Kvinne og mann - bare kompiser

[Gjest KateW]

har kanskje blitt spurt om før, men jeg lurer sånn: Steinar, synes du det hadde vært greit om de mannlige vennene til en eventuell kjæreste var homofile?

ps. det er ikke alltid det passer/hjelper med smilefjes.

Han klarer på forunderlig måte å unngå det spørsmålet, Moki.

[Stefan]

Jeg er som nevnt før helt inneforstått med at menn og kvinner kan være venner - og bare venner. Allikevel er det mange som har forskjellig innstilling til dette, og det er man da nødt til å ta opp så tidlig som mulig. Jeg har hatt noen kvinner som har stilt ultimatum angående mine kvinnelige venner, og da spesielt ei som er meget vakker. Det er et enkelt valg. Gamle venner kommer først. Jeg hadde forstått om det plutselig dukker opp ei ny smellvakker bestevenn, men ikke ei man har vært venner med i en evighet.

Det blir som å ha en partner man hater ser porno, mens man selv liker det. Man er nødt til å finne ut om man klarer å leve med dette eller ikke i stedet for å begrense partner. Forsøk på å få andre til å forandre seg blåser gjerne opp i ansiktet til den som prøver å skape begrensninger.

[Gjest woof]

Ser du får tyn så det holder her, Steinar. Det er jo på tide. Det er visst endel som ser redselen din også...

Du overgår virkelig deg selv her mht å prioritere barn, og mener tydeligvis at partnere går foran dem. Et så livsfjernt svar er ganske bemerkelsesverdig, selv fra en neanderthaler som deg, og beviser vel bare at du ikke har unger.

Du sier bråkjekt at barn "selvfølgelig skal få sine behov dekket". Det er jo faen så raust av deg. Problemet er vel at du er totalt ute av stand til å se andre behov enn dine egne, være seg barns eller kvinners. Det har du jo brukt hele denne tråden til å understreke.

[Gjest KateW]

Jeg er som nevnt før helt inneforstått med at menn og kvinner kan være venner - og bare venner. Allikevel er det mange som har forskjellig innstilling til dette, og det er man da nødt til å ta opp så tidlig som mulig.

Dette er selvsagt et poeng, Stefan, og et godt ett. Men jeg mener at dersom jeg har en kjæreste som ikke takler at jeg har pene mannlige venner, så er han svært utrygg og en utrygg mann kan ikke jeg være i et forhold til.

Men ja, jeg har selv hatt gode mannlige venner, som når de er i forhold har måtte velge meg bort, fordi jeg blir en trussel for damene deres.

Da blilr jeg sint. Har jeg ikke pult kompisene mine før, så gjør jeg det iallefall ikke når de får dame.

Det er den logikken jeg sliter med å forstå, og den usikkerheten hos mennesker jeg syns er skremmende.

[moki]

Dette er selvsagt et poeng, Stefan, og et godt ett. Men jeg mener at dersom jeg har en kjæreste som ikke takler at jeg har pene mannlige venner, så er han svært utrygg og en utrygg mann kan ikke jeg være i et forhold til.

Men ja, jeg har selv hatt gode mannlige venner, som når de er i forhold har måtte velge meg bort, fordi jeg blir en trussel for damene deres.

Da blilr jeg sint. Har jeg ikke pult kompisene mine før, så gjør jeg det iallefall ikke når de får dame.

Det er den logikken jeg sliter med å forstå, og den usikkerheten hos mennesker jeg syns er skremmende.

nettopp.

(jeg mistenker at jeg allerede har gjettet svaret på det spørsmålet jeg skrev tidligere.)

[Gjest KateW]

nettopp.

(jeg mistenker at jeg allerede har gjettet svaret på det spørsmålet jeg skrev tidligere.)

Jeg har også spurt om jeg kan få være venn med en kjønnskorrigert mann... Det har han heller ikke svart på...

[Photobscura]

Jøss, jeg er forbauset. Er dette virkelig et tema?

Jeg har "bare" lest meg gjennom de første tretten sidene, men jeg må si jeg ikke skjønner problemstililnga. Hva var det som skilte oss mennesker fra dyrene igjen?

Det føles nesten som om jeg sitter på jorden og ser ned på en planet som har stått stille utviklingsmessig siden mennesket reiste seg på to bein.

