Kvinne og mann - bare kompiser

[Gjest Purple Haze]

Nei, i våre dager overlever vanligvis ikke slike "døde" parforhold fordi mange (som regel kvinner) er "kravstore" og har de økonomiske mulighetene til å finne på noe annet. Derimot hadde man ikke disse mulighetene før.

Men det er ganske så normalt/vanlig at parforhold blir "døde" ettersom årene går.

Jeg er enig i at man må være forelsket i, eller i hvert fall ha sterke følelser/motivasjon for, den man skal gå inn i et seriøst parforhold med. Men i tillegg så må altså de praktiske forholdene være de rette også.

Et forhold trenger slett ikke bli "dødt". Man må jobbe med det for å holde liv i gnisten.

Og jeg skjønner ikke hva som er kravstort ved å ønske at parforholdet skal inneholde mer enn et "bror-søster" forhold gjør. Økonomi spiller absolutt minst rolle for meg, om jeg går i tanker om forholdet skal fortsette eller ikke.

Jeg har klart meg selv i mange år, og ønsker ikke en partner ut fra økonomiske eller praktiske hensyn. I det forholdet jeg er i nå, er det det følelsesmessige som er grunnen til at jeg ønsker å satse.

Lidenskap, fellesskap, vennskap, opplevelser, kjærlighet og sex. Stikkord for hva jeg setter høyest i et forhold.

[Steinar40]

For meg er ikke det akseptabelt.

Da har jeg valgt veldig klokt.

Da er det bedre å betale dyre utgifter alene, bo alene, og ha spenningen med flere partnere gjennom hele livet. Et dynamisk liv med trygghet med ulike partnere - alt til sin tid.

Den prisen vil jeg betale, for å bevare spenningen og for å bevare selvrespekten.

Skulle jeg leve i et "bror-søster" forhold som er praktisk, gir det meg ingen mening. jeg behøver ikke en å dele regninger med.

Venner og menneskelige relasjoner finnes overalt hvor man er i verden. Det blir et rikere liv, synes jeg.

Det er ingenting som tilsier at det må bli sånn. Det er helt opp til hvert enkelt par.

Fordelen med et "bror-søster" forhold er imidlertid sikkerheten det gir og de praktiske fordelene - f.eks når man blir syk.

Og jo eldre man blir desto vanskeligere kommer det til å bli å finne noen attraktiv ny serie-partner. Det sier seg selv.

[Gjest Gjest]

Har hatt et par mannlige venner som jeg har kunnet sove i samme seng som. Allikevel er jeg ikke mer blåøyd enn at jeg VET at de ikke hadde sagt nei til sex...

[Steinar40]

Et forhold trenger slett ikke bli "dødt". Man må jobbe med det for å holde liv i gnisten.

Og jeg skjønner ikke hva som er kravstort ved å ønske at parforholdet skal inneholde mer enn et "bror-søster" forhold gjør. Økonomi spiller absolutt minst rolle for meg, om jeg går i tanker om forholdet skal fortsette eller ikke.

Jeg har klart meg selv i mange år, og ønsker ikke en partner ut fra økonomiske eller praktiske hensyn. I det forholdet jeg er i nå, er det det følelsesmessige som er grunnen til at jeg ønsker å satse.

Lidenskap, fellesskap, vennskap, opplevelser, kjærlighet og sex. Stikkord for hva jeg setter høyest i et forhold.

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er kravstort - selv om enkelte også er helt urealistisk kravstore.

Det du også må tenke på er at ikke alle har like god økonomi i dag heller. Og da blir det litt verre å flytte. Og ikke minst kommer selvfølgelig mindreårige felles barn med i bildet.

[Steinar40]

Har hatt et par mannlige venner som jeg har kunnet sove i samme seng som. Allikevel er jeg ikke mer blåøyd enn at jeg VET at de ikke hadde sagt nei til sex...

