Kvinne og mann - bare kompiser

[Steinar40]

jeg synes forelskelse helt klart er det ideelle. jeg har tidligere vært sammen med en nettopp av disse praktiske grunnene du snakker om og jeg var slett ikke lykkelig

Det skal selvfølgelig ikke bare være praktiske grunner.

Har du ingen sterkere følelser så fungerer det sikkert ikke.

[Steinar40]

jeg synes ikke at kjæresten skal være den eneste bestevennen fordi det er ting man faktisk vil snakke med andre om enn kjæresten. for eksempel om råd om hvordan man skal kommunisere med kjæresten om forholdet ikke er helt bra. da er det faktisk lettere å snakke med fo eksempel en venninne først

Jeg forstår forsåvidt hva du mener, men det vil aldri løse problemet at du prater med ei venninne.

Eneste måte å løse et problem som du har med kjæresten din på, er ved å prate med kjæresten.

Veldig mange har problemer med nettopp denne par-kommunikasjonen.

[Gjest Bianca26]

Jeg forstår forsåvidt hva du mener, men det vil aldri løse problemet at du prater med ei venninne.

Eneste måte å løse et problem som du har med kjæresten din på, er ved å prate med kjæresten.

Veldig mange har problemer med nettopp denne par-kommunikasjonen.

ja sånne råd som du kommer med nå akkurat sånne er det jeg mener en venninne kan si til meg eller omvendt. gutter etter min erfaring er svært vanskelig å snakke med når det kommer til sånne ting. enten så skifter de tema, går eller spøker det bort, så derfor mener jeg at det er greit å ha en venn man kan be om råd når slike ting er vanskelig. kanskje etter noen gode råd blir det lettere å kommunisere med partneren

[Steinar40]

ja sånne råd som du kommer med nå akkurat sånne er det jeg mener en venninne kan si til meg eller omvendt. gutter etter min erfaring er svært vanskelig å snakke med når det kommer til sånne ting. enten så skifter de tema, går eller spøker det bort, så derfor mener jeg at det er greit å ha en venn man kan be om råd når slike ting er vanskelig. kanskje etter noen gode råd blir det lettere å kommunisere med partneren

Ja, men hvis han skifter tema, går eller spøker det bort, så er det et alvorlig problem fordi da fungerer ikke kommunikasjonen. Ikke lett for noen andre å gjøre noe med det dessverre.

[Ella_Grey]

Klarer man ikke å tilpasse seg hverandre i hverdagen så kommer det i hvert fall aldri til å fungere - samme hvor forelsket man var. Det er sikkert.

Det stemmer nok. Men hvis man er forelsket er motivasjonen større for å tilpasse seg den andre parten. Og man er mer villig til å ofre seg for den andre parten. Selvfølgelig vil forelskesesrusen minke etter hvert, men da går det forhåpentligvis over i noe dypere...

Motivasjonen kan jo nettopp være å se at man passer godt i sammen. Men selvfølgelig må man jo like personen ellers også.

Hvis man liker hverandre og man ser at man passer sammen, så er det jo klart at det er en motivasjon for å prøve.

Men man bør jo like hverandre mer enn som en venn...

[Ella_Grey]

Når det gjelder det å ha venner, så tror jeg også at man trenger flere enn bare partneren. Det er bra å høre flere meninger om saker, sånn at man ikke ser seg blind på ting.

Det er nok heller ikke alt jeg er interessert i som en mann ville syns det var gøy å snakke om

Og det er klart at det blir mindre tid til venner når man er i et forhold, men jeg tror de fleste trenger, iallefall litt, stimuli uten i fra.

Jeg liker veldig godt å gi dama gaver hehe

wwwiiiiiiiiiiiiiiiii

[Steinar40]

Det stemmer nok. Men hvis man er forelsket er motivasjonen større for å tilpasse seg den andre parten. Og man er mer villig til å ofre seg for den andre parten. Selvfølgelig vil forelskesesrusen minke etter hvert, men da går det forhåpentligvis over i noe dypere...

Ja, forelskelsen er en sterk motivasjon, og det er jo da poenget med den også. Problemet med forelskelsen er at den ikke gir noen garanti for at man passer i sammen i hverdagen. Derfor er det "livsfarlig" å bare basere seg på den.

Hvis man liker hverandre og man ser at man passer sammen, så er det jo klart at det er en motivasjon for å prøve.

Men man bør jo like hverandre mer enn som en venn...

Ja, men vennskap er også en viktig forutsetning. Egentlig tror jeg at innstillingen har størst betydning. Liker man noen "godt nok", og forutsetningene er de rette ellers, og begge har den rette innstillingen, så tror jeg man kommer veldig langt ...

[Steinar40]

Når det gjelder det å ha venner, så tror jeg også at man trenger flere enn bare partneren. Det er bra å høre flere meninger om saker, sånn at man ikke ser seg blind på ting.

Det er nok heller ikke alt jeg er interessert i som en mann ville syns det var gøy å snakke om

Og det er klart at det blir mindre tid til venner når man er i et forhold, men jeg tror de fleste trenger, iallefall litt, stimuli uten i fra.

