Kvinne og mann - bare kompiser

[Anaconda]

Jeg har selv vært i et forhold hvor jeg ble bedratt, men jeg stiller da ikke urimelige krav til mannen min av den grunn. Han kan jo ikke noe for hva jeg har blitt utsatt for av andre menn tidligere.

Jo! -men jeg er ganske sikker på at dette er ikke-bevisste mekanismer som rår. Alle har hørt at "du må bare stole på h*n" så dette er ikke noe nytt, verken for Steinar eller noen andre. Dette er imidlertid lettere sagt en gjort. Dette blir etter mitt syn det samme som at man ikke kan velge om man er sjalu eller ikke. Det kan man ikke; ikke den "alvorlige" varianten i alle fall. Dette er jo psykologi på laveste nivå og veldig forståelig for folk flesk skulle man tro.

Hva som gjør at dette funker for deg, "brent med ikke skuddredd" er det jo ingen som vet. Kanskje kjæresten din er over gjennomsnittet flink til å gi deg bekreftelse..?

Man må naturligvis også ta i betraktning at folk er forskjellige og har ulike reasjonsmønstre; viljestyrt og ikke.

Endret 5. oktober 2009 av annipanni

[Anaconda]

Har du noen gang vært i et forhold, Steinar? Jeg begynner så smått å lure, for det er virkelig ikke så vanskelig eller komplisert som du skal ha det til.

Det er jeg veldig uenig i. Det er vel ganske naturlig at dersom noe ikke funker så begynner man å plukke det fra hverandre, del for del for å forstå tegninga? -og ja, da kan det straks virke litt meningsløst, særlig for utenforstående.

[*Numi*]

Det er jeg veldig uenig i. Det er vel ganske naturlig at dersom noe ikke funker så begynner man å plukke det fra hverandre, del for del for å forstå tegninga? -og ja, da kan det straks virke litt meningsløst, særlig for utenforstående.

Klart det. Men det nytter ikke å ta alle sorger på forskudd. Han kan ikke sitte å forestille seg alle mulige scenarioer for et hypotetisk forhold uten at det er snakk om en reell dame en gang. Det vil bare skape unødig mye hodebry og samtidig begrense perspektivet hans såpass at han kommer til å la en haug muligheter gå fra seg.

[Gjest brent men ikke skuddredd]

Jo! -men jeg er ganske sikker på at dette er ikke-bevisste mekanismer som rår. Alle har hørt at "du må bare stole på h*n" så dette er ikke noe nytt, verken for Steinar eller noen andre. Dette er imidlertid lettere sagt en gjort. Dette blir etter mitt syn det samme som at man ikke kan velge om man er sjalu eller ikke. Det kan man ikke; ikke den "alvorlige" typen i alle fall. Dette er jo psykologi på laveste nivå og veldig forståelig for folk flesk skulle man tro.

Hva som gjør at dette funker for deg, "brent med ikke skuddredd" er det jo ingen som vet. Kanskje kjæresten din er over gjennomsnittet flink til å gi deg bekreftelse..?

Man må naturligvis også ta i betraktning at folk er forskjellige og har ulike reasjonsmønstre; viljestyrt og ikke.

Folk er forskjellige, det er sant. Kjæresten min er en ganske vanlig mann, og jeg tror ikke han gir meg mer bekreftelse enn det som er vanlig egentlig. Vi har samme syn på forhold uten at vi må minne hverandre på det hele tiden, eller lage strenge regler for hvordan vi skal oppføre oss når vi ikke er sammen.

Jeg har kun vært ute for en utro mann, de andre har det blitt slutt med av andre grunner som f.eks. at når forelskelsen skulle gått over til noe dypere så har den ikke gjort det for enten meg eller den andre. Nuværende kjæreste og jeg har vært sammen i mange år nå.

Jeg har en venninne som sliter med sjalusi og hennes forhold tar slutt etter en stund fordi mennene ikke orker drama og mistenkeliggjøring hele tiden. Og for hver mann som gjør det slutt så blir hun mer sjalu, når vi som prøver å være gode venner hinter om at hun må få hjelp til å takle sjalusien hvis hun skal få et forhold som varer, da svarer hun bare at det er mannen sin oppgave å sørge for at hun ikke har noen grunn til å være sjalu.

