhold så utvides jo bare vennekretsen, og det er sånn det skal være! Spre kjærligheten

[Steinar40]

For min del: ingen.

Jeg kutter noen løse tråder da, dvs har jeg noen forhold som er/har vært fysiske eller hvor det er mye seksuell spenning så ender jeg dem. Selv om jeg nekter å la en mann kontrollere meg så tar jeg faktisk hensyn selv og ser jo at noe må ofres. En av grunnene til at jeg vet godt at noen menn er mest ute etter sex og ikke like interessert i vennskap er også at hver gang jeg får meg kjæreste så er det et par menn i min omgangskrets som faller fra og ikke sender like mange mld plutselig.

Ellers har jeg hatt null problemer, jeg ser filmer, spiser middag og drikker øl med kompisene mine uten kjæresten når som helst. Og veldig ofte med kjæresten, hans venner blir mine venner og mine venner blir hans og vi er alle en stor, happy family.

Jeg vet fenomenet "sjalu på venn" eksisterer, men jeg har som oftest vært på andre siden av det. Dvs at kamerater har fått kjærester, og noen av dem har reagert litt negativt på meg. Det mener jeg er fyren sin feil da, for han har ikke introdusert oss skikkelig og inkluderer ikke dama nok i vennegjengen. Ikke rart hun blir snurt hvis han er mer med en (kvinnelig) venn enn henne, og hun aldri får være med. Dette er forøvrig noe de mer mannsjåvinistiske kompisene mine gjør, de som er litt like deg Steinar.. De har ikke fattet at dama kan være kjæreste OG kompis, så de skiller mellom venneverdenen og dameverdenen og er sammen med alt slags rare kvinnemennesker som jo ikke er deres type i det hele tatt.

De fleste kjærestene til kompisene mine er jeg dog veldig god venn med, jeg liker dem og de liker meg og vi finner på mye sammen alle i hop. Big happy family, som sagt. Nå folk havner i forhold så utvides jo bare vennekretsen, og det er sånn det skal være! Spre kjærligheten

Jeg leser hva du skriver her, men vet nok ikke helt om vi definerer seriøst forhold på samme måte. Jeg mener et langsiktig forhold der barn etc. er aktuelt. Da blir forholdet til kompiser underordnet parforholdet og kjernefamilien. Du har vel sannsynligvis ikke kommet så langt i livet ennå tenker jeg.

[Gjest Gjest_angelina_*]

Jeg leser hva du skriver her, men vet nok ikke helt om vi definerer seriøst forhold på samme måte. Jeg mener et langsiktig forhold der barn etc. er aktuelt. Da blir forholdet til kompiser underordnet parforholdet og kjernefamilien. Du har vel sannsynligvis ikke kommet så langt i livet ennå tenker jeg.

Tja. Jeg håper da jeg er i et langsiktig forhold, men barn og giftering har ikke akkurat kommet på banen. Men om det gjør det en dag så håper jeg vi kan fortsette slik vi gjør nå.

Jeg har også venner som er veldig etablerte og til og med noen som har begynt å formere seg, og de er fremdeles gode venner. Klart de dyrker samoberskapet/familien, men de er fremdeles veldig sosiale mennesker. Et seriøst forhold betyr ikke at det er bare oss to pluss eventuelle barn som skal være sammen alene dag ut og dag inn, på alle middager, alle reiser, alle filmkvelder.

Jeg og kjæresten reker mye rundt med venner, både sammen og alene. Vi har likevel masse av tid til bare oss. Og det å dele et sosialt liv, dele opplevelser med felles venner, hører også hjemme i et forhold. Jeg mener til og med det er viktig å ha et liv ved siden av forholdet og! Du som er så selvstendig burde vel forstå det? Jeg hadde blitt kvalt hvis jeg endte opp med en type som ikke kunne gå og ta en pils alene med en venn/venninne en gang i blant. Impulser utenfra er bare bra for forholdet og selvutvikling.

[Steinar40]

Tja. Jeg håper da jeg er i et langsiktig forhold, men barn og giftering har ikke akkurat kommet på banen. Men om det gjør det en dag så håper jeg vi kan fortsette slik vi gjør nå.

Jeg har også venner som er veldig etablerte og til og med noen som har begynt å formere seg, og de er fremdeles gode venner. Klart de dyrker samoberskapet/familien, men de er fremdeles veldig sosiale mennesker. Et seriøst forhold betyr ikke at det er bare oss to pluss eventuelle barn som skal være sammen alene dag ut og dag inn, på alle middager, alle reiser, alle filmkvelder.

Jeg og kjæresten reker mye rundt med venner, både sammen og alene. Vi har likevel masse av tid til bare oss. Og det å dele et sosialt liv, dele opplevelser med felles venner, hører også hjemme i et forhold. Jeg mener til og med det er viktig å ha et liv ved siden av forholdet og! Du som er så selvstendig burde vel forstå det? Jeg hadde blitt kvalt hvis jeg endte opp med en type som ikke kunne gå og ta en pils alene med en venn/venninne en gang i blant. Impulser utenfra er bare bra for forholdet og selvutvikling.

Joda, jeg forstår hva du beskriver her. Du er i et forhold uten egne barn (ennå).

Når du eventuelt får egne barn så kommer alt i livet ditt til å forandre seg radikalt.

Spør de andre kvinnene her som har barn hvis du ikke tror meg

[Gjest Gjest_angelina_*]

Joda, jeg forstår hva du beskriver her. Du er i et forhold uten egne barn (ennå).

Når du eventuelt får egne barn så kommer alt i livet ditt til å forandre seg radikalt.

Spør de andre kvinnene her som har barn hvis du ikke tror meg

Jeg tror fremdeles jeg kommer til å se vitsen med å ha venner av motsatt kjønn, som jo var det innledende spørsmålet ditt.

I tillegg har jeg ikke fått med meg at det å ha barn var et premiss her. Har du fått barn? Og var det etter barnet kom du innså at du ikke kunne ha kvinner som venner?

Jeg ser ikke hvordan det med eventuelle barn er et spesielt godt poeng når man diskuterer vennskap på tvers av kjønn.

[Steinar40]

Jeg tror fremdeles jeg kommer til å se vitsen med å ha venner av motsatt kjønn, som jo var det innledende spørsmålet ditt.

I tillegg har jeg ikke fått med meg at det å ha barn var et premiss her. Har du fått barn? Og var det etter barnet kom du innså at du ikke kunne ha kvinner som venner?

Jeg ser ikke hvordan det med eventuelle barn er et spesielt godt poeng når man diskuterer vennskap på tvers av kjønn.

Nei, jeg har ikke egne barn selv, men jeg vet godt at det endrer hele livet til de som får dem.

Poenget med barn er bare at da blir barnet ditt fokus og tar det meste av din oppmerksomhet og tid. Venninner og kompiser blir av underordnet betydning.

Men ellers har barn ingen betydning i det å ha kompiser av det annet kjønn.

[Guriane]

Jeg leser hva du skriver her, men vet nok ikke helt om vi definerer seriøst forhold på samme måte. Jeg mener et langsiktig forhold der barn etc. er aktuelt. Da blir forholdet til kompiser underordnet parforholdet og kjernefamilien. Du har vel sannsynligvis ikke kommet så langt i livet ennå tenker jeg.

Du graver i grunnen din egen grav ved å bruke det der som et argument for ditt ståsted

[Steinar40]

Du graver i grunnen din egen grav ved å bruke det der som et argument for ditt ståsted

Fordi at?

[Guriane]

Fordi at?

"Du er nok ikke helt der enda, du har jo ikke barn. Men bare vent til den tiden kommer..for det vet jeg alt om."

Det er jo det du sier.

Klarer ikke helt å ta det seriøst når du faktisk ikke vet hva du snakker om. Ja, selvfølgelig kan hvem som helst tenke seg til at det blir mer travelt med barn, vi trenger da vel ikke deg til å fortelle oss det. Og noe annet hadde det også vært hvis du snakket av erfaring. Du stiller helt likt som oss andre barnløse i den saken, så ikke sett deg over oss.

[Steinar40]

"Du er nok ikke helt der enda, du har jo ikke barn. Men bare vent til den tiden kommer..for det vet jeg alt om."

Det er jo det du sier.

Klarer ikke helt å ta det seriøst når du faktisk ikke vet hva du snakker om. Ja, selvfølgelig kan hvem som helst tenke seg til at det blir mer travelt med barn, vi trenger da vel ikke deg til å fortelle oss det. Og noe annet hadde det også vært hvis du snakket av erfaring. Du stiller helt likt som oss andre barnløse i den saken, så ikke sett deg over oss.

Ja, i følge enkelte damer her inne så bruker jeg jo masse "hersketeknikk" i alt jeg skriver. Dette begrepet hadde jeg faktisk aldri hørt om engang før jeg kom hit.

Og bare fordi jeg nevner det på generell basis i et innlegg, så betyr altså ikke det at jeg vet - eller må vite - alt om det personlig.

Hvis man personlig må vite alt om et emne før man kan diskutere det, så blir det ingen diskusjoner noen gang

Endret 13. september 2009 av Steinar40

[Guriane]

Ja, i følge enkelte damer her inne så bruker jeg jo masse "hersketeknikk" i alt jeg skriver. Dette begrepet hadde jeg faktisk aldri hørt om engang før jeg kom hit.

Og bare fordi jeg nevner det på generell basis i et innlegg, så betyr altså ikke det at jeg vet - eller må vite - alt om det personlig.

Hvis man personlig må vite alt om et emne før man kan diskutere det, så blir det ingen diskusjoner noen gang

Hersketeknikk var ditt ord.

Det virker som du "vet" alt, så da skjønner jeg ikke hvorfor du startet denne tråden...

[Gjest Gjest_angelina_*]

Nei, jeg har ikke egne barn selv, men jeg vet godt at det endrer hele livet til de som får dem.

Det vet vi alle sammen.

Poenget med barn er bare at da blir barnet ditt fokus og tar det meste av din oppmerksomhet og tid. Venninner og kompiser blir av underordnet betydning.

Og hva har det med saken å gjøre?

Men ellers har barn ingen betydning i det å ha kompiser av det annet kjønn.

Nettopp.

At du aldri har hørt ordet hersketeknikk før, betyr ikke at du ikke bruker det. Godt mulig det er ubevisst. Man kan jo begynne å lure på om det er en manglende respekt for kvinner generelt som ligger under. Velkjente hersketeknikker er bl. a. å heve deg over andre ved å påpeke at du er eldre o.l., og avvise andres argumenter med at det er typisk kvinnfolk osv. Hiver du på en blunkesmiley og en "lille frøken" e.l. så er du i mål.

For å ta et eksempel bare fra denne siste siden så prøvde du å ugyldiggjøre mine erfaringer med at jeg ikke visste hva et seriøst forhold var siden jeg "har vel sannsynligvis ikke kommet så langt i livet ennå tenker jeg.". Og så skal du begynne å undervise meg om barn (som forøvrig er totalt irrelevant).

Jeg er kanskje ung, men jeg er ikke dum. Jeg vet faktisk også en ting og to om seriøse forhold. I motsetning til deg så er jeg jo faktisk i et (hersketeknikk, leksjon 2).