Kvinne og mann - bare kompiser

[Ella_Grey]

Det jeg ville reagert på var kort miniskjørt og bare lår. Det syns jeg er for drøyt. Men slik som på bildene er det helt greit for meg

For noen sider sa du at skjørt skulle rekke nedfor knærne.... Jeg kan skjønne at du ville være betenkt hvis dama ville gå ut i "belte-skjørt" og bare lår, men du sa faktisk nedfor knærne Og jeg tror faktisk at de færreste kvinner ville gått kledt sånn som Kates link.

Når det gjelder å kle seg for sin egen del, så vil jo det ofte ha et element av å få litt oppmerksomhet - fra begge kjønn. Det spørs altså bare på hva motivasjonen til dama egentlig er ...

Kanskje, men kvinner kler seg i stor grad for seg selv og/elleer andre kvinner. Å måtte så ut halvnaken for å få bekreftelse fra menn er ikke et tegnpå styrke eller god selvtillit. Det er en billig og lettvindt måte hvis man ikke føler at man har noe annet å by på.

...

Men er det i min interesse som mann (og partner) at andre menn snur seg etter deg?

Har dette med eierskap å gjøre? Ingen andre får se på /tenke på dama di...

For hvis ikke skjønner jeg ikke hvorfor det skulle bry deg. Andre menn har ikke en hypnotisk kraft som gjør at kvinner følger blindt etter dem.

[Guriane]

For noen sider sa du at skjørt skulle rekke nedfor knærne.... Jeg kan skjønne at du ville være betenkt hvis dama ville gå ut i "belte-skjørt" og bare lår, men du sa faktisk nedfor knærne Og jeg tror faktisk at de færreste kvinner ville gått kledt sånn som Kates link.

Kanskje, men kvinner kler seg i stor grad for seg selv og/elleer andre kvinner. Å måtte så ut halvnaken for å få bekreftelse fra menn er ikke et tegnpå styrke eller god selvtillit. Det er en billig og lettvindt måte hvis man ikke føler at man har noe annet å by på.

Har dette med eierskap å gjøre? Ingen andre får se på /tenke på dama di...

For hvis ikke skjønner jeg ikke hvorfor det skulle bry deg. Andre menn har ikke en hypnotisk kraft som gjør at kvinner følger blindt etter dem.

[Steinar40]

For noen sider sa du at skjørt skulle rekke nedfor knærne.... Jeg kan skjønne at du ville være betenkt hvis dama ville gå ut i "belte-skjørt" og bare lår, men du sa faktisk nedfor knærne Og jeg tror faktisk at de færreste kvinner ville gått kledt sånn som Kates link.

Jeg tenkte da på kort skjørt og bare lår, noe som jeg syns er upassende for dama mi.

Kanskje, men kvinner kler seg i stor grad for seg selv og/elleer andre kvinner. Å måtte så ut halvnaken for å få bekreftelse fra menn er ikke et tegnpå styrke eller god selvtillit. Det er en billig og lettvindt måte hvis man ikke føler at man har noe annet å by på.

Ja, det har du helt sikkert rett i. Skaper bare problemer.

Har dette med eierskap å gjøre? Ingen andre får se på /tenke på dama di...

For hvis ikke skjønner jeg ikke hvorfor det skulle bry deg. Andre menn har ikke en hypnotisk kraft som gjør at kvinner følger blindt etter dem.

Tja, hvorfor skal noen andre tenke på dama mi? Eller se upassende på henne?

[Ella_Grey]

Tja, hvorfor skal noen andre tenke på dama mi? Eller se upassende på henne?

Fordiiiii,

du kan ikke kontrollere hva andre menn tenker eller "legge tanker i hodet" deres som de kanskje ikke har. Så da må du bare la det ligge. Jeg er rimelig sikker på at dama di ikke registrerer det en gang.

Jeg syns jeg husker at du kunne tenke deg å banke opp en mann som snudde seg etter dama di på gata.

Derfor lurer jeg, er dette basert på eierskap eller hva, (hun er min ingen får så mye som se på henne)?

Eller tror du at hun koser seg med oppmerksomheten, og bruker det for å minne deg på at hun har andre muligheter?

[Steinar40]

Fordiiiii,

du kan ikke kontrollere hva andre menn tenker eller "legge tanker i hodet" deres som de kanskje ikke har. Så da må du bare la det ligge. Jeg er rimelig sikker på at dama di ikke registrerer det en gang.

Jeg syns jeg husker at du kunne tenke deg å banke opp en mann som snudde seg etter dama di på gata.

Derfor lurer jeg, er dette basert på eierskap eller hva, (hun er min ingen får så mye som se på henne)?

Eller tror du at hun koser seg med oppmerksomheten, og bruker det for å minne deg på at hun har andre muligheter?

Neida, jeg blir aldri aggressiv uten god grunn Men hadde det vært en innpåsliten jævel så hadde han sikkert merket at du var i sammen med meg.

