Kvinne og mann - bare kompiser

[Gjest Bianca26]

Det er lett å si her og nå.

Men i en virkelig situasjon så hadde alt blitt mye vanskeligere.

Hadde det ikke. Ingen gir meg ultimatum. Drt hadde jeg sett på som et bevis på at du ikke var glad i meg

[Steinar40]

Hadde det ikke. Ingen gir meg ultimatum. Drt hadde jeg sett på som et bevis på at du ikke var glad i meg

Det er ikke alltid så lett allikevel.

Og noen ganger må man sette ultimatum for å komme videre.

Endret 15. desember 2009 av Steinar40

[Guriane]

Som jeg ser det - selvfølgelig!

Ja, selvfølgelig. Det er jo det eneste som betyr noe.

[Steinar40]

Ja, selvfølgelig. Det er jo det eneste som betyr noe.

Nja, ikke det eneste - men det er selvfølgelig det som betyr mest for meg.

[Guriane]

Nja, ikke det eneste - men det er selvfølgelig det som betyr mest for meg.

Ja, jeg har skjønt det. Men om du virkelig er glad i henne så betyr det hun mener minst like mye. Du sier at hun må ta hensyn til deg, fordi dere er to i forholdet. Mens du selv bare sier "meg, meg, meg, og mine behov".

[Guriane]

Det er ikke alltid så lett allikevel.

Og noen ganger må man sette ultimatum for å komme videre.

Noen ganger. Du snakker som om det er vanlig hverdagskost hos deg.

[Steinar40]

Ja, jeg har skjønt det. Men om du virkelig er glad i henne så betyr det hun mener minst like mye. Du sier at hun må ta hensyn til deg, fordi dere er to i forholdet. Mens du selv bare sier "meg, meg, meg, og mine behov".

Jeg vil selvfølgelig ta hensyn til henne så langt det er mulig. Men det kan ikke gå på bekostning av meg og mine behov.

[Steinar40]

Noen ganger. Du snakker som om det er vanlig hverdagskost hos deg.

Nei, det å sette et ultimatum er en ekstrem handling som bare foretas når absolutt ingen andre muligheter finnes igjen.

[Guriane]

Jeg vil selvfølgelig ta hensyn til henne så langt det er mulig. Men det kan ikke gå på bekostning av meg og mine behov.

Jeg mener ikke at man skal la andre gå foran en selv i ett og alt, men i det store og det hele så tar man like mye hensyn til sin partner som man gjør til seg selv. Det gjør i allefall jeg. Om det er vanlig eller ikke får så være, og om det er typisk kvinnfolk eller hva slags pjatt du nå kommer til å komme med. Å kunne ofre seg for partneren og fire på krava er viktig for meg.

Nei, det å sette et ultimatum er en ekstrem handling som bare foretas når absolutt ingen andre muligheter finnes igjen.

Som sagt,- noe som høres ut som er dagligdags i din verden.

Endret 15. desember 2009 av Guriane

[Gjest Bianca26]

Det er ikke alltid så lett allikevel.

Og noen ganger må man sette ultimatum for å komme videre.

Ikke når det er snakk om noens beste venn som man har hatt i flere år. Det er totalt urimelig å kreve at man må avslutte et sånt vennskap bare for at du skal få slippe å være sjalu. Makan til egoisme

[Gjest Bianca26]

Jeg vil selvfølgelig ta hensyn til henne så langt det er mulig. Men det kan ikke gå på bekostning av meg og mine behov.

Ok så du må ta hensyn til henne så langt det er mulig, men hun må ta hensyn til deg uansett om det er mulig eller umulig. Høres ut som det er kjempefarlig at hennes behov går utover dine behov, men dine behov kan gjerne gå på bekostning av hennes

[Steinar40]

Jeg mener ikke at man skal la andre gå foran en selv i ett og alt, men i det store og det hele så tar man like mye hensyn til sin partner som man gjør til seg selv. Det gjør i allefall jeg. Om det er vanlig eller ikke får så være, og om det er typisk kvinnfolk eller hva slags pjatt du nå kommer til å komme med. Å kunne ofre seg for partneren og fire på krava er viktig for meg.

Ofre seg syns jeg høres helt feil ut. Vise hensyn, ja - men ofre seg, nei.

