Kvinne og mann - bare kompiser

[Steinar40]

Men kjære Steinar, du finner ikke damer på KG! Du må ha profil på et sjekkested!

Jeg har ikke kommet så langt ennå.

Men det virker jo som det finnes damer her også hehe

[LilleBille]

Og hvor er de store forskjellene?

Vi sier faktisk omtrent akkurat det samme.

Nei vi gjør faktisk ikke det.

Jeg bestemmer ikke over partneren min - han bestemmer ikke over meg.

Du forfekter stadig at du skal bestemme - evt. får hun bestemme så lenge du er enig - det være seg alt fra venner til klær og oppførsel.

Det blir jo mer som "Jeg er sjefen hjemme hos oss - og jeg har fått lov av partneren min å si det".

[LilleBille]

Den store forskjellen er at hos LilleBille er det gjensidig tillit. Hos deg er det tvang.

[Gjest kvinne62]

Vel, kanskje heller forskjellen er at jeg bare ser etter "den rette" og derfor ikke gidder kaste bort mer tid på noen som viser seg å være feil?

Det er bare det Steinar40 at vi aldri kan være helt sikker på om vi kommer til å leve med denne personen resten av livet, det er noe vi bare må ta sjansen på. Det betyr at du finner en person som matcher deg på enkelte områder i livet og så tar du det derfra, du finner ingen som er akkurat lik deg på alle områder men det er så klart en fordel om man er lik hverandre når det gjelder moral og etikk. Det fulgte ingen garantier med mannen min om at han var "den rette" men heldigvis så har det vist seg at han faktisk var den rette. Det betyr ikke at vi alltid er enige eller at vi er sammen hele tiden, på noen områder er vi forskjellige og vi har inngått mange kompromisser i løpet av årene, noen til min fordel og noen til hans fordel. Men sånn er det å leve i et forhold, man tar hensyn til hverandre, inngår kompromisser når det er nødvendig og uten strenge regler om hva som er lov eller ikke.

[Guriane]

Prinsippene er akkurat de samme - bare fremgangsmåten som er ulik.

Ja. Og da lurer jeg på hvordan du vil gå frem med å fortelle om grensene dine.

Endret 30. oktober 2009 av Guriane

[Gjest Gjest]

Jeg orker ikke lese meg igjennom over 200 poster..men hva har dere egentlig kommet frem til?

[Steinar40]

Nei vi gjør faktisk ikke det.

Jeg bestemmer ikke over partneren min - han bestemmer ikke over meg.

Du forfekter stadig at du skal bestemme - evt. får hun bestemme så lenge du er enig - det være seg alt fra venner til klær og oppførsel.

Det blir jo mer som "Jeg er sjefen hjemme hos oss - og jeg har fått lov av partneren min å si det".

Det er aldri noen her som får med seg alt jeg skriver om å samarbeide, vise hensyn og respekt etc. Merkelig :klø:

Endret 30. oktober 2009 av Steinar40

[Steinar40]

Det er bare det Steinar40 at vi aldri kan være helt sikker på om vi kommer til å leve med denne personen resten av livet, det er noe vi bare må ta sjansen på. Det betyr at du finner en person som matcher deg på enkelte områder i livet og så tar du det derfra, du finner ingen som er akkurat lik deg på alle områder men det er så klart en fordel om man er lik hverandre når det gjelder moral og etikk. Det fulgte ingen garantier med mannen min om at han var "den rette" men heldigvis så har det vist seg at han faktisk var den rette. Det betyr ikke at vi alltid er enige eller at vi er sammen hele tiden, på noen områder er vi forskjellige og vi har inngått mange kompromisser i løpet av årene, noen til min fordel og noen til hans fordel. Men sånn er det å leve i et forhold, man tar hensyn til hverandre, inngår kompromisser når det er nødvendig og uten strenge regler om hva som er lov eller ikke.

Ja, det høres vel fornuftig ut det

Og jeg har heller ingen spesielt strenge regler egentlig.

Det er bare ingen her som klarer å forstå det.

Endret 30. oktober 2009 av Steinar40

[Steinar40]

Jeg orker ikke lese meg igjennom over 200 poster..men hva har dere egentlig kommet frem til?

En av tingene vi har kommet frem til er vel hvor lett det er å misforstå hverandre og få feilaktige inntrykk her. Det blir veldig svart/hvitt.

Endret 30. oktober 2009 av Steinar40

[Steinar40]

Ja. Og da lurer jeg på hvordan du vil gå frem med å fortelle om grensene dine.