På en måte regner jeg jo med at jeg eier dama mi som mann, men ikke over hennes vilje. Hun eier og bestemmer selvfølgelig over seg selv.

Noen damer liker sikkert oppmerksomhet og kan bruke denne til egen fordel, ja.

[Ella_Grey]

På en måte regner jeg jo med at jeg eier dama mi som mann, men ikke over hennes vilje. Hun eier og bestemmer selvfølgelig over seg selv.

Men jeg tror du presser grensen for hva du skal være med på å bestemme ganske langt

[Steinar40]

Men jeg tror du presser grensen for hva du skal være med på å bestemme ganske langt

Det går jo an å vinkle det positivt også da vettu, og tenke at jeg bryr meg om og viser henne interesse

Tror ingen kvinne trenger en mann som ikke bryr seg i hvert fall.

[Ella_Grey]

Det går jo an å vinkle det positivt også da vettu, og tenke at jeg bryr meg om og viser henne interesse

Tror ingen kvinne trenger en mann som ikke bryr seg i hvert fall.

Joda, det er fint å bry seg. Men det betyr ikke at det er fint å bry seg med alt mulig.

Hvis jeg for eksempel ikke bryr meg om at partneren prater med ei kvinne på fest, betyr ikke det at jeg ikke bryr meg om han.

[Steinar40]

Joda, det er fint å bry seg. Men det betyr ikke at det er fint å bry seg med alt mulig.

Hvis jeg for eksempel ikke bryr meg om at partneren prater med ei kvinne på fest, betyr ikke det at jeg ikke bryr meg om han.

Neida, man skal ikke bry seg med alt. Og om dama mi prater eller danser på en normal måte med en annen mann, så ser ikke jeg på det som noe problem i seg.

Kanskje jeg ikke er så ille som alle her tror allikevel?

[Guriane]

Neida, man skal ikke bry seg med alt. Og om dama mi prater eller danser på en normal måte med en annen mann, så ser ikke jeg på det som noe problem i seg.

Hmm.. Det må være med faren sin i bryllupet det da

[Gjest Gjest_angelina_*]

Neida, man skal ikke bry seg med alt. Og om dama mi prater eller danser på en normal måte med en annen mann, så ser ikke jeg på det som noe problem i seg.

Kanskje jeg ikke er så ille som alle her tror allikevel?

Jeg pleier å prate og danse på en normal måte med mannlige venner. Så da er det ikke noe problem at jeg har dem?

Svarer du nei så er du så ille som jeg tror, hehe.

Jeg forventer dog at du åler deg ut av spørsmålet med floskler og fraser og selvfølgeligheter.

[Steinar40]

Hmm.. Det må være med faren sin i bryllupet det da

Joda, greit nok det da hehe

[Steinar40]

Jeg pleier å prate og danse på en normal måte med mannlige venner. Så da er det ikke noe problem at jeg har dem?

Svarer du nei så er du så ille som jeg tror, hehe.

Jeg forventer dog at du åler deg ut av spørsmålet med floskler og fraser og selvfølgeligheter.

Hersketeknikk på sitt aller verste! Kvinnfolk altså hehe

Alt her i livet er situasjonsbetinget - det kommer altså an på.

Men, i min verden er det fortsatt ingen tvil om at ei dame med mannlige kompiser kompliserer et seriøst kjærlighetsforhold.

Forholdet blir altså enklere hvis hun bare har venninner. Dette er jo da altså en selvfølgelighet. Er resten av svaret mitt floskler og fraser?

[Guriane]

Alt her i livet er situasjonsbetinget - det kommer altså an på.

Men, i min verden er det fortsatt ingen tvil om at ei dame med mannlige kompiser kompliserer et seriøst kjærlighetsforhold.

Forholdet blir altså enklere hvis hun bare har venninner. Dette er jo da altså en selvfølgelighet. Er resten av svaret mitt floskler og fraser?

Det er faktisk ikke mer enn hva du gjør det til selv.

Hvis kjæresten min fortalte meg at han følte seg utilpass med en mannlig venn av meg, måtte vi jo selvfølgelig prøve å løse det på en eller annen måte. Men hvis kjæresten min nekter meg å være venn med en mann fordi han føler seg utilpass, da er ikke jeg villig til å inngå kompromiss altså. Ikke for at det er noen kompromisser å inngå da heller...

Ser du forskjellen?

Å si hvordan du føler det er én ting, men du kan ikke overta kjæresten din sin frie vilje bare fordi du føler deg ubekvem ved en situasjon. Du har ingen rett til hverken å nekte eller forby henne noe som helst!

Endret 29. september 2009 av Guriane

[Steinar40]

Det er faktisk ikke mer enn hva du gjør det til selv.

Hvis kjæresten min fortalte meg at han følte seg utilpass med en mannlig venn av meg, måtte vi jo selvfølgelig prøve å løse det på en eller annen måte. Men hvis kjæresten min nekter meg å være venn med en mann fordi han føler seg utilpass, da er ikke jeg villig til å inngå kompromiss altså. Ikke for at det er noen kompromisser å inngå da heller...

