Gjest KateW Skrevet 12. oktober 2009 #3581 Skrevet 12. oktober 2009 En relasjon uten tenning og sex er et vennskap, ikke et kjærlighets/partner-forhold. Sånn er det bare. Jeg har aldri sagt at ikke det er mange viktige ting i livet, men det som er verdt å bite seg merke i er at i et forhold hvor sexlivet fungerer, teller det 10% og der det ikke fungerer teller det 90%. Jeg vil gjerne ha en mann som overfokuserer på sex med meg, jeg....
Steinar40 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #3582 Skrevet 12. oktober 2009 En relasjon uten tenning og sex er et vennskap, ikke et kjærlighets/partner-forhold. Sånn er det bare. Jeg har aldri sagt at ikke det er mange viktige ting i livet, men det som er verdt å bite seg merke i er at i et forhold hvor sexlivet fungerer, teller det 10% og der det ikke fungerer teller det 90%. Jeg vil gjerne ha en mann som overfokuserer på sex med meg, jeg.... Det tviler jeg ikke på. Problemet er bare at i lengden er det ikke realistisk. Derfor må man ha et avbalansert behov for og forhold til sex også.
Gjest KateW Skrevet 12. oktober 2009 #3583 Skrevet 12. oktober 2009 Det tviler jeg ikke på. Problemet er bare at i lengden er det ikke realistisk. Derfor må man ha et avbalansert behov for og forhold til sex også. Nå ler jeg så jeg GRINER her. Så du mener at man skal ha lite sex så man ikke blir skuffet når det blir mindre fordi man har vært sammen lenge? Hva slags borti staur og vegger logikk er det? Og hva pokker er et avbalansert behov for sex? Impotens og frigiditet????
Steinar40 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #3584 Skrevet 12. oktober 2009 Nå ler jeg så jeg GRINER her. Så du mener at man skal ha lite sex så man ikke blir skuffet når det blir mindre fordi man har vært sammen lenge? Hva slags borti staur og vegger logikk er det? Og hva pokker er et avbalansert behov for sex? Impotens og frigiditet???? Jeg mener man skal være realistisk. Det er ikke verdens undergang selv om man ikke har sex en dag. Det går an å være glade i hverandre for det. Eller mener du at kjærlighet = sex?
Gjest kvinne62 Skrevet 12. oktober 2009 #3585 Skrevet 12. oktober 2009 Nei, og da er det et valg du tar. Men jeg ville valgt en sånn person bort (som må på byen /fest og drikke seg dritings hver eller annenhver helg) - ikke fordi faren for utroskap er så stor, men fordi vi har en veldig forskjellig livsstil. Og da kanskje ikke passer sammen av den grunn. For noen... det er ikke slik at alle som slipper løs fra partnerens klør og opplever oppmerksomhet fra andre enn partneren ooog i tillegg får alkohol innabords ikke klarer å styre seg. Er det ikke? Jeg sier som deg, en mann som vil feste hver helg eller annenhver helg har en livsstil som ikke er forenlig med min og derfor hadde jeg ikke blitt sammen med en sådan type. Og når det gjelder seminarer uten ektefellen, vel jeg har så mange skrupler selv at det er aldri noen problemer. Har ikke følt for å være utro på et eneste seminar. Jeg har jobbet flere steder og vært på seminar med kolleger på alle arbeidsplassene og blant 100 kolleger så var det to som var utro. Tenk på alle de som ikke var det da. Å bli sammen med en person som du vil dele livet med er ganske tøft, for selv om man er glad i hverandre og vil ha det bra med hverandre så er man ingen kloninger av hverandre men mennesker med forskjellig ballast i livet så det er en tøff avgjørelse å ta. Og så lenge den personen har vist seg tilliten verdig før ekteskapet så viser jeg tillit helt til den tilliten blir brutt, og da får vi se hva vi gjør. Men foreløpig har det gått greit i heimen min, vi har ikke bare solskinnsdager vi heller men hvem har det.