[Steinar40]

[quote name='Steinar40' post='7358778' date='05.10.2009 (14:41) 'Enig med deg i det

Men det som bekymrer meg er et forhold som ikke fungerer.

Et forhold som ikke funker vil vel bekymre de fleste

Har du en bok du har skrevet opp alle kriteriene dine i, og så sitter du og haker av den første daten?

De ligger allerede i en annen tråd her hehe

[Gjest brent men ikke skuddredd]

Men hvis han nye mannen din gjør handlinger som minner om det din forrige gjorde dengang han var utro, - så ville du sagt ifra ville du ikke?

Hvis det kommer så langt så vil jeg så klart si fra, og det er vel naturlig. Men fram til da har jeg ingen grunn til å sette rigide begrensninger for han. Jeg kan ikke mistenke han for noe han kanskje aldri kommer til å gjøre, det blir utrolig slitsomt for forholdet og tror heller ikke det er liv laga.

[Steinar40]

Den eneste historien jeg klarer å trekke ut fra det Steinar skriver er at han sitter med så mange krav og prinsipper og redsler at han aldri noen sinne kommer til å tørre å satse, og derfor kommer til å ende opp ensom, siden han aldri tør å stupe uti for å se om han kan bli lykkelig.

Tja, den muligheten finnes vel alltid.

[Guriane]

De ligger allerede i en annen tråd her hehe

Selvfølgelig.

[Steinar40]

Samme tenker jeg.

Kravene er så urimelige og tilnærmet umulige for noen å innfri at han har satt seg selv og eventuelle fremtidige forhold opp til å feile allerede.

Nå må du ikke overdrive her da! Jeg er realist.

[Guriane]

Nå må du ikke overdrive her da! Jeg er realist.

Eventuelt realist-pessimist..

[Steinar40]

Klart det. Men det nytter ikke å ta alle sorger på forskudd. Han kan ikke sitte å forestille seg alle mulige scenarioer for et hypotetisk forhold uten at det er snakk om en reell dame en gang. Det vil bare skape unødig mye hodebry og samtidig begrense perspektivet hans såpass at han kommer til å la en haug muligheter gå fra seg.

Ja, jeg er ikke uenig i dette. Og jeg har alltid tenkt mer en gjennomsnittet - innbiller jeg meg i hvert fall.

[Steinar40]

Vi har samme syn på forhold uten at vi må minne hverandre på det hele tiden, eller lage strenge regler for hvordan vi skal oppføre oss når vi ikke er sammen.

Dette er jo helt perfekt, for da fungerer det av seg selv

[Steinar40]

Eventuelt realist-pessimist..

Jeg er hovedsaklig veldig realistisk - så jeg tror nok det er trygt å si at ingen ville beskylde meg for å være overoptimistisk. Men i min verden er ikke det fornuftig heller.

[Anaconda]

Ja, jeg er ikke uenig i dette. Og jeg har alltid tenkt mer en gjennomsnittet - innbiller jeg meg i hvert fall.

Jo, jeg har en ørliten følelse av at du snur litt flere steiner enn gjennomsnittet, uten at dette betyr at det ikke er andre som tenker på samme måte

[Steinar40]

Kanskje han burde innse at han er litt miljøskadet i stedet?

Klart man blir mer forsiktig når man brenner seg, det er faktisk mange andre enn han som har gått på en smell eller fem i livet, men løsningen er ikke å gå inn i ethvert forhold med innstillingen om at dama er utro til det motsatte er bevist. Løsningen på å forhindre utroskap er heller ikke å innføre båndtvang på kjæresten, det må faktisk tillit til for at et forhold skal fungere. Jeg mener at Steinar ville hatt litt fordel av å gå inn i seg selv og jobbe med seg selv i stedet for å sette opp en lang liste med vanskelige krav som hans fremtidige dame må føye seg etter.

