Kvinne og mann - bare kompiser

[Gjest kvinne62]

Jeg er ikke født i 1940 og ei heller 40 år - men 40+ hehe

Det du skriver her er vel egentlig en bekreftelse nettopp på at du som kvinne ikke føler deg komplett uten en mann - og det er som sagt ingenting galt i det.

Derimot er det litt irriterende at du har misforstått hva jeg har ment med prioritering i et forhold. Barna kommer ikke etter kjæresten - alle har samme høye prioritet - barna, dama og mannen i forholdet. Krystallklart nå eller?

Og når det gjelder bortskjemthet har jeg skrevet at det ikke er fornuftig - for noen.

Jeg er like komplett uten mannen min, men han beriker livet mitt.

Hva har jeg misforstått, i det ene øyeblikket sier du at den kjæresten som setter ungene sine foran deg prioriterer feil, og så at alle andre enn partneren må ha lavere prioritet samt at det er feil å prioritere barnet først fordi det skal ut av redet og klare seg selv så fort som mulig..... og finally - så har plutselig alle samme prioritet. Misfortstått, vet ikke helt jeg men forvirret er kanskje det rette ordet egentlig...

[LilleBille]

Jeg tror uansett at du ikke føler deg komplett uten en mann - hvis du skal være helt ærlig. Og sånn føler nok de fleste det, ettersom det er det normale for mennesket.

Der tar du feil. Jeg er komplett som meg/i meg selv. Og det må jeg være for å ha det godt med meg selv.

En god mann kan tilføre noe ekstra - et pluss .. men han er ikke nødvendig for at jeg skal ha det bra.

[Steinar40]

Ja, det er det jeg mener også, en berikelse i livet.

For å si det samme på en annen måte da - føler du deg komplett uten en mann?

Eller i ditt tilfelle, tror du at du noen gang kunne følt deg komplett uten mannen din.

[Steinar40]

Og jeg mener fortsatt at å berike ikke betyr at noe mangler fra før, men at det kan være fullt og komplett, og bli bedre på en måte du kanskje ikke var klar over på forhånd en gang.

Okay, jeg tror ikke helt på deg her. Men jeg kan heller uttale meg om meg selv, og jeg kan si at jeg ikke føler meg komplett uten "den rette" dama i livet mitt. Og jeg vil heller aldri kunne føle meg komplett uten henne. Sånn føler jeg.

[Steinar40]

Ella og Steinar sitting in a tree, K- I - S - S - I - N - G!!!!!!!!!!!!!!!!

Sjalu eller? hehe

[Gjest Gjest_fix_*]

Jeg er blandt prosentandelen som velger å ikke være utro og setter meg selv så høyt at jeg ikke vil leve med en partner som er tro mot meg. Jeg vet at jeg ikke har mulighet for å vite dette 100%, men velger å stole på partneren og at han respekterer meg nok til å forteller meg det dersom forholdet ikke fungerer.

Vet at muligheten for å bli såret er der, men velger å stole på partner og håper han velger å stole på meg. Det er tross alt 30-60% mulighet for at han faktisk er tro i følge undersøkelsen.

Hvor i all verden tar dere disse tallene fra?

Hvis man skal komme med noen påstander om hvor stor sjanse det er for det ene eller andre, bør man ihvertfall ha en form for dokumentasjon. Slik det fortoner seg, vil jeg si at dette er sjansen for at noen er utro mot deg. Ikke i et forhold, men gjennom hele livet.

De som ikke tør å satse, vil jeg kalle pingler.

[Cuckold]

Her forutsetter du jo at du får vite om det hvis det skjer. Hadde det vært slik at alle som blir bedratt får vite det, ville det stilt seg litt annerledes. Men i andre tråder her på KG har det jo kommet frem at en betydelig andel kvinner mener at det ikke bare er lov, men til og med moralsk rett å holde sin bedratte mann i uvitenhet. For ikke å påføre ham lidelse, hvis man mistenker at han kanskje ikke ville bli så lykkelig over å være bedratt. Og av hensyn til barna som kanskje kunne risikere at mamma og pappa går fra hverandre.

Nå er ikke jeg en betydelig andel kvinner. Dersom jeg uttrykker meg i utroskapstråder, så følger jeg neppe de rådene/tankene du skisserer over.

Nå tenkte jeg heller ikke på hva du personlig ville gjort om du var utro, men på den betydelige faren for at kjæresten min ikke vil fortelle det. Og vi snakker ikke om akkurat en spesiell kjæreste, men situasjonen vi befinner oss i som mennesker i parforhold. Vi vet at troskap finnes, vi vet også at mange ville fortelle det om de var utro, problemet er bare at det er litt for mange som ikke ville det.

Jeg er ikke naiv, men jeg velger å stole på min partner. Det er gjensidig tillit vi snakker om her, og som jeg har snakket om i tråden tidligere.

Jeg vet at utroskap forekommer, jeg har hatt mulighet til å være "den andre dama" flere ganger enn jeg ønsker å telle. I de situasjonene har jeg faktisk tatt lærdom, og prøvd å finne ut hva det er som gjør at menn gjerne vil ha sex med meg, hva savner de i forholdet, hva er spennende med meg og ikke med partner?

Jeg tror nøkkelen til å ha et godt samliv, er nettopp å kunne forstå, eller i det minste prøve å forstå den maskuline måten og tenke på. Hva mannen savner etter noen år, hva jeg faktisk kan gi ham og hva jeg ikke kan.

Det du skriver her er så sympatisk at jeg gjerne skulle latt det stå uimotagt. Men selv om du nok kan ha rett i at man reduserer risikoen for sidesprang dersom man våger å slippe hverandre helt inn og avsløre alle sine hemmelige fantasier, er det ingen garanti. Det er ikke slik at alle som blir bedratt kan takke seg selv fordi de har vært treige og uinspirerende elskere. Ofte kan det være det forbudte som lokker, eller rett og slett det at personen er ny og fremmed.

[Gjest KateW]

Og hva har du da kommet frem til?

Menn som har hatt lyst til å være utro med meg har savnet:

* Forståelse

* Lytt

* Sex

* Komplimenter

* Å bli sett

* Sex

* Udelt oppmerksomhet

* Sex

* Å få tømme hodet og hjertet for hvordan dagen har vært

De har tent på at jeg har vært tydelig, rampete, sensuell, kvinnelig og morsom.

[Steinar40]

Jeg er like komplett uten mannen min, men han beriker livet mitt.

Hva har jeg misforstått, i det ene øyeblikket sier du at den kjæresten som setter ungene sine foran deg prioriterer feil, og så at alle andre enn partneren må ha lavere prioritet samt at det er feil å prioritere barnet først fordi det skal ut av redet og klare seg selv så fort som mulig..... og finally - så har plutselig alle samme prioritet. Misfortstått, vet ikke helt jeg men forvirret er kanskje det rette ordet egentlig...

Jeg er sikkert ikke alltid like enkel å forstå er jeg redd

Eller som ei dame skrev her at jeg kommer fra min helt egen planet

Jeg er egentlig ikke så ille da men hehe

Endret 11. september 2009 av Steinar40

[Gjest kvinne62]

For å si det samme på en annen måte da - føler du deg komplett uten en mann?

Eller i ditt tilfelle, tror du at du noen gang kunne følt deg komplett uten mannen din.

Ja, jeg følte meg komplett uten en mann.

Komplett betyr - fullstendig, fulltallig, aldeles

Komplettere betyr - utfylle, supplere

Jeg følte meg komplett da jeg var alene og mannen kompletterer livet mitt, dvs. gjør livet mitt enda rikere. Vi er komplette mennesker alle sammen, selv om vi på mange måter søker etter noen som er i stand til å berike livet eller gi det en annen dimensjon.

[Gjest KateW]

Det du skriver her er så sympatisk at jeg gjerne skulle latt det stå uimotagt. Men selv om du nok kan ha rett i at man reduserer risikoen for sidesprang dersom man våger å slippe hverandre helt inn og avsløre alle sine hemmelige fantasier, er det ingen garanti. Det er ikke slik at alle som blir bedratt kan takke seg selv fordi de har vært treige og uinspirerende elskere. Ofte kan det være det forbudte som lokker, eller rett og slett det at personen er ny og fremmed.

Til det siste, selvsagt, og jeg vil ikke drømme om å insinuere at har du vært utro mot, så kan du takke deg selv. Det er jo kommunikasjonen i et forhold, som faktisk Steinar også er inne på, som svikter.

Når det er sagt, og når jeg er så "uheldig" å ha vært i potensiell-elskerinne-kategorien så mange ganger som jeg har, så har jeg altså prøvd å lære av det. Det har sjeldent hatt med sexen å gjøre, men manglende sex er jo ofte et resultat av mangel på annet, så symptomet er sex.

Det du nevner om det forbudte og nytt kan man selvsagt ikke helgardere seg mot.

[Steinar40]

Der tar du feil. Jeg er komplett som meg/i meg selv. Og det må jeg være for å ha det godt med meg selv.