Om menn og kvinner kan være venner? Eh. Ja. Om følelser kan forkludre det? Både ja og nei, jeg har både kvinnlige og mannlige venner som har vært forelska i meg, jeg har mannlige og kvinnelige venner jeg har en seksuell fortid med, som har blitt lagt bak oss helt av seg selv, da jeg og mine venner tydeligvis er "evolved" nok til å ikke tenke med kjønnsorganene våre, men pleier vennskap i felles interesser og genuin godhet for hverandre på et helt mellommenneskelig plan.

Jeg skjønner jo at folk er forskjellige, og det er et hav av nyanser der ute, men jeg tror livet mitt hadde vært rimelig dølt uten venner av motsatt kjønn.

[Gjest woof]

Jøss, jeg er forbauset. Er dette virkelig et tema?

Jeg har "bare" lest meg gjennom de første tretten sidene, men jeg må si jeg ikke skjønner problemstililnga. Hva var det som skilte oss mennesker fra dyrene igjen?

Det føles nesten som om jeg sitter på jorden og ser ned på en planet som har stått stille utviklingsmessig siden mennesket reiste seg på to bein.

Om menn og kvinner kan være venner? Eh. Ja. Om følelser kan forkludre det? Både ja og nei, jeg har både kvinnlige og mannlige venner som har vært forelska i meg, jeg har mannlige og kvinnelige venner jeg har en seksuell fortid med, som har blitt lagt bak oss helt av seg selv, da jeg og mine venner tydeligvis er "evolved" nok til å ikke tenke med kjønnsorganene våre, men pleier vennskap i felles interesser og genuin godhet for hverandre på et helt mellommenneskelig plan.

Jeg skjønner jo at folk er forskjellige, og det er et hav av nyanser der ute, men jeg tror livet mitt hadde vært rimelig dølt uten venner av motsatt kjønn.

Stjene i boka og hatten av, Photobscura.

[Steinar40]

Og dette bringer oss tilbake til diskusjoner om hvorvidt barn skal prioriteres eller ikke? Dette er en sirkel som ikke engang greier å bite seg i halen, Steinar...

Selvfølgelig skal barn prioriteres. Men ikke alltid foran forholdet. Her kommer sunt bonde/folkevett inn i bildet igjen .....

[Steinar40]

Jeg håper du bare later som du er så glatt og at du ikke faktisk er det.

Du hadde ikke tatt skade av å gå litt inn i deg selv, og hvis mulig sprengt en vegg i tunnelsynet ditt. Du legger ut et agn, får andre til å bite på, og så snur du på det du har sagt. Utrolig frustrerende at du ikke greier å holde deg til det du allerede har sagt. Jeg tror du må være en smule dum Steinar.

Det er flere her inne som har vært inne på tanken om at du er redd for kvinner, og jeg henger meg på dette.

Igjen: Gå inni deg selv. Ikke for andres skyld, men for din egen, du går glipp av så mye!

Og dine argumenter for at jeg må være redd for kvinner er da altså fordi jeg er "glatt" og må være en smule dum?

[Steinar40]

Jaså? På hvilken måte da?

Det vil være situasjonsbetinget, så det er umulig å svare generelt på det.

[Gjest woof]

Selvfølgelig skal barn prioriteres. Men ikke alltid foran forholdet. Her kommer sunt bonde/folkevett inn i bildet igjen .....

Slutt å kokketere med det påståtte vettet ditt, Steinar. Høyst ukledelig. Hva med å ha baller og ryggrad nok til å gå inn i spørsmålene du blir stilt ?

[Steinar40]

Først si noe, så gå tilbake på det, og så modifisere utsagnene etter hva folk sier i etterkant vekker ikke tillit.

Kalles ikke det å være reflektert og ta hensyn til (eventuelt lærdom fra) hva andre måtte si og mene?

[Gjest Gjest_angelina_*]

Og dine argumenter for at jeg må være redd for kvinner er da altså fordi jeg er "glatt" og må være en smule dum?

Vel, det er jo litt unektelig ganske spesielt at du ikke klarer å dyrke en vennskapelig relasjon med en kvinne og faktisk spør hva som er vitsen med det. Det lyser ikke akkurat av intelligens og åpenhet, eller en respekt og interesse for kvinner som annet enn din kjæreste. Eller eiendom, som du kaller det.

Hva med oss som er bifile forresten, vi må vel være venneløse vi eller?