Ser du forskjellen?

Å si hvordan du føler det er én ting, men du kan ikke overta kjæresten din sin frie vilje bare fordi du føler deg ubekvem ved en situasjon. Du har ingen rett til hverken å nekte eller forby henne noe som helst!

Jeg ser i hvert fall at du er meget prinsippfast Det har sine fordeler og ulemper her i livet.

Jeg ønsker meg ei dame med sunn fornuft som prioriterer meg og oss først. Foran venninner og kompiser og slekta ellers - inklusive din mor

Poenget er ikke å ha mange prinsipper men å samarbeide godt i sammen til felles beste.

Har den ene parten et problem, så må det løses på en eller annen måte som du også skriver. Kompromisse - samarbeide - ikke stå fast på egne prinsipper.

[Gjest KateW]

Jeg ønsker meg ei dame med sunn fornuft som prioriterer meg og oss først. Foran venninner og kompiser og slekta ellers - inklusive din mor

Hm, og om en av de ovennevnte kommer på sykehus, for eks, og du forventer at jeg kommer hjem og lager middag... Kan jeg da prioritere min mor først, om det var hun som var på sykehus?

Kan jeg dra på ferie med mor? Vi pleier nemlig dra på jentetur, hun drar på guttetur med min bror også...

[Steinar40]

Hm, og om en av de ovennevnte kommer på sykehus, for eks, og du forventer at jeg kommer hjem og lager middag... Kan jeg da prioritere min mor først, om det var hun som var på sykehus?

Kan jeg dra på ferie med mor? Vi pleier nemlig dra på jentetur, hun drar på guttetur med min bror også...

Jeg må åpenbart ha gitt inntrykket av å være en tyrann av Stalinistiske proporsjoner her hehe

Selvfølgelig prioriterer du din mor etc. ved akutt sykdom. Og jeg klarer faktisk å lage meg middag selv

Ser ingen problem med at du reiser på ferie med din mor heller - bare det ikke går på bekostning av vår ferie i sammen.

[Gjest Gjest_angelina_*]

Jeg ser i hvert fall at du er meget prinsippfast Det har sine fordeler og ulemper her i livet.

Jeg ønsker meg ei dame med sunn fornuft som prioriterer meg og oss først. Foran venninner og kompiser og slekta ellers - inklusive din mor

Poenget er ikke å ha mange prinsipper men å samarbeide godt i sammen til felles beste.

Har den ene parten et problem, så må det løses på en eller annen måte som du også skriver. Kompromisse - samarbeide - ikke stå fast på egne prinsipper.

Dette er floskler og fraser, tomsnakk som jeg mener du ikke følger selv.

Virker som du er imot faste prinsipper, men det er jo du som står hardest på de. Du kaller det bare for sunn fornuft og selvfølgeligheter, noe som gjør det enda verre. Det er liksom ikke vits i å diskutere engang, det bare er sånn.

Eneste prinsippet jeg har er at jeg vil beholde mine gode venner også når jeg er i et forhold. Dette synes jeg slett ikke er urimelig, unormalt eller et hinder for et seriøst kjærlighetsforhold.

[Steinar40]

Dette er floskler og fraser, tomsnakk som jeg mener du ikke følger selv.

Virker som du er imot faste prinsipper, men det er jo du som står hardest på de. Du kaller det bare for sunn fornuft og selvfølgeligheter, noe som gjør det enda verre. Det er liksom ikke vits i å diskutere engang, det bare er sånn.

Eneste prinsippet jeg har er at jeg vil beholde mine gode venner også når jeg er i et forhold. Dette synes jeg slett ikke er urimelig, unormalt eller et hinder for et seriøst kjærlighetsforhold.

Vel, jeg skal gi deg et poeng her - jeg har sikkert ganske mange prinsipper ettersom jeg har relativt sterke meninger om det meste. Og at det ikke er lett å få meg til å skifte mening, eller som du skriver: "Det er liksom ikke vits i å diskutere engang, det bare er sånn." Men det er altså ikke umulig.

To ulike mennesker med 2 ulike personligheter og 2 ulike viljer. Om jeg da kan få den andre parten til å være mindre prinsippfast så blir det jo lettere for meg å få igjennom mitt prinsipp selvfølgelig. Det må jeg innrømme.

Jeg forstår også at du ønsker å beholde dine venner, men det er allikevel ingen tvil om at venner av det annet kjønn er mer komplisert.

Endret 29. september 2009 av Steinar40

[Guriane]

Jeg ser i hvert fall at du er meget prinsippfast Det har sine fordeler og ulemper her i livet.

Jeg ønsker meg ei dame med sunn fornuft som prioriterer meg og oss først. Foran venninner og kompiser og slekta ellers - inklusive din mor

Poenget er ikke å ha mange prinsipper men å samarbeide godt i sammen til felles beste.

Har den ene parten et problem, så må det løses på en eller annen måte som du også skriver. Kompromisse - samarbeide - ikke stå fast på egne prinsipper.

Atte du sa hva atte?