Vanskelig å kalle deg noe bedre enn blåøyd når du da allikevel sover i samme seng.

[Gjest Gjest]

Vanskelig å kalle deg noe bedre enn blåøyd når du da allikevel sover i samme seng.

Javel? At noen har lyst på meg kan ikke jeg rå for? Skal jeg gjemme meg hver gang jeg treffer på et hannkjønn i tilfelle han har lyst på sex?

Nå er det ikke slik at jeg mistenker guttevennene mine i å ligge våkne og stirre i taket fordi de tenker på meg på en seksuell måte, men at de nok hadde sagt ja dersom jeg hadde kastet meg over dem. Nå har dette aldri vært noe tema, så derfor har det også gått veldig greit.

Min konklusjon er at det veldig fint går an at jenter og gutter er venner, men at gutten (antakeligvis) ikke hadde fornektet seg dersom dama hadde tatt initiativ.

[Steinar40]

Javel? At noen har lyst på meg kan ikke jeg rå for? Skal jeg gjemme meg hver gang jeg treffer på et hannkjønn i tilfelle han har lyst på sex?

Nå er det ikke slik at jeg mistenker guttevennene mine i å ligge våkne og stirre i taket fordi de tenker på meg på en seksuell måte, men at de nok hadde sagt ja dersom jeg hadde kastet meg over dem. Nå har dette aldri vært noe tema, så derfor har det også gått veldig greit.

Min konklusjon er at det veldig fint går an at jenter og gutter er venner, men at gutten (antakeligvis) ikke hadde fornektet seg dersom dama hadde tatt initiativ.

Jeg syns uansett at det å sove i samme seng er direkte blåøyd - og det er da meget pent sagt.

[Gjest Gjest]

Jeg syns uansett at det å sove i samme seng er direkte blåøyd - og det er da meget pent sagt.

Det sier jo litt om hvor mye jeg hadde stolt på DEG (i en heis som stoppet f.eks. - sammen med - Gud forby; en KVINNE!!!) Du peiser vel over det meste du kommer over.

[Steinar40]

Det sier jo litt om hvor mye jeg hadde stolt på DEG (i en heis som stoppet f.eks. - sammen med - Gud forby; en KVINNE!!!) Du peiser vel over det meste du kommer over.

Det er faktisk litt forskjell på å sove i samme seng med ei dame jeg kjenner godt, og det å være i en heis sammen med ei dame jeg ikke kjenner.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk litt forskjell på å sove i samme seng med ei dame jeg kjenner godt, og det å være i en heis sammen med ei dame jeg ikke kjenner.

Men hva er problemet dersom du ligger i samme seng med ei dame du kjenner godt som du vet IKKE kommer til å prøve seg? Klarer du ikke si god natt uten å tenke på sex?? Er du en potensiell voldtektsforbryter? Er det absolutt INGEN damer du klarer å legge bort disse tankene med?

[Gjest gjestdeluxe]

Fordelen med et "bror-søster" forhold er imidlertid sikkerheten det gir og de praktiske fordelene - f.eks når man blir syk.

Og jo eldre man blir desto vanskeligere kommer det til å bli å finne noen attraktiv ny serie-partner. Det sier seg selv.

Nja, jeg ser ikke de samme "problemene" som du nevner her. Tvert i mot ser jeg at det ikke er mer vanskelig å finne seg likesinnede som gammel enn om man er studentung.

Det er fordi det alltid vil finnes grupper av mennesker, uansett alder, som er i en livssituasjon der de er blitt enker/enkemenn/skilt/valgfri single. I dette segmentet igjen vil man måtte luke bort en andel som befinner seg i kategorien "broket forsamling", dvs. de som bærer preg av situasjonen de er i, som ikke har tålt det så bra (svake, redde for å takle livet alene, osv.)

Disse styrer man unna, og tilbake har du de ressurssterke som er single. De som tar utgangspunkt i å takle alt alene, og som ser på partner(e) og venner som bonus - men ikke en å overlate tenkingen til. Disse finner man overalt, men mest i større byer.