[Steinar40]

Ikke når det er snakk om noens beste venn som man har hatt i flere år. Det er totalt urimelig å kreve at man må avslutte et sånt vennskap bare for at du skal få slippe å være sjalu. Makan til egoisme

Må bare si at hvis ei dame jeg var interessert i, hadde en mann som sin beste venn, da hadde det antagelig vært nok i seg til at jeg heller fant på noe mer fornuftig i livet mitt.

[Steinar40]

Ok så du må ta hensyn til henne så langt det er mulig, men hun må ta hensyn til deg uansett om det er mulig eller umulig. Høres ut som det er kjempefarlig at hennes behov går utover dine behov, men dine behov kan gjerne gå på bekostning av hennes

Nei, det betyr bare at man må ha kompatible behov. Slik at ingen må ofre seg.

[Gjest ??]

Må bare si at hvis ei dame jeg var interessert i, hadde en mann som sin beste venn, da hadde det antagelig vært nok i seg til at jeg heller fant på noe mer fornuftig i livet mitt.

Huff så trist at noen ikke klarer å se forskjell på en god venn og en elsker...

[Gjest livslangt]

Nei, det betyr bare at man må ha kompatible behov. Slik at ingen må ofre seg.

Du finner ingen par hvor begge to er 100 % like på alt, men du finner mange par som har inngått kompromisser på både dette og hint. I bunnen ligger ofte en forståelse av felles etikk, livssyn og moral, men utenfor det kan man godt ha venner av forskjellig kjønn, ha forskjellige hobbyer, like forskjellig musikk og ikke ha samme smak når det gjelder lesestoff.

Gjennom et langt samliv så vil begge ha "ofret" noe, det er umulig å ha kompatible behov på alle områder. Det er når det kun er den ene som må ofre, gjerne for at den andre skal føle seg trygg på et område vedkommende egentlig ikke trenger å føle seg utrygg på men der vedkommende ikke ønsker å akseptere at det er sånn - det er da det blir skjevt og skaper problemer i det lange løp.

[Gjest Eurodice]

Nei, det betyr bare at man må ha kompatible behov. Slik at ingen må ofre seg.

Jeg har ikke orket/giddet å finlese alt, så det er mulig at noen har stilt dette spørsmålet før. Du Steinar, om du mot formodning skulle treffe en dame som du blir glad i og ønsker et forhold med, er du i det hele tatt innstilt på å kunne oppgi en interesse/hobby, en vane eller hva det måtte være, hvis damen var imot det? Eller er det bare hun som skal justere seg etter hva du ønsker?

[Steinar40]

Huff så trist at noen ikke klarer å se forskjell på en god venn og en elsker...

Ingen (andre) klarer å se forskjell på det. Hvis du leser hva enkelte skriver her på KG så kan dette forholdet også endre seg med tiden.

[Steinar40]

Du finner ingen par hvor begge to er 100 % like på alt, men du finner mange par som har inngått kompromisser på både dette og hint. I bunnen ligger ofte en forståelse av felles etikk, livssyn og moral, men utenfor det kan man godt ha venner av forskjellig kjønn, ha forskjellige hobbyer, like forskjellig musikk og ikke ha samme smak når det gjelder lesestoff.

Gjennom et langt samliv så vil begge ha "ofret" noe, det er umulig å ha kompatible behov på alle områder. Det er når det kun er den ene som må ofre, gjerne for at den andre skal føle seg trygg på et område vedkommende egentlig ikke trenger å føle seg utrygg på men der vedkommende ikke ønsker å akseptere at det er sånn - det er da det blir skjevt og skaper problemer i det lange løp.

Egentlig tror jeg det blir problemer uansett hvis en eller begge føler at man må ofre seg. Da er skjevheten for stor og det vil skape problemer i det lange løp som du skriver.

[Steinar40]

Jeg har ikke orket/giddet å finlese alt, så det er mulig at noen har stilt dette spørsmålet før. Du Steinar, om du mot formodning skulle treffe en dame som du blir glad i og ønsker et forhold med, er du i det hele tatt innstilt på å kunne oppgi en interesse/hobby, en vane eller hva det måtte være, hvis damen var imot det? Eller er det bare hun som skal justere seg etter hva du ønsker?

Det kommer helt an på hva det er og hvor viktig det er. Men jeg er selvfølgelig innstilt på å tilpasse meg - noe begge parter må gjøre.