Kvinne og mann - bare kompiser

[Steinar40]

Å holde kjæresten borte fra venner av motsatt kjønn eller minne dem på at de ikke må være utro er ikke sunt i det hele tatt.

Ja, det som er sunt her er at kjæresten skjønner såpass selv og oppfører seg deretter. Dermed slipper jeg å si noe. Var det mindre pysete sagt?

Endret 20. oktober 2009 av Steinar40

[Anaconda]

Man blir alltid litt klokere av å diskutere med andre - på den ene eller den andre måten.

Og forhåpentligvis gjelder ikke det bare for meg

Nei, det gjelder seff ikke bare deg, men det er jo mest "din" tråd dette, føler jeg

Men du må ikke blir enda mer rigid av å lese alt her da..man kan jo bli småsprø og over-fokusert av å henge seg for mye opp i det også :gjeiper:

[Steinar40]

Nei, det gjelder seff ikke bare deg, men det er jo mest "din" tråd dette, føler jeg

Men du må ikke blir enda mer rigid av å lese alt her da..man kan jo bli småsprø og over-fokusert av å henge seg for mye opp i det også :gjeiper:

Dette er vel nesten mer som en slags terapi for meg faktisk.

[Anaconda]

Ja, det som er fornuftig her er at kjæresten skjønner såpass selv og oppfører seg deretter. Dermed slipper jeg å si noe. Var det mindre pysete sagt?

...men disse klare retningslinjene (reglene) som du tidligere har snakket om da, når skal de bli satt til livs? Da har du jo allerede sagt noe, mener jeg. Eller mener du bare at "retningslinjene" skal komme frem dersom du aner "ugler i mosen" i forholdet? eller skal de presenteres på første date og aldri igjen?

Endret 20. oktober 2009 av annipanni

[Steinar40]

...men disse klare retningslinjene (reglene) som du tidligere har snakket om da, når skal de bli satt til livs? Da har du jo allerede sagt noe, mener jeg. Eller mener du bare at "retningslinjene" skal komme frem dersom du aner "ugler i mosen" i forholdet? eller skal de presenteres på første date og aldri igjen?

Selvfølgelig prater man ikke om slikt på første date - herlighet hehe

Derimot når det begynner å bli litt seriøst så kan man godt prate innimellom om hvordan man ser på ulike livssituasjoner. Da finner man samtidig ut om man er kompatible eller ikke.

Og er det virkelig "ugler i mosen" i et parforhold, så sier det seg jo selv at de kommer på banen umiddelbart.

[Gjest Gjest_kvinne_*]

Noterer meg at det flere ganger har kommet forslag om at du bør se en psykolog, steinar, og kanskje du bør ta det på alvor.

Måten du utrykker deg på, ikke klarer å sette deg inn i andres syn eller følelser, alt er svart eller hvitt, du er den eneste som har rett, regler du trenger, problemer du ser i forkant og mye annet, er alle svært i tråd med syndromer og personlighetsforstyrrelser.

Noe å tenke PÅ?

[Anaconda]

Selvfølgelig prater man ikke om slikt på første date - herlighet hehe

Derimot når det begynner å bli litt seriøst så kan man godt prate innimellom om hvordan man ser på ulike livssituasjoner. Da finner man samtidig ut om man er kompatible eller ikke.

Og er det virkelig "ugler i mosen" i et parforhold, så sier det seg jo selv at de kommer på banen umiddelbart.

Nei da, jeg skjønte det angående første daten

Enig i det du skriver i andre avsnitt Lover godt!

Angående 3. avsnitt: Må jeg presentere slike regler for at kjæresten min skal oppføre seg så er han ingenting å samle på! Jeg oppfordrer til å ikke fortsette og slite og streve og bruke energi på å tenke ut nye regler og løsninger for å forhindre at den andre ikke skal fortsette med å oppføre seg dårlig. Skjønner?

Dette vil nok virke ødeleggende for senere i forhold til tilliten til andre mennesker generelt...og jo lengre man "kjemper" i et forhold, for så å mislykkes (=brudd) jo mer ødeleggende er det.

Jeg vil ellers tørre å påstå at det er ytterst få som oppfører seg "usømmelig" fordi de ikke vet bedre, altså så skal det ikke være nødvendig å forsøke å indoktrinere hvordan oppføre seg.