Folk blir sære med årene også. Drar du innom et eldresenter ser du mye rart. Og snakker du med skilte menn i 40-års alderen eller eldre, finner du også mye rart: de har blitt svekket og mange av de har blitt helt livsfjerne. Da hjelper det ikke at de er kjekke og single, om de har fått en gi opp-holdning til tilværelsen. Peppen har forsvunnet ut av de.

Man sitter igjen ene og alene med seg selv uansett hvor man er og hva man gjør. Og de som innser det, vekker interesse.

[Steinar40]

Men hva er problemet dersom du ligger i samme seng med ei dame du kjenner godt som du vet IKKE kommer til å prøve seg? Klarer du ikke si god natt uten å tenke på sex?? Er du en potensiell voldtektsforbryter? Er det absolutt INGEN damer du klarer å legge bort disse tankene med?

Voldtektsforbryter? :klø: Herregud!

Det finnes ingen fornuft i å sove i sammen med noen av det annet kjønn som voksen.

Og jeg har INGEN lyst til å sove i sammen med ei dame som jeg ikke har lyst på, nei.

[Steinar40]

Nja, jeg ser ikke de samme "problemene" som du nevner her. Tvert i mot ser jeg at det ikke er mer vanskelig å finne seg likesinnede som gammel enn om man er studentung.

Det er fordi det alltid vil finnes grupper av mennesker, uansett alder, som er i en livssituasjon der de er blitt enker/enkemenn/skilt/valgfri single. I dette segmentet igjen vil man måtte luke bort en andel som befinner seg i kategorien "broket forsamling", dvs. de som bærer preg av situasjonen de er i, som ikke har tålt det så bra (svake, redde for å takle livet alene, osv.)

Disse styrer man unna, og tilbake har du de ressurssterke som er single. De som tar utgangspunkt i å takle alt alene, og som ser på partner(e) og venner som bonus - men ikke en å overlate tenkingen til. Disse finner man overalt, men mest i større byer.

Folk blir sære med årene også. Drar du innom et eldresenter ser du mye rart. Og snakker du med skilte menn i 40-års alderen eller eldre, finner du også mye rart: de har blitt svekket og mange av de har blitt helt livsfjerne. Da hjelper det ikke at de er kjekke og single, om de har fått en gi opp-holdning til tilværelsen. Peppen har forsvunnet ut av de.

Man sitter igjen ene og alene med seg selv uansett hvor man er og hva man gjør. Og de som innser det, vekker interesse.

Gi-opp holdning vet jeg ikke om er helt korrekt observert da men.

Men alle mennesker med mer enn 3 hjerneceller, forstår mer av livet når man passerer 40. Dvs at man ser hvordan og hva livet egentlig er.

[Gjest gjestdeluxe]

Gi-opp holdning vet jeg ikke om er helt korrekt observert da men.

Men alle mennesker med mer enn 3 hjerneceller, forstår mer av livet når man passerer 40. Dvs at man ser hvordan og hva livet egentlig er.

Det jeg observerer blant menn jeg treffer på over 40 som er blitt skilt er:

- Rastløshet

- Noen av de har blitt livsfjerne og noe apatiske: de utfører jobb, trening og annet som roboter

- Sårbarhet

- Ikke helt tilstede

- De vil et annet sted, gjerne vekk

Felles for disse mennene er at de vil raskt engasjere seg i et nytt prosjekt: ny kvinne og få familie nr. 2, jobbe i utlandet, etc.

De reflekterer nok privat, men de fremstår som rastløse og urolige.

Det er mitt inntrykk.

Når du sier "ser hvordan og hva livet egentlig er", mener du at det finnes ett svar på det, et felles svar som alle kommer frem til når de når en viss alder?

Jeg tror nok svaret på det spørsmålet varierer veldig etter hvem du spør.