Det er da noe man prater om når ting begynner å bli litt mer seriøst. Men ikke alt på en gang selvfølgelig.

[Ella_Grey]

Du kunne jo kjøpt ... og så ikke brukt det ... offentlig

Det kunne jeg gjort, ja

Det er aldri noen her som får med seg alt jeg skriver om å samarbeide, vise hensyn og respekt etc. Merkelig :klø:

Nja, det druknes litt i alt sette-ned-foten, manglende-tillit, ikke-la-få-lov, gjør-du-ikke-som-jeg-sier-blir-jeg-sur styret

[Tabris]

Nja, det druknes litt i alt sette-ned-foten, manglende-tillit, ikke-la-få-lov, gjør-du-ikke-som-jeg-sier-blir-jeg-sur styret

Jepp. Når du skriver så mye om "kreve", "behov for å kommandere", "mine grenser", "nekte", "gi lov til", "får ikke lov" osv, så rimer ikke det helt med hensyn, respekt og kommunikasjon.

[Steinar40]

Nja, det druknes litt i alt sette-ned-foten, manglende-tillit, ikke-la-få-lov, gjør-du-ikke-som-jeg-sier-blir-jeg-sur styret

Ja, kvinner kan være litt merkelige. Dere skal ha en sterk mann som ikke bestemmer noe som helst. Han skal gi motstand men selvfølgelig ikke bestemme noe.

Men nesten alt vi diskuterer her er jo slike grensetilfeller som kanskje aldri inntreffer i praksis. Da blir det jo heller aldri noe problem av det.

Endret 30. oktober 2009 av Steinar40

[Tabris]

Ja, kvinner kan være litt merkelige. Dere skal ha en sterk mann som ikke bestemmer noe som helst. Han skal gi motstand men selvfølgelig ikke bestemme noe.

Er det umulig for deg å diskutere uten å generalisere og uten å sette ting i svart/hvitt?

[Steinar40]

Er det umulig for deg å diskutere uten å generalisere og uten å sette ting i svart/hvitt?

Og det som var så veldig galt i det jeg skrev nå var da ....?

[Tabris]

Ok, hvis du ikke ser det etter 250+ sider av deg selv, så gir jeg offisielt opp. Dette er jo hinsides.

[Steinar40]

Ok, hvis du ikke ser det etter 250+ sider av deg selv, så gir jeg offisielt opp. Dette er jo hinsides.

Det sier seg jo selv at vi ikke kan komme i mål her. Dette er en diskusjon med flere ulike parter. Det er ikke konkret nok. Det er ikke noe parforhold her. Det blir bare teorier. Samt misforståelser og feil inntrykk.

[Ella_Grey]

Ja, kvinner kan være litt merkelige. Dere skal ha en sterk mann som ikke bestemmer noe som helst. Han skal gi motstand men selvfølgelig ikke bestemme noe.

Han kan bestemme, du velger bare feil plass å bestemme.

Mine klær er f.eks feil sted å sette ned foten. Og det går fint å si hva man mener, hva man syns bør gjøres. Men det er feil å legge ned ultimatum. Nekte noe. Og iallefall hvis det går bare en vei, der den ene parten alltid avgjør hva som skal skje.

Og det er feil å bli sint hvis man ikke får viljen sin. Jeg vet ikke hva du tror, men et forhold bør ikke være en kamp. Der hver uenighet ender med en vinner og en taper.

Det er ikke tegn på svakhet å gi etter for en annen persons ønsker. Jeg kan godt gjøre det Men ikke hvis det blir enveis.

.

Men nesten alt vi diskuterer her er jo slike grensetilfeller som kanskje aldri inntreffer i praksis. Da blir det jo heller aldri noe problem av det.

Da er det jo feil å bruke sååå mye tid på å diskutere disse grensetilfellene... kanskje....

quote name='Tabris' date='30.10.2009 (17:33) ' post='7451015'

Er det umulig for deg å diskutere uten å generalisere og uten å sette ting i svart/hvitt?

quote name='Steinar40' date='30.10.2009 (17:39) ' post='7451032'

Og det som var så veldig galt i det jeg skrev nå var da ....?

Generalisere; alle kvinner skal ha en mann som... Det et deesuten et stykke mellom motstand og tøffel.

[LilleBille]

Jepp. Når du skriver så mye om "kreve", "behov for å kommandere", "mine grenser", "nekte", "gi lov til", "får ikke lov" osv, så rimer ikke det helt med hensyn, respekt og kommunikasjon.

[Ella_Grey]

^^

Dobbel