[Gjest KateW]

Hvis han prioriterer barnet foran deg, så prioriterer han feil. Du må ha høyest prioritet.

Steinar, dette skrev du.

Nå må du slutte å gå tilbake på alle dine tidligere utsagn straks du får motbør, og bare dille rundt grøten, begynne å snakke om vettet ditt, si at det kommer an på situasjonen eller høydaren, si at det er noe ALLE vet.

Du kommer med særs krasse utsagn, svært kategoriske, og så snart noen sier deg i mot så begynner du å bli så ullen at du kunne strikket gensre av den til alle de kalde barna i Ytre Mongolia

Her sier du at det er feilprioritering å prioritere barnet først.

Senere sier du at ved å prioritere barn gir du dem alt de peker på. Det er også feil. Du blander begreper dersom du tror eller mener det.

Cata nevnt tidligere at det er situasjons og aldersbetinget. Det er jeg enig i til en viss grad.

Man setter grenser og diller ikke, men har man satt et barn til verden så skal man prioritere det.

Jeg ville ikke tatt i mot førsteprioritet fra en mann med barn en gang.

Også er det dette med å ha flere rom i hjertet sitt. Et kjæresterom, og et barnerom. Kjærrligheten er ubegrenset i disse rommene. Om han elsker barnet sitt, så elsker han ikke meg mindre.

Jeg lurer på om det er det du tror, Steinar, at noen med barn elsker deg mindre?

[Steinar40]

1) Hva annet gjør man med venner da? Enn det du nevner over????

2) Jeg tror du vet lite om kjemi mellom kvinner jeg. Det er ikke alltid så lett å få kvinnelige venner. Når man er eldre og etalblert er det lettere, for da blir det mindre sjalusi og drama. Men nettopp på grunn av sjalusi og drama velger mange kvinner mannlige venner, fordi de er lettere å forholde seg til enn kvinner.

1) Ergo fordeler med venninner.

2) Det funker inntil du går inn i et seriøst forhold, da mannen din blir sjalu i stedet.

[Steinar40]

har kanskje blitt spurt om før, men jeg lurer sånn: Steinar, synes du det hadde vært greit om de mannlige vennene til en eventuell kjæreste var homofile?

ps. det er ikke alltid det passer/hjelper med smilefjes.

Er det politisk korrekt å avstå fra å svare? Uten smilefjes selvfølgelig.

[Gjest KateW]

1) Ergo fordeler med venninner.

2) Det funker inntil du går inn i et seriøst forhold, da mannen din blir sjalu i stedet.

1) Det er ikke det jeg spør om! Jeg spør om hva man gjør med venner, om det ikke er kino, teater, turer, cafe-besøk. La meg reformulere, hva slags aktiviteter ville din partner fått lov til å gjøre med en kamerat?

2) Det er ikke det jeg skriver, jeg skriver at kvinner ofte trives bedre med mannlige enn kvinnelige venner. MIN mann blir ikke sjalu.

[Steinar40]

Dette er selvsagt et poeng, Stefan, og et godt ett. Men jeg mener at dersom jeg har en kjæreste som ikke takler at jeg har pene mannlige venner, så er han svært utrygg og en utrygg mann kan ikke jeg være i et forhold til.

Men ja, jeg har selv hatt gode mannlige venner, som når de er i forhold har måtte velge meg bort, fordi jeg blir en trussel for damene deres.

Da blilr jeg sint. Har jeg ikke pult kompisene mine før, så gjør jeg det iallefall ikke når de får dame.

Det er den logikken jeg sliter med å forstå, og den usikkerheten hos mennesker jeg syns er skremmende.

Usikkerhet hos mennesker er faktisk helt normalt. Alle har sine styrker og sine svakheter. Svakhetene skaper usikkerhet og dårlig selvtillit. Og disse vil variere veldig mye fra individ til individ.

Forventer du at andre mennesker skal være uten usikkerhet(er) så er du helt på bærtur ....

[Gjest KateW]

Usikkerhet hos mennesker er faktisk helt normalt. Alle har sine styrker og sine svakheter. Svakhetene skaper usikkerhet og dårlig selvtillit. Og disse vil variere veldig mye fra individ til individ.

Forventer du at andre mennesker skal være uten usikkerhet(er) så er du helt på bærtur ....

Jeg forventer en mann som er trygg nok på sin egen pikk til å vite at jeg ikke går og forsyner meg av andre pikker.