[Steinar40]

Det jeg observerer blant menn jeg treffer på over 40 som er blitt skilt er:

- Rastløshet

- Noen av de har blitt livsfjerne og noe apatiske: de utfører jobb, trening og annet som roboter

- Sårbarhet

- Ikke helt tilstede

- De vil et annet sted, gjerne vekk

Felles for disse mennene er at de vil raskt engasjere seg i et nytt prosjekt: ny kvinne og få familie nr. 2, jobbe i utlandet, etc.

De reflekterer nok privat, men de fremstår som rastløse og urolige.

Det er mitt inntrykk.

Ja, og hva er overraskende med det? Alle vil gjerne gjøre noe i livet som føles meningsfylt. Oppgavene de hadde er mer eller mindre avsluttet i og med samlivsbruddet. Dermed må man ha et nytt "prosjekt" for at livet skal føles meningsfylt.

Når du sier "ser hvordan og hva livet egentlig er", mener du at det finnes ett svar på det, et felles svar som alle kommer frem til når de når en viss alder?

Jeg tror nok svaret på det spørsmålet varierer veldig etter hvem du spør.

Det som varierer mest er hvor mye folk tenker selv eller ikke.

Men det de fleste oppgående mennesker over 40 har funnet ut er at livet ikke bare er fest og moro. Og ikke minst at livet er endelig.

[Ella_Grey]

Ja, forelskelsen er en sterk motivasjon, og det er jo da poenget med den også. Problemet med forelskelsen er at den ikke gir noen garanti for at man passer i sammen i hverdagen. Derfor er det "livsfarlig" å bare basere seg på den.

Ja, det er dumt å bare basere seg på lidenskap og forelskelse, det er ikke sikkert det fungerer uansett hvor forelsket man måtte være.

Ja, men vennskap er også en viktig forutsetning. Egentlig tror jeg at innstillingen har størst betydning. Liker man noen "godt nok", og forutsetningene er de rette ellers, og begge har den rette innstillingen, så tror jeg man kommer veldig langt ...

Nja, tror det må være en grunnleggende kjemi der. Vet ikke om den er innbakt i "godt nok". Men "godt nok" høres litt ut som i samme gate som "ta til takke med"

Ja, man trenger flere venner enn partneren. Men her kommer vi egentlig tilbake til trådens utgangspunkt - nemlig at det vil være viktigere for deg da å ha venninner som du kan prate jente/kvinne interesser med. Saker og ting som du ville ha pratet med en mannlig kompis om, er det i et parforhold naturlig at du da i stedet prater med meg om

Men sett at min store lidenskap var skyting med revolver (det er ikke det ), da måtte jeg nesten ha snakket med mannlige kompiser om hobbyen min. Forutsetter at du ikke var interessert i det samme.

Ja, jeg liker faktisk å gi dama gaver og se at hun blir glad Men dessverre er dette en fin balansegang, ettersom jeg har opplevd at det å få gaver og shoppe for andres penger fort kan bli en stygg egoistisk uvane.

Det er klart hvis gaver blir noe som er forventet, så er det jo ikke like gøy. Hverken å gi eller å få, for overraskelsen blir borte. Og det er vel ikke mange som slenger rundt seg med presanger i hytt og pine. Men en liten oppmerksomhet, som å kjøpe favorittsjokoladen eller en blomst eller noe annet man vet partneren setter pris på er veldig koselig. Spesielt når begge to gjør det Jeg liker forresten best å shoppe for egne penger.

[Gjest Purple Haze]

Det er ingenting som tilsier at det må bli sånn. Det er helt opp til hvert enkelt par.

Fordelen med et "bror-søster" forhold er imidlertid sikkerheten det gir og de praktiske fordelene - f.eks når man blir syk.

Og jo eldre man blir desto vanskeligere kommer det til å bli å finne noen attraktiv ny serie-partner. Det sier seg selv.