(Det er et unntak her; jeg mener faktisk at det er et ganske stort sprik i forhold til om man har barn sammen eller ikke, faktisk. Jeg mener at barn har best av å bo sammen med sine foreldre, sammen, og at man strekker seg litt lengre for å forsøke å reparere forholdet i en slik sammenheng)

Endret 20. oktober 2009 av annipanni

[Steinar40]

Noterer meg at det flere ganger har kommet forslag om at du bør se en psykolog, steinar, og kanskje du bør ta det på alvor.

Måten du utrykker deg på, ikke klarer å sette deg inn i andres syn eller følelser, alt er svart eller hvitt, du er den eneste som har rett, regler du trenger, problemer du ser i forkant og mye annet, er alle svært i tråd med syndromer og personlighetsforstyrrelser.

Noe å tenke PÅ?

Er du psykolog eller?

Jeg har ingen problemer med å sette meg inn i andres syn eller følelser. Men det betyr ikke nødvendigvis at jeg må være enig.

Jeg har mitt syn og andre har sitt syn. Hva som er "rett" vil være individuelt og kan diskuteres.

Dessuten er dette en diskusjon der det meste må bli svart eller hvitt på generell basis.

For meg er dette en diskusjon med en del interessante meningsutvekslinger.

Endret 20. oktober 2009 av Steinar40

[Steinar40]

Angående 3. avsnitt: Må jeg presentere slike regler for at kjæresten min skal oppføre seg så er han ingenting å samle på! Jeg oppfordrer til å ikke fortsette og slite og streve og bruke energi på å tenke ut nye regler og løsninger for å forhindre at den andre ikke skal fortsette med å oppføre seg dårlig. Skjønner?

Dette vil nok virke ødeleggende for senere i forhold til tilliten til andre mennesker generelt...og jo lengre man "kjemper" i et forhold, for så å mislykkes (=brudd) jo mer ødeleggende er det.

Jeg var egentlig inne på det samme i noen tidligere innlegg i dag. Kan bare si meg helt enig - dessverre.

(Det er et unntak her; jeg mener faktisk at det er et ganske stort sprik i forhold til om man har barn sammen eller ikke, faktisk. Jeg mener at barn har best av å bo sammen med sine foreldre, sammen, og at man strekker seg litt lengre for å forsøke å reparere forholdet i en slik sammenheng)

Forsåvidt. Men det er en balansegang her også. Det vil være bedre for et barn at foreldrene skiller lag hvis de ikke klarer å samarbeide og oppføre seg.

[Anaconda]

Noterer meg at det flere ganger har kommet forslag om at du bør se en psykolog, steinar, og kanskje du bør ta det på alvor.

Måten du utrykker deg på, ikke klarer å sette deg inn i andres syn eller følelser, alt er svart eller hvitt, du er den eneste som har rett, regler du trenger, problemer du ser i forkant og mye annet, er alle svært i tråd med syndromer og personlighetsforstyrrelser.

Noe å tenke PÅ?

Du er en av de som får folk til å avstå fra å oppsøke psykolog, nettopp fordi du snakker om personlighetsforstyrrelser og syndrom; som om dette er synonymt med å be om å få hjelp til å håndtere problemer.

Man trenger ikke å ha verken personlighetsforstyrrelser eller noe som helst syndrom for å ha svart-hvitt-tenkning.

(Kjenner at jeg ble provosert nå)

Det er helt normalt å behøve hjelp fra andre mennesker i perioder av livet, enten på den ene eller den andre måten. Det er blant annet lettere for utenforstående å se et problem og være i stend til å finne løsninger, og selvfølgelig vil en psykolog kunne være mer kyndig til dette grunnet hans/hennes objektive ståsted samt kunnskap innenfor feltet.

[Anaconda]

Jeg var egentlig inne på det samme i noen tidligere innlegg i dag. Kan bare si meg helt enig - dessverre.

Forsåvidt. Men det er en balansegang her også. Det vil være bedre for et barn at foreldrene skiller lag hvis de ikke klarer å samarbeide og oppføre seg.

Selvfølgelig!

Endret 20. oktober 2009 av annipanni

[Anaconda]

Jeg var egentlig inne på det samme i noen tidligere innlegg i dag. Kan bare si meg helt enig - dessverre.

Forsåvidt. Men det er en balansegang her også. Det vil være bedre for et barn at foreldrene skiller lag hvis de ikke klarer å samarbeide og oppføre seg.

men i innlegg 4141 hevder du jo at det beste er om man slipper å ha slike regler. Kan ikke de bare være gjeldende da, og hvis partner oppfører seg helt på jordet, sett ut i fra en "a4-atferd" så legger man inn årene og avslutter forholdet, før det går for langt?