Når han i tillegg har innstillingen om at menn og kvinner er fra forskjellige planeter og at alt som skjer mellom oss er en konstant krig og miskommunikasjon, så fremstår det ikke som så utrolig rart at han verken har kjæreste eller kvinnelige venner. Tror han kunne hatt godt av å ha ei venninne jeg, se at vi ikke tilhører en annen rase og kan være interessante individer.

Min hovedinnstilling er egentlig bare at dama og jeg skal passe i sammen i praksis og hverdagen. Og helst ville jeg da vite det på forhånd. Men jeg forstår altså at dette ikke er helt realistisk.

[*Numi*]

Jo, jeg har en ørliten følelse av at du snur litt flere steiner enn gjennomsnittet, uten at dette betyr at det ikke er andre som tenker på samme måte

Ok. Men det betyr ikke at det ikke er en potensielt destruktiv tenkemåte, selv om flere tenker sånn.

[Guriane]

Min hovedinnstilling er egentlig bare at dama og jeg skal passe i sammen i praksis og hverdagen. Og helst ville jeg da vite det på forhånd. Men jeg forstår altså at dette ikke er helt realistisk.

Hjelper visst ikke å være realist heller gitt

[Steinar40]

Jo, jeg har en ørliten følelse av at du snur litt flere steiner enn gjennomsnittet, uten at dette betyr at det ikke er andre som tenker på samme måte

Ja, det er en vanskelig balansegang. Det er omtrent like dumt å bare hoppe uti uten å tenke seg om, som å aldri hoppe uti.

[kristian82]

Min hovedinnstilling er egentlig bare at dama og jeg skal passe i sammen i praksis og hverdagen. Og helst ville jeg da vite det på forhånd. Men jeg forstår altså at dette ikke er helt realistisk.

Steinar, siden du er så interessert i psykologi, så syns jeg det er rart du ikke helt ser at "det å ta alle sorgene på forskudd, og på forhånd - før man i det hele tatt har truffet en kandidat - ha listet opp i det vide og det brede et "regelverk" med kjolelengde, venninnekvelder, manlige kompiser, samt jeg må kunne stole på henne, jeg MÅ kunne stole på henne som et mantra" ikke akkurat er en heeeelt sunn og normal tankerekke. Kognitivt sett tror jeg den egentlig bare bidrar til frustrasjon/bitterhet, og at du kommer til å utøve spådomskunst og tankelesning på alle evntuelle dater - og hvorfor hun og hun ikke er rett osv. som kommer til å stikke kjepper i hjulene for deg.

En annen ting er at ethvert normalt menneske - med selvtillit og selvrespekt - blir kraaaaaaaaaftig fornærmet om man i møte med en ny potensiell partner skal starte på MINUS 50, og lissom skal bevise at man ikke er hjernedød og ikke er kronisk utro osv. Jeg går ut i fra at damer jeg blir kjent med er normale, så siler jeg de ut etterhvert som de viser seg å være unormale, ikke motsatt vei. Sånn sett blir det helt feil med "tillit er noe du fortjener blablalba, i alle fall siden motsatsen til tillit for deg tydeligvis er fullstendig mistillit.

[Anaconda]

Med fare for å måtte gjøre om dette til "Tråden om Steinars liv" så vil jeg gjerne komme med et par ytringer til..

Jeg vil absolutt påstå at det er mange gode grunner til å ikke henge seg opp i alle de smarte og mindre smarte formeninger om hvordan forhold bør være og ikke her inne på KG. Synes nesten litt synd i dere mannfolk, selv om dere selv velger å være deltagende i alskens diskusjoner. Det som skjer når det diskuteres forhold og hvordan disse skal være blir små detaljer veldig store og det blir liksom tatt litt ut av den store sammenheng. Man bør vel egentlig vokte seg litt for å ta innover seg alt dette. Diverse synspunkter om ditt og datt blir vel ikke fremstilt helt slik det er i virkeligheten. Det er mye man kan tillate å pøse ut med der man sitter godt gjemt bak et nick og et hyggelig bilde man fant på google. Det kan ofte langt mellom hvem man er og hvem man vil være, både når det gjelder seg selv og seg selv i konteksten man er i. Bare sånn til ettertanke...Greit å ha det i bakhodet :troest: