Kvinne og mann - bare kompiser

[Tabris]

Du mener altså at begge parter skal bare gjøre akkurat som de selv vil uten noen felles grenser i et parforhold du da?

Hvorfor faller du alltid tilbake på at alle skal gjøre akkurat som de selv vil uten hensyn? Cluet her er jo som du selv sier: Felles grenser. Hvordan kan det være "felles grenser" når det er du som skal bestemme hvilken kjole hun får lov å gå i?

[*Numi*]

Du mener altså at begge parter skal bare gjøre akkurat som de selv vil uten noen felles grenser i et parforhold du da?

Hvordan i all verden tenker du at det skal kunne fungere i lengden???

Det forutsetter faktisk at begge parter er identiske - noe de aldri vil være i praksis.

Kompromiss er ikke det samme som kontroll, Steinar. Å gi og ta er nødvendig, men må gjøres av vilje, ikke av tvang.

[Steinar40]

**** Å herregud dette var mitt innlegg nr 1000!****

Er vel naturlig at det havnet her

Så hvis jeg bare lurer deg med fagre ord og vendinger så vil jeg få min vilje igjennom da?

Sikkert en bra taktikk, ja. Mennesket er et enkelt dyr hehe

Og hvis du i tillegg dingler et gullarmbånd forran nesen min blir jeg som smør i dine hender

Det er ikke hva du sier, det er hvordan du reagerer på min respons som er det viktigste...

Det tar seg bedre ut å foreslå noe enn å kommandere, og det burde til og med du se.

Ja, det å bruke taktikk som å foreslå er selvfølgelig fornuftig

Kanskje jeg skulle foreslå at du får et gullarmbånd hvis du kjøper deg anstendige skjørt

Endret 23. oktober 2009 av Steinar40

[Steinar40]

Du kan ikke EIE eller KONTROLLERE et annet menneske.

Leste du det jeg skrev om over? En mann som kontrollerer sin partner som du skisserer, er en voldelig mann. Per definisjon.

Er det det du ønsker å være Steinar?

Det motsatte av kontroll er ikke å gjøre hva man vil.

Når man elsker et annet menneske, så vil man respektere det menneske og gjennom kommunikasjon finne sin måte og leve sammen på. Den kommunikasjonen vil ikke bestå av terminologi som: "Jeg bestemmer" "du får ikke lov".

Nei, forhåpentligvis så slipper man å bruke uttrykk som "Jeg bestemmer" "du får ikke lov". Det forutsetter imidlertid at det finnes felles kommuniserte og aksepterte grenser i parforholdet.

[Gjest KateW]

Nei, forhåpentligvis så slipper man å bruke uttrykk som "Jeg bestemmer" "du får ikke lov". Det forutsetter imidlertid at det finnes felles kommuniserte og aksepterte grenser i parforholdet.

Så forhåpentligvis slipper du å være voldelig? Flott

[Steinar40]

Hvorfor faller du alltid tilbake på at alle skal gjøre akkurat som de selv vil uten hensyn? Cluet her er jo som du selv sier: Felles grenser. Hvordan kan det være "felles grenser" når det er du som skal bestemme hvilken kjole hun får lov å gå i?

Det vil være innenfor felles grenser hvis vi begge er enige om hvilken kjole hun skal bruke.

[Steinar40]

Kompromiss er ikke det samme som kontroll, Steinar. Å gi og ta er nødvendig, men må gjøres av vilje, ikke av tvang.

Ja, man må være sånn ca like i hva som er akseptabelt og ikke. Da går det stort sett av seg selv.

[Gjest KateW]

Det vil være innenfor felles grenser hvis vi begge er enige om hvilken kjole hun skal bruke.

Men du sier jo tidligere at om hun liker, men du sier nei, så viser ikke hun deg respekt ved å gå med den. Så hun MÅ gjøre som du sier.

[Steinar40]

Så forhåpentligvis slipper du å være voldelig? Flott

Ja, hvilken interesse skulle jag ha av å måtte være voldelig?

Det må jo bare være et slit.

Rise dameromper høres ut som eneste unntaket

Men at man alltid vil være enig er jo naivt å tro.

Så da kan det jo være en utfordring å komme til enighet ...

[Steinar40]

Men du sier jo tidligere at om hun liker, men du sier nei, så viser ikke hun deg respekt ved å gå med den. Så hun MÅ gjøre som du sier.

Jeg mener ikke at jeg skal bestemme hvilken kjole hun skal bruke.

Bare hvis hun har så dårlig vett at den er direkte uanstendig.

[Tabris]

Det vil være innenfor felles grenser hvis vi begge er enige om hvilken kjole hun skal bruke.

Dere er jo ikke begge enige hvis hun velger ut en kjole du ikke liker. Situasjonen vi snakket om var hvor hun fant en kjole du syntes var for utringet. Du sa da at du ville sagt at "Du skal ikke gå med den kjolen!". Jeg lurer på hva dette har med felles grenser og samarbeid å gjøre?

[LilleBille]

Jeg mener ikke at jeg skal bestemme hvilken kjole hun skal bruke.

Bare hvis hun har så dårlig vett at den er direkte uanstendig.

Og der tråkket du til med begge bena igjen.

Du skal ikke bestemme - om hun gjør som du vil... men gjør hun ikke det - så skal du likevel bestemme.

[Steinar40]

Dere er jo ikke begge enige hvis hun velger ut en kjole du ikke liker. Situasjonen vi snakket om var hvor hun fant en kjole du syntes var for utringet. Du sa da at du ville sagt at "Du skal ikke gå med den kjolen!". Jeg lurer på hva dette har med felles grenser og samarbeid å gjøre?

Nei, da er vi altså utenfor felles grenser. Da må det samarbeide til. Heri ligger vel nettopp mange av parforholdets utfordringer. Når man ikke er enige.

[Steinar40]

Og der tråkket du til med begge bena igjen.

Du skal ikke bestemme - om hun gjør som du vil... men gjør hun ikke det - så skal du likevel bestemme.

Og du mener da altså at jeg bare skal la henne gå som hun vil, og ikke si et ord, selv om jeg syns hun går kledd som ei h***?

[Tabris]

Nei, da er vi altså utenfor felles grenser. Da må det samarbeide til. Heri ligger vel nettopp mange av parforholdets utfordringer. Når man ikke er enige.

Men hvordan mener du at det er samarbeid hvis du mener du kan kommandere henne til ikke gå med kjolen? Er det hva du kaller samarbeid?

Steinar: Det er forskjell på å "ikke si et ord" og å kommandere noen. Ser du virkelig ikke det, eller kverulerer du bare?

Endret 23. oktober 2009 av Tabris

[LilleBille]

Nei, da er vi altså utenfor felles grenser. Da må det samarbeide til. Heri ligger vel nettopp mange av parforholdets utfordringer. Når man ikke er enige.

Og hvis dere ikke blir enige, og klarer å finne et kompromiss - er det da alltid din vilje som skal gjelde?

[Steinar40]

Men hvordan mener du at det er samarbeid hvis du mener du kan kommandere henne til ikke gå med kjolen? Er det hva du kaller samarbeid?

Steinar: Det er forskjell på å "ikke si et ord" og å kommandere noen. Ser du virkelig ikke det, eller kverulerer du bare?

Ja, men er det bedre at jeg går rundt på festen og er sur hele tiden da?

[LilleBille]

Og du mener da altså at jeg bare skal la henne gå som hun vil, og ikke si et ord, selv om jeg syns hun går kledd som ei h***?

Ja.

Selv om jeg er rimelig sikker på at de aller ferreste ville velge å gå i noe som kjæresten gjør et kjempenummer ut av at ser ut som et horeantrekk - så er det hennes valg.

[Steinar40]

Og hvis dere ikke blir enige, og klarer å finne et kompromiss - er det da alltid din vilje som skal gjelde?

Det kommer jo an på hva det er og hvor viktig det er.

[LilleBille]

Ja, men er det bedre at jeg går rundt på festen og er sur hele tiden da?

Det at du velger å gå rundt å være sur fordi du ikke får bestemme alt over kjæresten er ditt problem.

Det blir kanskje resten av selskapets hodepine også - men det er du som velger å ødelegge festen for deg selv og de andre.