Ja, man trenger flere venner enn partneren. Men her kommer vi egentlig tilbake til trådens utgangspunkt - nemlig at det vil være viktigere for deg da å ha venninner som du kan prate jente/kvinne interesser med. Saker og ting som du ville ha pratet med en mannlig kompis om, er det i et parforhold naturlig at du da i stedet prater med meg om

wwwiiiiiiiiiiiiiiiii

Ja, jeg liker faktisk å gi dama gaver og se at hun blir glad Men dessverre er dette en fin balansegang, ettersom jeg har opplevd at det å få gaver og shoppe for andres penger fort kan bli en stygg egoistisk uvane.

[Gjest Bianca26]

Ja, men hvis han skifter tema, går eller spøker det bort, så er det et alvorlig problem fordi da fungerer ikke kommunikasjonen. Ikke lett for noen andre å gjøre noe med det dessverre.

da er det han som har et problem ikke jeg

[Gjest Bianca26]

Det skal selvfølgelig ikke bare være praktiske grunner.

Har du ingen sterkere følelser så fungerer det sikkert ikke.

nå motsier du det du sa med at forelskelsen må komme etterpå

[Gjest Purple Haze]

Ønsker Steinar et fornuftsforhold? Er det det du prøver å si? I så fall spiller det vel ingen rolle om dama har mange mannlige venner, for forholdet deres er jo kun platonisk likevel.

(satt veldig på spissen ja)

Jeg er ikke snauere enn at jeg ønsker meg alt i forholdet til kjæresten min. Lidenskap, vennskap, tillit og kommunikasjon. Slik at vi begge kan ha venner av det motsatte kjønn. Men lidenskapen den har jeg kun sammen med han.

[Steinar40]

da er det han som har et problem ikke jeg

Ja, forsåvidt. Problemet er bare at i et parforhold så er det du som kommer til å få problemene av det og ikke han.

[Steinar40]

nå motsier du det du sa med at forelskelsen må komme etterpå

Det jeg mener er at du må ha noen sterkere følelser - motivasjon - for å prøve å få til et fornuftig parforhold.

[Gjest Gjest]

Det skal selvfølgelig ikke bare være praktiske grunner.

Har du ingen sterkere følelser så fungerer det sikkert ikke.

Storsinnet. "Bror og søster - hånd i hånd med felles økonomi, åh, så fint" fungerer sikkert for noen.

[Steinar40]

Ønsker Steinar et fornuftsforhold? Er det det du prøver å si? I så fall spiller det vel ingen rolle om dama har mange mannlige venner, for forholdet deres er jo kun platonisk likevel.

(satt veldig på spissen ja)

Jeg er ikke snauere enn at jeg ønsker meg alt i forholdet til kjæresten min. Lidenskap, vennskap, tillit og kommunikasjon. Slik at vi begge kan ha venner av det motsatte kjønn. Men lidenskapen den har jeg kun sammen med han.

Nei nei nei! Et platonisk forhold har ingen interesse. Akkurat som ei venninne ikke har noen interesse. Eller ei elskerinne.

[Steinar40]

Storsinnet. "Bror og søster - hånd i hånd med felles økonomi, åh, så fint" fungerer sikkert for noen.

Ja, mange parforhold blir slik med årene.

[Gjest Purple Haze]

Ja, mange parforhold blir slik med årene.

De parforholdene som blir slik, de overlever ikke. En kan ikke bygge et forhold utelukkende på fornuft, men heller ikke utelukkende på forelskelse. MEN en må være forelsket i den man går inn i et forhold til. Hvert fall så må jeg det, hvis ikke, er det uinteressant i utgangspunktet.

Et forhold tuftet kun på fornuft og praktiske hensyn blir bare stusselig.

[Steinar40]

De parforholdene som blir slik, de overlever ikke. En kan ikke bygge et forhold utelukkende på fornuft, men heller ikke utelukkende på forelskelse. MEN en må være forelsket i den man går inn i et forhold til. Hvert fall så må jeg det, hvis ikke, er det uinteressant i utgangspunktet.

Et forhold tuftet kun på fornuft og praktiske hensyn blir bare stusselig.

Nei, i våre dager overlever vanligvis ikke slike "døde" parforhold fordi mange (som regel kvinner) er "kravstore" og har de økonomiske mulighetene til å finne på noe annet. Derimot hadde man ikke disse mulighetene før.

Men det er ganske så normalt/vanlig at parforhold blir "døde" ettersom årene går.

Jeg er enig i at man må være forelsket i, eller i hvert fall ha sterke følelser/motivasjon for, den man skal gå inn i et seriøst parforhold med. Men i tillegg så må altså de praktiske forholdene være de rette også.

Endret 18. oktober 2009 av Steinar40

[Gjest Gjest]

da er det han som har et problem ikke jeg

Ja, men da får du et problem også: om du forsøker å ta opp ting med ham og han spøker det bort, hvordan vil du føle deg da?! Så hans problem blir da ditt.

[Gjest gjestdeluxe]

Ja, mange parforhold blir slik med årene.

For meg er ikke det akseptabelt.

Da har jeg valgt veldig klokt.

Da er det bedre å betale dyre utgifter alene, bo alene, og ha spenningen med flere partnere gjennom hele livet. Et dynamisk liv med trygghet med ulike partnere - alt til sin tid.

Den prisen vil jeg betale, for å bevare spenningen og for å bevare selvrespekten.

Skulle jeg leve i et "bror-søster" forhold som er praktisk, gir det meg ingen mening. jeg behøver ikke en å dele regninger med.

Venner og menneskelige relasjoner finnes overalt hvor man er i verden. Det blir et rikere liv, synes jeg.