Gjest kvinne62 Skrevet 12. oktober 2009 #3586 Skrevet 12. oktober 2009 En gang holder lenge. Det jeg derimot hater er når avtaler ikke holdes. Da blir jeg faktisk fort usikker, ja. Mener du at du vil avtale når hun skal ringe eller når du skal ringe? Mannen min og jeg hadde bare avtale om at vi ringte hvis det var noe spesielt, vi er ikke av de som ringer så mye eller sender sms'er hele tiden. Vi ringer mest når det er snakk om flere dagers fravær, ikke når det er kun en natt. Men vi forteller jo gjerne om hva som har skjedd på seminaret da.
Steinar40 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #3587 Skrevet 12. oktober 2009 Jeg har jobbet flere steder og vært på seminar med kolleger på alle arbeidsplassene og blant 100 kolleger så var det to som var utro. Tenk på alle de som ikke var det da. Og det vet du fordi dere hadde en åpen og ærlig spørreundersøkelse etterpå eller? hehe Å bli sammen med en person som du vil dele livet med er ganske tøft, for selv om man er glad i hverandre og vil ha det bra med hverandre så er man ingen kloninger av hverandre men mennesker med forskjellig ballast i livet så det er en tøff avgjørelse å ta. Og så lenge den personen har vist seg tilliten verdig før ekteskapet så viser jeg tillit helt til den tilliten blir brutt, og da får vi se hva vi gjør. Men foreløpig har det gått greit i heimen min, vi har ikke bare solskinnsdager vi heller men hvem har det. Høres fornuftig ut i min verden. Jeg ønsker selvfølgelig også å vise tillit
Steinar40 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #3588 Skrevet 12. oktober 2009 Mener du at du vil avtale når hun skal ringe eller når du skal ringe? Mannen min og jeg hadde bare avtale om at vi ringte hvis det var noe spesielt, vi er ikke av de som ringer så mye eller sender sms'er hele tiden. Vi ringer mest når det er snakk om flere dagers fravær, ikke når det er kun en natt. Men vi forteller jo gjerne om hva som har skjedd på seminaret da. Poenget er bare at vi får pratet litt i sammen daglig når hun er borte. Og er det da avtalt en tid så forventer jeg at den holdes.
*Numi* Skrevet 12. oktober 2009 #3589 Skrevet 12. oktober 2009 Det er viktig, men det er viktig å ikke overfokusere på det også. Livet består faktisk hovedsaklig av andre ting. Og hva er galt i relasjonen hvis partner ikke tenner på deg? Er det ikke det som skiller venner fra kjærester da? Uten sex så har man jo bare et platonisk vennskap. Med en livspartner ønsker man gjerne noe mer.
Steinar40 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #3590 Skrevet 12. oktober 2009 Er det ikke det som skiller venner fra kjærester da? Uten sex så har man jo bare et platonisk vennskap. Med en livspartner ønsker man gjerne noe mer. Jo, selvfølgelig. Bare man har et avbalansert forhold til det. Sex er ikke alt i et forhold - akkurat som at kjærlighet ikke bare består av sex - noe du sikkert har fått med deg
*Numi* Skrevet 12. oktober 2009 #3591 Skrevet 12. oktober 2009 Jo, selvfølgelig. Bare man har et avbalansert forhold til det. Sex er ikke alt i et forhold - akkurat som at kjærlighet ikke bare består av sex - noe du sikkert har fått med deg Ja. Et forholds intensitet går i bølgedaler og behovet for/energien til sex går i bølgedaler. Det er sånn det er.
Ella_Grey Skrevet 12. oktober 2009 #3592 Skrevet 12. oktober 2009 En gang holder lenge. Det jeg derimot hater er når avtaler ikke holdes. Da blir jeg faktisk fort usikker, ja. ..... ..... quote name='Steinar40' date='12.10.2009 (16:17) ' post='7384487' Poenget er bare at vi får pratet litt i sammen daglig når hun er borte. Og er det da avtalt en tid så forventer jeg at den holdes. Så hvis jeg sier jeg ringer i 9-tiden, og gjør det så tar jeg hensyn til risikoen på en tilfredsstillende måte? Men hvis ikke blir du usikker. Foråpentligvis så er et forhold så sterkt at du vet at du ikke trenger å være i tvil fordi om noen ringer eller kommer et kvarter for sent. Ikke at det er en vane, eller fordi man er hensynsløs. Men fordi det har kommet ett eller annet i veien.