En god mann kan tilføre noe ekstra - et pluss .. men han er ikke nødvendig for at jeg skal ha det bra.

Det at du har det bra, og det å føle seg komplett, er ikke det samme.

Komplett betyr at du får noe ekstra - et pluss.

[Gjest KateW]

Ja, jeg følte meg komplett uten en mann.

Komplett betyr - fullstendig, fulltallig, aldeles

Komplettere betyr - utfylle, supplere

Jeg følte meg komplett da jeg var alene og mannen kompletterer livet mitt, dvs. gjør livet mitt enda rikere. Vi er komplette mennesker alle sammen, selv om vi på mange måter søker etter noen som er i stand til å berike livet eller gi det en annen dimensjon.

Om du leser dette MANGE ganger Steinar, så forstår du kanskje hva vi har prøvd å si ei stund?

Dette har ikke med feminisme, eller å gjøre som en vil, pule rundt eller alt annet du er redd for, når vi sier at vi er komplette mennesker uten en partner.

Capice?

[Steinar40]

Menn som har hatt lyst til å være utro med meg har savnet:

* Forståelse

* Lytt

* Sex

* Komplimenter

* Å bli sett

* Sex

* Udelt oppmerksomhet

* Sex

* Å få tømme hodet og hjertet for hvordan dagen har vært

De har tent på at jeg har vært tydelig, rampete, sensuell, kvinnelig og morsom.

Okay, så konklusjonen din er altså at menn stort sett bare er ute etter sex.

Ettersom du skriver det 3 ganger. Jaja, det var jo en stor bombe! hehe

[Gjest KateW]

Okay, så konklusjonen din er altså at menn stort sett bare er ute etter sex.

Ettersom du skriver det 3 ganger. Jaja, det var jo en stor bombe! hehe

Nei, som jeg presiserte i svaret mitt til Cuckold, så er ofte sexen det man TROR man mangler, for når det andre ikke fungerer, så ryker sexen først.

[Steinar40]

Om du leser dette MANGE ganger Steinar, så forstår du kanskje hva vi har prøvd å si ei stund?

Dette har ikke med feminisme, eller å gjøre som en vil, pule rundt eller alt annet du er redd for, når vi sier at vi er komplette mennesker uten en partner.

Capice?

Ja, men jeg tror ikke noe på det hehe

Følte du deg komplett uten, så hadde du egentlig ingen behov for en mann. Eller en mann til på si som mange har. Så enkelt er det i min verden.

[Gjest woof]

Jeg tror uansett at du ikke føler deg komplett uten en mann - hvis du skal være helt ærlig. Og sånn føler nok de fleste det, ettersom det er det normale for mennesket.

Du er jaggu ikke snau, Steinar. Kjenner du Lillebille? Har du inngående kjennskap til følelseslivet, vurderingene, livet og tankene hennes? Sånn rent bortsett fra at din kjennskap til og innsikt i hva kvinner trenger og ønsker seg er ravende mangelfull, går du tydeligvis ikke av veien for å fortelle Lillebille hva hun egentlig føler og hvor ærlig hun er mht følelsene sine, OG hvor komplett hun føler seg. Jeg spør igjen; Går du på noe, eller har du bare et ego på størrelse med Hedmark?

[Gjest KateW]

Ja, men jeg tror ikke noe på det hehe

Følte du deg komplett uten, så hadde du egentlig ingen behov for en mann. Eller en mann til på si som mange har. Så enkelt er det i min verden.

Jeg Kate, er et komplett menneske, akkurat som jeg er. Jeg har et godt liv som jeg trives i og som jeg fyller med gode interesser, venner og hobbyer.

Først når livet mitt, og jeg selv er komplett, kan jeg ha noe å gi en partner.

Dersom jeg trenger en partner for å bli lykkelig, så beror min lykke på et annet menneske, og det anvaret er det ingen andre enn jeg selv som kan ta.

Men greit at du er uenig. Det må du bare være...

[Steinar40]

Nei, som jeg presiserte i svaret mitt til Cuckold, så er ofte sexen det man TROR man mangler, for når det andre ikke fungerer, så ryker sexen først.

Ja, og når sexen blir borte i forholdet, så er det den som har førsteprioritet, ikke sant?

Ref. Maslows behovspyramide.

[Gjest Gjest]

Ja, men jeg tror ikke noe på det hehe

Følte du deg komplett uten, så hadde du egentlig ingen behov for en mann. Eller en mann til på si som mange har. Så enkelt er det i min verden.

Dette stemmer jo på en prikk med det alle sier.

Man har ikke behov for en mann, men man har lyst på en.