En kan da ikke tenke på at kanskje en en dag blir syk, og da er det mest praktisk med et platonisk forhold. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan tankegangen din fungerer i forhold til parforhold.

For å ta et eksempel. Min far ble enkemann i en alder av 62 år, og han har faktisk hatt to kjærester på de 15 årene etter at mamma døde.

Og mange av vennene hans i samme situasjon har også ny partner. Kjæreligheten spør nemlig ikke etter alder (heldigvis).

[Steinar40]

Nja, tror det må være en grunnleggende kjemi der. Vet ikke om den er innbakt i "godt nok". Men "godt nok" høres litt ut som i samme gate som "ta til takke med"

Min definisjon av "godt nok" er ikke det samme som "ta til takke med".

Godt nok betyr det ordene sier - altså at helheten er lovende

Men sett at min store lidenskap var skyting med revolver (det er ikke det ), da måtte jeg nesten ha snakket med mannlige kompiser om hobbyen min. Forutsetter at du ikke var interessert i det samme.

Nei, min interesse er nok ikke skyting med revolver, selv om jeg faktisk har skutt med både pistol og hagle noen ganger for mange år siden. Dessuten AG3 i militæret selvfølgelig

Det er klart hvis gaver blir noe som er forventet, så er det jo ikke like gøy. Hverken å gi eller å få, for overraskelsen blir borte. Og det er vel ikke mange som slenger rundt seg med presanger i hytt og pine. Men en liten oppmerksomhet, som å kjøpe favorittsjokoladen eller en blomst eller noe annet man vet partneren setter pris på er veldig koselig. Spesielt når begge to gjør det Jeg liker forresten best å shoppe for egne penger.

Enkelte syns ikke overraskelsen er hovedpoenget - poenget er der bare å få noe mer materielt gratis tydeligvis.

Igjen så er det gjensidighet - eller mangel på gjensidighet - som betyr det meste. Skal man kunne gi så må man også få noe igjen. Ellers blir det helt feil i lengden.

Endret 18. oktober 2009 av Steinar40

[Steinar40]

En kan da ikke tenke på at kanskje en en dag blir syk, og da er det mest praktisk med et platonisk forhold. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan tankegangen din fungerer i forhold til parforhold.

For å ta et eksempel. Min far ble enkemann i en alder av 62 år, og han har faktisk hatt to kjærester på de 15 årene etter at mamma døde.

Og mange av vennene hans i samme situasjon har også ny partner. Kjæreligheten spør nemlig ikke etter alder (heldigvis).

For det første, bare så det ikke skal bli noen misforståelse, så er altså heller ikke jeg interessert i noe platonisk parforhold. Ser egentlig ingen verdi i det for meg.

Men du må huske på at det er en stor forskjell når partner "går bort" og det å bli langvarig syk. I det senere tilfellet har man stor nytte av en bra partner som stiller opp - uansett.

Endret 18. oktober 2009 av Steinar40

[Ella_Grey]

Min definisjon av "godt nok" er ikke det samme som "ta til takke med".

Godt nok betyr det ordene sier - altså at helheten er lovende

"Helheten er lovende" høres mye bedre ut enn "godt nok"

Nei, min interesse er nok ikke skyting med revolver, selv om jeg faktisk har skutt med både pistol og hagle noen ganger for mange år siden. Dessuten AG3 i militæret selvfølgelig

Sååå, da hadde du hatt forståelse for at jeg måtte tilbringe tid sammen med mannlige kompiser for å få utøvd hobbien min :gjeiper:

Enkelte syns ikke overraskelsen er hovedpoenget - poenget er der bare å få noe mer materielt gratis tydeligvis.

Igjen så er det gjensidighet - eller mangel på gjensidighet - som betyr det meste. Skal man kunne gi så må man også få noe igjen. Ellers blir det helt feil i lengden.

Ja, enig med deg.

Men overdrevet behov for å få ting bør jo være en varsel-lampe, bare et tips