(Jeg er da fullstendig klar over at det ikke er så enkelt som jeg fremstiller det her, men hvis man ser litt på de store linjene?)

Endret 20. oktober 2009 av annipanni

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Vel, Steinar utrykker seg både som han er forstyrret og har minst et syndrom.

Han har allerede sagt at han er ekspert på psykologi og ikke trenger hjelp, så jeg tror ikke du behøver bekymre deg for at han ikke går fordi at jeg nettdiagnostiserte ham en smule

[Gjest Gjest_angelina_*]

Ja, det som er sunt her er at kjæresten skjønner såpass selv og oppfører seg deretter. Dermed slipper jeg å si noe. Var det mindre pysete sagt?

Det er ikke sunt å droppe venner fordi man har kjæreste, og det er heller ikke en normal ting å forvente. Jeg håper for din egen del at du snart begynner å skjønne det.

[Guriane]

Det er ikke sunt å droppe venner fordi man har kjæreste, og det er heller ikke en normal ting å forvente. Jeg håper for din egen del at du snart begynner å skjønne det.

Jeg tror sjansen for at Steinar kommer til å skjønne det er så stor: .

Endret 20. oktober 2009 av Guriane

[Steinar40]

men i innlegg 4141 hevder du jo at det beste er om man slipper å ha slike regler. Kan ikke de bare være gjeldende da, og hvis partner oppfører seg helt på jordet, sett ut i fra en "a4-atferd" så legger man inn årene og avslutter forholdet, før det går for langt?

(Jeg er da fullstendig klar over at det ikke er så enkelt som jeg fremstiller det her, men hvis man ser litt på de store linjene?)

Absolutt. Det eneste rette er å avslutte et forhold som ikke medfører seg noe positivt, eller som er mer negativt enn positivt. Men som du også sier så viser det seg å være vanskeligere enn som så i praksis.

[Ella_Grey]

Jeg har vært med fra side fem

Men jeg trøster meg med at det ofte går en fem sider uten at jeg er innom. OFTE sier jeg!!!

Jeg klllllaaaaaareeeer ikke

Ikke før den slutter å være på toppen av alle lister...

Jeg kom ikke inn før på side 11 jeg

Selv om det er vanskelig å la vær å svare så får du ta det som en øvelse i å sitte på hendene ... for selv om Steinar skal ha det at han er standhaftig - så er det grenser for hvor fruktbart det er å stange hodet i veggen hele tiden - og nå er det over 4000 innlegg i tråden - uten at det har noe har gått nevneverdig inn.

Kan man hente frem statistikk om emner?? Så lærte jeg noe i dag også

Er ikke så flink til å sitte på hendene, bør muligens øve litt....

Kanskje mer enn - men må vel se positivt på det...

Du har blitt avhengig - skummelt

Starte nedtrapping, kanskje

[Ella_Grey]

Jo, man observerer den andres oppførsel.

F.eks om det er en sammenheng mellom det som blir sagt og det som blir gjort. Er det ikke det, så er det grunn til bekymring.

JEg obseverer også andres oppførsel, men jeg gjør det nærmest ubevisst.

Men hvis du aktivt ser etter negative tegn, så tror jeg garantert du finner dem.

Og du skal ikke se bort fra at du "frastøter" deg mennesker i din søken etter noe galt...

Endret 20. oktober 2009 av Ella_Grey

[Steinar40]

Vel, Steinar utrykker seg både som han er forstyrret og har minst et syndrom.

Han har allerede sagt at han er ekspert på psykologi og ikke trenger hjelp, så jeg tror ikke du behøver bekymre deg for at han ikke går fordi at jeg nettdiagnostiserte ham en smule

Hvordan kan du innbille deg at du kan stille en "nettdiagnose" på et menneske du aldri har sett, møtt eller pratet med? Og du er åpenbart ingen psykolog heller.

[Steinar40]

Det er ikke sunt å droppe venner fordi man har kjæreste, og det er heller ikke en normal ting å forvente. Jeg håper for din egen del at du snart begynner å skjønne det.

Man dropper selvfølgelig ikke venner uten god grunn.

Derimot er det sikkert sannsynlig at omgang- og væremåte overfor venner må endre seg.