Ella_Grey Skrevet 12. oktober 2009 #3593 Skrevet 12. oktober 2009 Er det ikke? Nei, det er ikke det Å bli sammen med en person som du vil dele livet med er ganske tøft, for selv om man er glad i hverandre og vil ha det bra med hverandre så er man ingen kloninger av hverandre men mennesker med forskjellig ballast i livet så det er en tøff avgjørelse å ta. Og så lenge den personen har vist seg tilliten verdig før ekteskapet så viser jeg tillit helt til den tilliten blir brutt, og da får vi se hva vi gjør. Men foreløpig har det gått greit i heimen min, vi har ikke bare solskinnsdager vi heller men hvem har det.
Steinar40 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #3594 Skrevet 12. oktober 2009 Så hvis jeg sier jeg ringer i 9-tiden, og gjør det så tar jeg hensyn til risikoen på en tilfredsstillende måte? Det er greit å vite at du har det bra og at alt er i orden Men hvis ikke blir du usikker. Foråpentligvis så er et forhold så sterkt at du vet at du ikke trenger å være i tvil fordi om noen ringer eller kommer et kvarter for sent. Ikke at det er en vane, eller fordi man er hensynsløs. Men fordi det har kommet ett eller annet i veien. For meg er det å holde personlige avtaler ekstremt viktig. Jeg hverken forstår eller respekterer folk som ikke klarer å holde en slik avtale. Sier man kl 9 så betyr IKKE det kl 11 eller når det måtte passe! At noe kan komme i veien er selvfølgelig helt greit, men da tar man kontakt raskest mulig og forklarer situasjonen.
Ella_Grey Skrevet 12. oktober 2009 #3595 Skrevet 12. oktober 2009 Det er greit å vite at du har det bra og at alt er i orden Så nå er det nok å vite at jeg har det bra, det er ikke lenge siden det var viktig å være klar over risikoen og minne om at man må oppføre seg. For meg er det å holde personlige avtaler ekstremt viktig. Jeg hverken forstår eller respekterer folk som ikke klarer å holde en slik avtale. Sier man kl 9 så betyr IKKE det kl 11 eller når det måtte passe! At noe kan komme i veien er selvfølgelig helt greit, men da tar man kontakt raskest mulig og forklarer situasjonen.Sier man ni og det ender opp med å bli ellve, så er det jo ikke greit. Det er vel ingen som syns det er noe særlig å veeeeente på en annen person. Jeg liker ikke å vente i allefall. Men så lenge det ikke skjer fast så flyr jeg ikke i flint om noen er sent ute. Gjør du?
Steinar40 Skrevet 12. oktober 2009 Forfatter #3596 Skrevet 12. oktober 2009 Så nå er det nok å vite at jeg har det bra, det er ikke lenge siden det var viktig å være klar over risikoen og minne om at man må oppføre seg. Bare en litt annen taktikk for å oppnå det samme Sier man ni og det ender opp med å bli ellve, så er det jo ikke greit. Det er vel ingen som syns det er noe særlig å veeeeente på en annen person. Jeg liker ikke å vente i allefall. Men så lenge det ikke skjer fast så flyr jeg ikke i flint om noen er sent ute. Gjør du? Ja, gå rundt å vente er slitsomt. Men jeg flyr ikke i flint hvis det finnes en god forklaring, nei
Anglofil Skrevet 13. oktober 2009 #3597 Skrevet 13. oktober 2009 (endret) Jo, selvfølgelig. Bare man har et avbalansert forhold til det. Sex er ikke alt i et forhold - akkurat som at kjærlighet ikke bare består av sex - noe du sikkert har fått med deg Og her må jeg si at jeg både er uenig og enig. Jeg nå selv i et forhold, men jeg ser ikke et motsetningsforhold mellom kjærlighet og sex. For meg går det i ett. For meg er sex en naturlig konsekvens av to mennesker som er glad i hverandre. Det er bare én av flere måter min kjære og jeg viser at vi er glad i hverandre på. For mitt vedkommende er ikke alt sex, men det er viktig, mye pga den intimitet, følelser og kjærlighet som utveksles via denne handlingen. Personlig klarer jeg kun å ha sex med noen jeg har følelser for, nettopp fordi det har for meg blitt en del av et kjærlighetsliv mellom to parter, altså min kjære og meg. Før jeg traff kjæresten min var jeg et særdeles lite seksuelt menneske, jeg hadde lite lyst og jeg var jomfru til den dagen jeg traff min kjære. Jeg valgte å gå fra en ons fordi det bare ikke fungerte for meg, fordi jeg var desperat etter nærkontakt, kjærlighet og omsorg. Det ble aldri sex. Før jeg altså møtte min kjære. Og for meg er sex noe vakkert, noe nydelig som deles mellom to mennesker som er oppriktig vakkert (nå mener ikke jeg at de som har ons gjør noe galt, det bare passer ikke for mitt vedkommende - folk har forskjellig smak, og jeg vil bare forklare hvordan jeg ser på sex mellom to parter i et forhold, bare for å gjøre det klart). Det er ikke hvor ofte som bestemmer hvor mye min kjære og jeg er glad i hverandre, men heller kvaliteten av det som utspiller seg. For meg har sex blitt viktig, men ikke pga handlingen i seg selv, men fordi det er en naturlig og vakker konsekvens av det vi deler sammen. Ingenting er så herlig og befriende som å kunne stole på et menneske man er glad i hundre prosent - å kunne vise all sin sårbarhet er både mektig og viktig for meg. Ettersom månedene har gått, kjenner vi hverandre på godt og vondt. Det blir krangler og det blir tårer, det er latter og det blir smil, men mye av grunnen til at vi holder sammen og at forholdet holder seg sterkt, er intimiteten. Sex er en del av det, sammen med kjærtegn, når kjæresten min lager middag til meg etter at jeg har hatt en slitsom dag på jobb, en tur på kino eller hva det nå skulle være. Alt vi deler er viktig, det former oss - og det skaper en felles ballast vi har med oss videre inn i forholdet, som gir oss minner og gleder. Noe av det beste jeg vet er å krype inntil kjæresten min etter sex, kjenne lukten med blandingen av svette, deodorant og shampoen i håret hans. Legge hånden min på halsen hans og kjenne pulsen som dunker under huden. Når den ru hånden hans stryker meg over ryggen fordi jeg har vondt etter å ha sitti foran pc'en hele dagen på jobb. Sex er viktig for meg, men ikke fordi det er sex i seg selv, men alt det andre det medfører. Det er viktig at vi kan stole på hverandre og utveksle fantasier, uten det store kravet om at "nå må vi være så vanvittig kreative i senga". Det er ikke dét det handler om, men å tørre å vise sine sanne følelser - og stå for dem. Mvh Yvonne Endret 13. oktober 2009 av Yvonne
Gjest kvinne62 Skrevet 13. oktober 2009 #3598 Skrevet 13. oktober 2009 Og det vet du fordi dere hadde en åpen og ærlig spørreundersøkelse etterpå eller? hehe Ja, vi har alltid en evaluering etterpå hvor vi måtte krysse av for om vi var utro eller ikke..... nei,da, men utroskap ryktes utrolig fort på en arbeidsplass så hver gang det hadde skjedd noe så fløy ryktene rundt i korridorene... og det var stort sett de samme som var utro hver gang. Den ene ødela ekteskapet sitt mens den andre fortsatt er gift så vidt jeg vet.
Gjest KateW Skrevet 13. oktober 2009 #3599 Skrevet 13. oktober 2009 Yvonne, der sier du det helt nydelig. Jeg er bare mer sleiv-kjeftet enn deg. Det er jo bekreftelsen av kjærligheten som gjør sexen så vakker. Fordi man har det med den man elsker. Jeg har aldri ment at man skal ha sex hver dag, men at det er en naturlig og vakker måte og vise at man er glad partner på. Noe som binder en sammen og skiller forholdet fra venner og bekjente. Derfor er det viktig. Derfor er det viktig for meg at partneren også tenner på meg, og liker sex og ønsker å ha det med meg. Når man har vært i et forhold hvor dette ikke er tilfelle, så ser man hvor viktig det er.
Steinar40 Skrevet 13. oktober 2009 Forfatter #3600 Skrevet 13. oktober 2009 Og her må jeg si at jeg både er uenig og enig. Jeg nå selv i et forhold, men jeg ser ikke et motsetningsforhold mellom kjærlighet og sex. For meg går det i ett. For meg er sex en naturlig konsekvens av to mennesker som er glad i hverandre. Det er bare én av flere måter min kjære og jeg viser at vi er glad i hverandre på. For mitt vedkommende er ikke alt sex, men det er viktig, mye pga den intimitet, følelser og kjærlighet som utveksles via denne handlingen. Personlig klarer jeg kun å ha sex med noen jeg har følelser for, nettopp fordi det har for meg blitt en del av et kjærlighetsliv mellom to parter, altså min kjære og meg. Før jeg traff kjæresten min var jeg et særdeles lite seksuelt menneske, jeg hadde lite lyst og jeg var jomfru til den dagen jeg traff min kjære. Jeg valgte å gå fra en ons fordi det bare ikke fungerte for meg, fordi jeg var desperat etter nærkontakt, kjærlighet og omsorg. Det ble aldri sex. Før jeg altså møtte min kjære. Og for meg er sex noe vakkert, noe nydelig som deles mellom to mennesker som er oppriktig vakkert (nå mener ikke jeg at de som har ons gjør noe galt, det bare passer ikke for mitt vedkommende - folk har forskjellig smak, og jeg vil bare forklare hvordan jeg ser på sex mellom to parter i et forhold, bare for å gjøre det klart). Det er ikke hvor ofte som bestemmer hvor mye min kjære og jeg er glad i hverandre, men heller kvaliteten av det som utspiller seg. For meg har sex blitt viktig, men ikke pga handlingen i seg selv, men fordi det er en naturlig og vakker konsekvens av det vi deler sammen. Ingenting er så herlig og befriende som å kunne stole på et menneske man er glad i hundre prosent - å kunne vise all sin sårbarhet er både mektig og viktig for meg. Ettersom månedene har gått, kjenner vi hverandre på godt og vondt. Det blir krangler og det blir tårer, det er latter og det blir smil, men mye av grunnen til at vi holder sammen og at forholdet holder seg sterkt, er intimiteten. Sex er en del av det, sammen med kjærtegn, når kjæresten min lager middag til meg etter at jeg har hatt en slitsom dag på jobb, en tur på kino eller hva det nå skulle være. Alt vi deler er viktig, det former oss - og det skaper en felles ballast vi har med oss videre inn i forholdet, som gir oss minner og gleder. Noe av det beste jeg vet er å krype inntil kjæresten min etter sex, kjenne lukten med blandingen av svette, deodorant og shampoen i håret hans. Legge hånden min på halsen hans og kjenne pulsen som dunker under huden. Når den ru hånden hans stryker meg over ryggen fordi jeg har vondt etter å ha sitti foran pc'en hele dagen på jobb. Sex er viktig for meg, men ikke fordi det er sex i seg selv, men alt det andre det medfører. Det er viktig at vi kan stole på hverandre og utveksle fantasier, uten det store kravet om at "nå må vi være så vanvittig kreative i senga". Det er ikke dét det handler om, men å tørre å vise sine sanne følelser - og stå for dem. Mvh Yvonne Ja, det er jo derfor sex i seg selv uten dypere følelser for hverandre - uten ekte kjærlighet - aldri kan bli det samme.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå